Hovedplan vann og avløp 2023-2030

  1. 1 Innledning
    1. 1.1 Kommunens planstrategi
    2. 1.2 Planprosess og planbehandling
  2. 2 Hovedutfordringer og status
    1. 2.1 Generelt
    2. 2.2 Større prosjekter vannforsyning/avløp utført siden forrige hovedplan
    3. 2.3 Tilstand i vannforekomstene i Namsos kommune
      1. 2.3.1 Vannforekomster som ikke har oppnådd miljømålene pr 19.01.2022
      2. 2.3.2 Tilstand i sjø
  3. 3 Levering av tjenester til kommunens innbyggere
    1. 3.1 Generelt
    2. 3.2 Organisering og funksjonsfordeling
      1. 3.2.1 Vann
      2. 3.2.2 Avløp
      3. 3.2.3 Beredskap
      4. 3.2.4 FDV, driftskontroll, internkontroll og rapportering
      5. 3.2.5 Tilskudd og bistand til private anlegg
      6. 3.2.6 Standard abonnementsvilkår for vann og avløp
  4. 4 Sentrale mål for kommunen
    1. 4.1 Målsetning
    2. 4.2 Kort om miljømål etter vannforskriften
    3. 4.3 Nok vann med god kvalitet
    4. 4.4 Sikker bortledning av avløpsvann
    5. 4.5 Dekningsgrad og tilknytningspunkt
  5. 5 Rammebetingelser
    1. 5.1 Krav til vannforsyning og drikkevannskvalitet
    2. 5.2 Utslippstillatelser
    3. 5.3 Tilknytningspunkt
    4. 5.4 Utbygging og overtakelse av private ledningsanlegg
    5. 5.5 Økonomiske rammer
      1. 5.5.1 Vannforsyning
      2. 5.5.2 Avløp
      3. 5.5.3 Sammenligning med andre kommuner
    6. 5.6 Organisering av vann- og avløpsvirksomheten
      1. 5.6.1 Tilgjengelige ressurser
      2. 5.6.2 Kompetanse
  6. 6 Problemstillinger og vegvalg
    1. 6.1 Redusere lekkasjer på vannledninger
    2. 6.2 Øke forsyningssikkerheten for drikkevann
      1. 6.2.1 Forebyggende tiltak
    3. 6.3 Oppfylle rensekrav og andre ytelseskrav til avløpsanleggene
      1. 6.3.1 Renseanlegg
      2. 6.3.2 Direkteutslipp
      3. 6.3.3 Overløp
      4. 6.3.4 Forurensings- og tilsynsmuligheet
      5. 6.3.5 Redusere ukontrollerte utslipp av avløpsvann
    4. 6.4 Behov for avløpsanlegg i nye områder
    5. 6.5 Ta vare på anleggskapitalen
    6. 6.6 Håndheving av tilknytningsplikten
    7. 6.7 Stikkledninger og private anlegg
    8. 6.8 Nye behov på grunn av klimaendringer
  7. 7 Behov for utbygging og andre tiltak
    1. 7.1 Generelt
    2. 7.2 Vannforsyningsanlegg
    3. 7.3 Avløpsanlegg
    4. 7.4 Hovedstrategier og prioritering
      1. 7.4.1 Samtidig utbygging av vann og avløp
      2. 7.4.2 Utbygging i tilknytning til veganlegg og kabelanlegg
      3. 7.4.3 Rehabilitering av anlegg
      4. 7.4.4 Forholdet til nye abonnenter
  8. 8 Forslag til handlingsplan
    1. 8.1 Forutsetninger
    2. 8.2 Forslag til investeringsprogram vannforsyning
    3. 8.3 Forslag til investringsprogram avløp
    4. 8.4 Drift og vedlikehold
    5. 8.5 Rammebetingelser for nye abonnenter
      1. 8.5.1 Håndheving av tilknytningsplikten
      2. 8.5.2 Grensesnitt mellom kommunal ledning og privat stikkledning
      3. 8.5.3 Kostnadsdekning private stikkledninger
      4. 8.5.4 Tilskudd til private VA-anlegg
    6. 8.6 Overvåking av vannressursene
    7. 8.7 Økonomiske konsekvenser
  9. 9 Referanser

6 Problemstillinger og vegvalg

6.1 Redusere lekkasjer på vannledninger

Fra Tavlåa vannbehandlingsanlegg leveres ca. 2.000’ m3 behandlet vann pr. år. Basert på registreringer av målt forbruk hos enkelte abonnenter og stipulert/antatt forbruk hos øvrige abonnenter kan det reelle forbruket anslås til ca. 1,6 mill. m3/år. Resten ca. 0,4 mill. m3/år (ca. 20 %) er svinn, for det meste lekkasjer. Tidligere var lekkasjene enda større, men tiltak i de senere år har gitt noe reduksjon i lekkasjevannmengdene.

