5.1 Krav til vannforsyning og drikkevannskvalitet

Krav til vannforsyning og drikkevann er regulert gjennom Drikkevannsforskriften. Denne forskriften har som formål å sikre forsyning av vann i tilstrekkelig mengde og kvalitet til ulike bruksformål. I forskriften er det angitt detaljerte og spesifikke krav til drikkevannskvalitet.

Kvaliteten på drikkevann som leveres forbruker, må tilfredsstille kravene i Drikkevannsforskriften for at vannverk skal kunne godkjennes. Det lokale Mattilsynet er godkjenningsmyndighet og tilsynsmyndighet, og Mattilsynet har godkjent kommunale vannverk og større private anlegg i samsvar med forskriften. Kommuneoverlegen i kommunen har tilsynsoppgaver i forhold til Kommunehelseloven, og er en viktig høringsinstans når vannverk skal godkjennes.

Det foreligger også et krav fra Mattilsynet om at nedslagsfeltene til de ulike drikkevannskildene skal klausuleres for å sikre mot aktiviteter og tiltak som øker risikoen for innsig av forurensninger.

Det er ellers viktig å presisere at Drikkevannsforskriftens krav til vannkvalitet og vannverkseiers ansvar i forhold til dette, gjelder fullt ut for alle vannforsyningssystem uavhengig av om vannverket er godkjenningspliktig eller ikke. Eneste unntaket er egen vannforsyning til en enkelt husholdning hvor kvalitetskravene gjelder som veiledende norm.

Vannressursloven har bestemmelser om grunnvann, og grunnvannverk over en viss størrelse er konsesjonspliktig. Bestemmelsene i Vannressursloven kan få betydning i forbindelse med bruk av eventuelle nye grunnvannskilder, men vil generelt få mindre betydning for vannforsyningen i Namsos.

5.2 Utslippstillatelser

Krav til rensetiltak og utslippssted for avløpsvann er fastlagt i egne utslippstillatelser for hvert utslipp. Utslippstillatelsene er gitt av Statsforvalteren i Trøndelag kap. 14 anlegg, mens Namsos kommune har gitt utslippstillatelser til mindre anlegg iht. forurensningsforskriften.

Tidligere ble det stilt krav om mekanisk rensing av utslipp til sjøresipientene, og biologisk eller biologisk-kjemisk rensing av utslipp til ferskvann/innlandsresipientene. Generelt er det stilt krav om at utslipp skal skje på dypt vann. Statsforvalteren har skjerpet inn kravene med å stille krav til sekundærrensing av utslipp fra avløpsanlegg til normalt og følsomt område som omfattes av kap. 14 i forurensningsforskriften. Utslipp til mindre følsomt område skal også som hovedregel gjennomgå sekundærrensning, men der åpnes for unntak i visse tilfeller.

Fra 01.07.2004 gjelder ”Forskrift om begrensning av forurensning” (Forurensingsforskriften). Kommunen er nå forurensningsmyndighet for utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp mindre enn 2000 Pe til ferskvann og elvemunninger, og mindre enn 10000 Pe til sjø. For større utslipp enn dette er Statsforvalteren forurensningsmyndighet. Dette innebærer at Statsforvalteren er forurensningsmyndighet for utslipp fra Namsos sentrum og Spillum som omfatter utslippene fra Tiendeholmen renseanlegg og Guldholmstrand renseanlegg. Kommunen er forurensningsmyndighet for alle øvrige utslipp i Namsos.

Rensekrav for større utslipp til sjø

Utslippet fra Tiendeholmen renseanlegg, som er større enn 10.000 pe kreves det i utgangpunktet såkalt sekundærrensing. Namsos kommune fikk etter søknad redusert rensekravet til primærrensing. Grunnlaget for søknaden var bl.a. resultatet fra resipientundersøkelsen som ble gjennomført i 2006-2007. 

Namsos kommune bygde om renseanlegget i 2012. Det er gjennomført oppgraderinger i ettertid, senest i 2022.