I perioder med spesielt høyt vannforbruk har Tavlåa vannverk tilstrekkelig kapasitet til å forsyne alle abonnentene, selv om omfanget av lekkasjene er på dagens nivå. Ved større vannbehov hos enkelte abonnenter, og eventuell ytterligere utvidelser av forsyningsområdet, kan dette endre seg.

Ut fra en økonomisk vurdering er det likevel viktig å redusere lekkasjene, og et hvert tiltak vil ha betydelig effekt i forhold til forsyningssikkerheten i tillegg til at det gir reduserte driftskostnader og utsetter/reduserer behovet for utvidelser ved vannbehandlingsanlegget selv om forsyningsområdet utvides

6.2 Øke forsyningssikkerheten for drikkevann

6.2.1 Forebyggende tiltak

Med forsyningssikkerhet menes både forsyningskapasitet (nok vann) og vannkvalitet (godt vann).

Brudd på enkelte av overføringsledningene kan føre til at mange abonnenter får svikt i vannforsyningen og at det må iverksettes driftsmessig uheldige tiltak.

Overføringsledningene fra Spillum, over Namsen og gjennom Namsos sentrum til bla. Torskarfjell høydebasseng er også av stor betydning for leveringssikkerheten. Selve krysningene over Namsen er av nyere dato.

Lokalt har forsyningssituasjonen i enkelte områder vært utilfredsstillende pga. gjentatte brudd på de samme overføringsledningene eller i de samme områdene, men dette er for en stor del utbedret de siste årene. Det gjenstår noe utskifting av gamle PVC-rør og rehabilitering av gammelt ledningsnett i sentrumsområdet. Enkelte ende-ledninger med liten dimensjon gir for lavt trykk og delvis dårlig vannkvalitet, og utskifting er nødvendig.

Ved normal drift av vannverket vil en ha trykk i alle vannledninger. Ved brudd eller styrttapping, f.eks. ved utløsning av sprinkleranlegg kan det oppstå undertrykk i deler vannettet med fare for innsuging av forurenset vann.

Registreringer og vurderinger av vannforbruket indikerer noe høyt tap som lekkasjevann, og situasjonen bør overvåkes og kontrolleres med lekkasjeundersøkelser spesielt på gamle deler av ledningsnettet.

For å øke forsyningssikkerheten er utbedring og eventuell utskifting av viktige overføringsledninger et aktuelt tiltak. I tillegg vil nye høydebasseng i utkantene av forsyningsområdet og i områder som har forsyning direkte fra trykkøkningsanlegg, øke sikkerheten både ved ledningsbrudd og ved driftsstans i trykkøkningsanlegg som betjener disse områdene.

6.3 Oppfylle rensekrav og andre ytelseskrav til avløpsanleggene

6.3.1 Renseanlegg

To renseanlegg for Namsos tettsted skal oppfylle kravet om primærrensing slik det er definert i forurensningsforskriften. Dette gjelder Tiendeholmen og Gullholmstrand.  Statsforvalteren har gjennomført tilsyn med avløpsanleggene og rapporterte at kommunen ikke overholdt rensekravet i 2020/2021.

Klinga renseanlegg har utslipp til område med normal følsomhet, og der kreves det i ihht. forurensningsforskriften en reduksjon på minst 90 % av fosformengden i avløpsvannet. Renseanlegget tilfredsstiller ikke dette rensekravet, men fjerner en stor andel løst organisk stoff. Anlegget har i perioder stor tilrenning av fremmedvann som virker forstyrrende på renseprosessen. Det er derfor behov for separering av overvann fra spillvannet og et overløp foran renseanlegget. Samtidig bør det undersøkes om det er behov for oppdimensjonering og/eller utskifting av teknisk utstyr i anlegget.  Det skal vurderes om det kan være lønnsomt å overføre avløpsvannet videre til PS Spillum og videre til Tiendeholmen RA.

Bangsund renseanlegg er ombygd til silanlegg, mens utslippstillatelsen er basert på mekanisk-kjemisk rensing. Namsos kommune som forurensningsmyndighet må ta stilling til rensekravet og eventuelt søke om tillatelse til silanlegg i samsvar med forurensningsforskriften. Anlegget vil da tilfredsstille rensekravet for sil med lysåpning på maks 1 mm for utslipp til mindre følsomt område. Det er likevel aktuelt å foreta utvidelse av overbygget og heving av taket for å få bedre plass til containere for ristgods. Videre bør ventilasjonsanlegget bygges om.

Fallet RA, Namdalseid kom i drift i 1990. Dimensjonerende belastning og tillatt tilkobling er 800 Pe. Fra renseanlegget går utløpet fra filtergrøfta til Østerelva, som ikke har tilstrekkelig resipientkapasitet.

Anlegget har mekanisk/kjemisk prosess med sandfiltergrøft som siste rensetrinn(biologisk). Mekanisk del består av slamavskilling (forsedimentering), kjemisk del av flokkuleringstanker og etter-sedimentering.

Anlegget har store utfordringer driftsmessig. Ny renseløsning må planlegges for hele sentrumsområdet på Namdalseid inkl . Sjøåsen. Ekstern bistand søkes for å legge en ny plan for hele avløpsområdet i 2023/2024.

Oppfylling av foreslåtte/vedtatte miljømål for vannressursene, jf. kap. 3.1, kan medføre behov for nye tiltak på avløpsanlegg i grendesentra med utslipp til sjø med spesielle brukerinteresser. Eventuell endring i utslippskrav for anlegg hvor kommunen er forurensningsmyndighet, må vurderes i forhold til definerte miljømål.

6.3.2 Direkteutslipp

Det skjer fortsatt 2 utslipp uten rensing fra delområder i Namsos tettsted. Dette utgjør spillvann fra ca. 105 Pe som slippes ut i sjøen med lite tilfredsstillende rensing (som regel slamavskiller av eldre type) og på liten dybde. Utslippene må saneres og kloakken overføres til Tiendeholmen renseanlegg.

Dette gjelder følgende områder:

  • Strandvegen (enkeltutslipp med egne slamavskillere fra 20 boliger)
  • Klippenvegen

6.3.3 Overløp

I Forurensingsforskriften er det krav om at driftstiden for utslipp fra overløp skal beregnes eller registreres. Dette gjelder fra 31.12.08 for avløp i Namsos sentrum rensedistrikt (§ 14-anlegg). I rapporten fra Fylkesmannens tilsyn, er det påpekt at det er satt krav om montering av nødvendig utstyr for å redusere forsøpling og forurensning fra overløp, samt registrering eller beregning av driftstid på overløp. Utslippstillatelsen stiller krav om at utslipp av urenset kloakk via overløp maksimalt skal være 2 % av tilført mengde på årsbasis, og det må gjennomføres tiltak slik at kloakksøppel ikke slippes ut via overløp og at overløpsmengder blir registrert/beregnet. 

Som en følge av klimaendringene (mer nedbør, snøsmelting og høyere havnivå), øker potensialet for fremmedvann i spillvannsnettet, noe som igjen fører til økt behov for overløp inntil en får avdekt og utbedret innlekkingsproblematikken.

I overensstemmelse med Statsforvalterens krav skal følgende utføres for å få kontroll/oversikt over overløpsmengdene:

  • Etablere mengdemåling på overløp i samlekum utenfor Tiendeholmen RA
  • Få måling på overløp inne på selve renseanlegget hvor overløp kan finne sted
    • overløp etter innløps pumpekum
    • overløp etter trapperist (grovrensing)
  • Få kontroll med overløpsmålingene i pumpestasjoner og regnvannsoverløp:
    • registrere korrekt antall overløp og tilhørende korrekt akkumulert tid
    • beregne antall pe tilført, og beregne mengde ut fra det
    • utjevne for delvis-/fullt overløp
  • Beregne fullstendig mengde overløp, som igjen kan brukes i forurensningsregnskapet, dvs. beregning av rensegrad.

Gjennomføring av tiltak på nødoverløpene i pumpestasjoner er fullført.

6.3.4 Forurensings- og tilsynsmuligheet

Kommunalteknikk er i dag forurensningsmyndighet for utslipp mindre enn 2000 Pe til ferskvann og elvemunninger og for mindre enn 10.000 Pe til sjøen. Denne myndigheten er basert på delegasjon fra kommunestyret via utvalg Plan og Kommunedirektør. Denne myndigheten omfatter også tilsyn og kontroll med kommunale anlegg, og dette kan virke uheldig siden samme etat både er eier/driftsansvarlig og tilsynsmyndighet for slike anlegg. Statsforvalteren har signalisert endringer i utslippskrav og organisering av tilsyn for kap.13- og 14 anlegg. Det er foreløpig ikke gitt noe informasjon om hva som kommer og når, men det er forventet at det blir strengere rensekrav for anleggene og at Statsforvalteren trolig også blir tilsynsmyndighet for kap. 13 anlegg.