Rensekrav for mindre utslipp til vassdrag og elvemunning

For utslipp mindre enn 2.000 pe fra tettbebyggelser til områder med normal følsomhet kreves det i ihht. forskriften en reduksjon på minst 90 % av fosformengden i avløpsvannet. Dette kravet gjelder for utslipp fra Klinga og Fallet renseanlegg.

Krav til påslipp

Kapittel 15 i Avløpsforskriften har egne bestemmelser som gjelder påslipp av avløpsvann til offentlig avløpsnett fra virksomheter og utslipp, herunder påslipp av oljeholdig, fotokjemikalieholdig og amalgamholdig avløpsvann, samt påslipp av oppmalt matavfall fra virksomhet og husholdning. Namsos kommune har vedtatt ny forskrift om påslipp av olje- og fettholdig industrielt avløpsvann til kommunalt renseanlegg for å sikre at olje og fett og industrielt avløpsvann fjernes ved kilden.

Påslipp av oppmalt matavfall

Er forbudt fra 01.01.07 så lenge ikke kommunen i forskrift gjør unntak fra forbudet. Namsos kommune har ikke innført slik forskrift. 

5.3 Tilknytningspunkt

Tilknytningsplikt til offentlig vannledning og offentlig avløpsledning følger direkte av Kap. 27 i Plan- og bygningsloven. Disse bestemmelsene har vært gyldige siden 31.05.74, og er fulgt opp i Namsos.

5.4 Utbygging og overtakelse av private ledningsanlegg

I forhold til regelverket om kommunale vann- og kloakkgebyrer har ikke kommunen anledning til å foreta utbygging av private ledningsanlegg og la kostnadene inngå i gebyrgrunnlaget. Dersom kommunen skal bekoste private ledningsanlegg, må dette derfor skje over det ordinære kommunebudsjettet.

Ledninger som overtas av kommunen skal fortrinnsvis ligge på offentlig grunn og være tilgjengelig for utbedring uten alt for omfattende og kostbare terrenginngrep. For alle ledninger som ligger på privat grunn skal det foreligge tinglyst erklæring fra alle rettighetshavere om at kommunen har adgang til å foreta reparasjoner på ledning. Overtakelse av ledning omfatter også kummer og brannhydranter.

I forbindelse med utbygging av private boligfelt inngås utbyggingsavtale mellom utbygger og Namsos kommune som regulerer ansvar og hvilken infrastruktur kommunen skal ta over når prosjektet er ferdig.

5.5 Økonomiske rammer

I forslag til HPØP for perioden 2022 – 2025 er det forutsatt 100 % selvfinansiering innen kapitlene vannforsyning og avløp.  dvs. at gebyrene må nyttes til hhv vannforsyning og avløp. 

5.5.1 Vannforsyning

I 2022 er det budsjettert med kr 12.203’ i kapitalkostnader (kalk. avskrivninger og kalk. rentekostnader) og kr 13.435’ i drifts- og vedlikeholdsutgiftene på vannforsynings-anlegg. I forslag til økonomiplan er investeringsrammen til vannforsyning på kr 6,0 mill. pr. år.  

Gebyrinntekter fra vannforsyning er budsjettert med kr 25.638’ i 2022, og gir dermed 100 % dekning i forhold til de samlede utgiftene til kommunal vannforsyning.

5.5.2 Avløp

I 2022 er det budsjettert med kr 10.800’ i kapitalkostnader (kalk. avskrivninger og kalk. rentekostnader) og kr 20.326’ i drifts- og vedlikeholdsutgiftene på avløpsanlegg. I forslag til økonomiplan er investeringsrammen på kr 7 mill. pr. år for avløp.

Gebyrinntekter fra avløp var budsjettert med kr 31.127’ i 2022, og gir dermed 100 % dekning i forhold til de samlede utgiftene til kommunale avløpstjenester.

5.5.3 Sammenligning med andre kommuner

Tabellen nedenfor viser vanngebyret for en bolig på 120 m² som har kommunal vannforsyning. Sammenligningen er med kommuner i gamle Nord-Trøndelag, i tillegg landet uten Oslo og Kostragruppe 8. 

Namsos kommune ligger litt høyere sammenlignet med utvalgte kommuner i Trøndelag. Store investeringer over tid gir et relativt høyt vanngebyr.  

Vann - Gebyr bolig 120 m² ekskl. mva.

Namsos kommune ligger også høyere i avløpsgebyr pr. bolig tilknyttet avløpsanlegg sammenlignet med de utvalgte by-kommunene i Nord-Trøndelag. Pga. forholdsvis spredt bebyggelse har Namsos kommune mange renseanlegg og slamavskillere som skal driftes og følges opp til enhver tid. Over tid er det investert i renseanlegg/renseteknologi for å innfri økte krav til utslipp, i tillegg øker driftskostnadene til drift av anleggene.

Det er fortsatt mange boligeiere som har egne slamavskillere, ca. 1.900 stk. Det gir et mindre antall abonnenter å fordele de øvrige kostnadene på som er tilknyttet kommunalt avløpsnett.

Avløp - Gebyr bolig 120  m² ekskl. mva.

5.6 Organisering av vann- og avløpsvirksomheten

Den kommunale vannforsyningen i Namsos kommune er en forholdsvis stor driftsmessig og økonomisk virksomhet. Namsos kommune har en tradisjonell kommunal organisering av sin forvaltning, drift og vedlikehold av VA-anleggene, hvor oppgavene ivaretas av egne ansatte. På grunn av kommunens og VA-virksomhetens størrelse har det vært grunnlag for å holde tilstrekkelig spesialiseringsgrad i organisasjonen til at denne organisasjonsmåten fungerer tilfredsstillende.

Utbygging av vannbehandlingsanlegg, avløpsrenseanlegg, trykkøkningsanlegg, høydebasseng og målekummer har økt kravene til drift og vedlikehold, men dette er dels kompensert med parallell utbygging av automatisk driftsstyring og -kontroll. Virksomheten er imidlertid ikke større enn at den er sårbar på bemanningssiden, og det forventes generelt problemer med rekrutteringen av fagfolk i VA-bransjen i årene som kommer. Tendensen antas derfor å gå i retning av større enheter.

Utbygging av kommunale vannforsyningsanlegg styres og ivaretas av kommunalteknikk. Kommunen kontraherer entreprenører for de fleste utbyggingsoppgavene, men driver i tillegg noe anleggsvirksomhet med egne ansatte. Planlegging/prosjek­te­ring/byggeledelse av tekniske anlegg dekkes delvis gjennom egne ansatte, men også gjennom kjøp av rådgivningstjenester. Rådgivnings- og entreprenørtjenester engasjeres etter behov, og i samsvar med lov og forskrift om offentlige anskaffelser.

5.6.1 Tilgjengelige ressurser

Med omtrent samme aktivitetsnivå og utbyggingstakt som i dag disponerer Namsos kommune ikke over tilstrekkelig personell til å utføre planlagte oppgaver med egne ansatte. Det foretas derfor betydelig innleie av personell og kjøp av tjenester og entrepriser. 

Med den utbyggingstakten som det legges opp til i økonomiplanen (4,0 mill kr./år til vannforsyning og 5,0 mill kr./år til avløp) vil aktivitetsnivået øke. Som en følge av dette vil det oppstå behov for ytterligere økte ressurser for å planlegge, styre og følge opp anlegg under utbygging, og senere for økt omfang av drift og vedlikehold. I tillegg vurderes å være behov for økt kapasitet for overordnet planlegging på VA-siden.

5.6.2 Kompetanse

Ansatte som arbeider innen vannforsyning og avløp, har generelt god kompetanse i forhold til de oppgaver som skal gjennomføres. De ansatte har ulik utdannelses- og erfaringsbakgrunn, og til sammen har de nødvendig bredde og spesialkompetanse på aktuelle fagområder. Ved behov tilbys ansatte kompetansehevende tiltak i form av korte kurs, konferanser og studiereiser. Det har i det siste vært noe vanskelig å rekruttere fagpersonell med riktig ingeniørkompetanse.