6.3.5 Redusere ukontrollerte utslipp av avløpsvann

Undersøkelser og analyser av vannressursene i kommunen viser generelt gode forhold i sjøen. Det er påvist lokale områder, spesielt i bekker, som er påvirket av organisk stoff og/eller næringssalter. Årsakene til dette kan være sammensatt, men deler av forurensningene skyldes utslipp av boligkloakk. Dette indikerer at det er behov for tiltak som reduserer tilførselen av kloakk til enkelte av resipientene i kommunen. I første omgang vil dette innebære å ruste opp avløpsanleggene slik at avløpsvannet kommer fram til renseanlegg og riktig resipient og ikke lekker ukontrollert ut i svake resipienter via feil på ledningsnettet og via overløp.

Innlekking av fremmedvann i avløpsledningene medfører store driftsproblemer og økte driftskostnader i pumpestasjoner og renseanlegg samtidig som forurenset avløpsvann slippes ukontrollert ut i lokale resipienter. Problemet er spesielt stort i sentrum rensedistrikt og på Bangsund, men også Klinga renseanlegg får tilført store mengder fremmedvann.

Det er fortsatt mange feilkoblinger i fellessystemet og det bør utarbeides en plan for å få kontroll med dette slik at tiltak kan gjennomføres.

6.4 Behov for avløpsanlegg i nye områder

Tiltak for fjerne direkteutslipp fra 105 Pe i sentrumsområdet er nevnt i kap. 6.3.2. Ut over dette er det i hovedsak bare utslipp fra spredt bebyggelse som ikke er tilknyttet kommunalt anlegg. Med få unntak medfører disse utslippene i dag små ulemper, og det er ikke nødvendig med spesielt kommunalt engasjement for å prioritere tiltak i disse områdene.

Det kan likevel bli aktuelt med kommunal utbygging av avløpsanlegg i forbindelse med fortetting i noen områder. Dette gjelder bl.a. følgende områder:

  • Ramsvika-Åkervika hvor fortetting av helårsboliger kan utløse behov for fellesanlegg som også kan gi avløpsløsning til eksisterende fritidsboliger. Det bør gjennomføres resipientundersøkelser for å bestemme utslippssted og rensekrav.
  • Barstad/Sævik rensedistrikt med bygging av pumpestasjon ved Sævikelva og pumpeledning opp til Spillumshøgda for overføring av spillvann fra dagens utslipp i Sævikelva. Dette vil da omfatte ny avløpsløsning for ca 25 eiendommer som i dag har private slamavskillere og separate utslipp.
  • Fosslandsosen hvor en rekke private enkeltutslipp fra ca 200 Pe inkl. skolen kan samles med et avskjærende ledningsanlegg med pumpestasjon og utslipp i sjø etter behandling i mekanisk renseanlegg/slamavskiller.
  • Øvre del av Bangdalen hvor flere private enkeltutslipp går til Søråa som igjen renner ut i Bogna.
  • Område nord for Vikatunnelen inkl. Gullvikbråten skianlegg og barnehage.
  • Vemundvikkorsen – Sørenget (samling til ett utslipp).
  • Skomsvoll - overordnet avløpsplanlegging i forbindelse med utbygging av to nye boligområder med tanke på å få en helhetlig løsning i forhold til eksisterende kommunalt anlegg på stedet.
  • Namdalseid/Sjøåsen

6.5 Ta vare på anleggskapitalen

Over mange år er det investert store beløp i anlegg for vannforsyning og avløp. Gjenanskaffelseskostnaden for ledninger pumpestasjoner/trykkøkingsanlegg, vannbehandlingsanlegg og høydebasseng, kloakkrenseanlegg og overløp er meget høy. Bare for ledningsanlegget som totalt utgjør 370 km med vannledninger og 304 km med avløps-/overvannsledninger. Dette antas å ha en verdi på minst 670 mill. kr. I tillegg kommer andre installasjoner med antatt kostnad på minst 200 mill. kr.

Dersom det regnes med en levetid på gjennomsnittlig 100 år for ledninger og 25 år for andre installasjoner blir nødvendig investering for å ta vare på denne anleggskapitalen totalt ca 15 mill kr./år, fordelt på 7 mill kr./år til ledningsanlegg og 8 mill kr./år for andre installasjoner. Dette inkluderer da også investeringer til rehabilitering og utbedring av feil og mangler.

Tavlåa vannbehandlingsanlegg og Tiendeholmen renseanlegg er begge utbygd og oppgradert i de senere år. Det skal bygges ny forbehandling på TRA i 2022. I Tavlåa skal vannbehandlingsanlegget bygges ut med ny inntaksløsning, oppgradering av eksisterende anlegg, legging nytt tak osv. i 2022.

Både Fallet RA (Namdalseid), Bangsund RA og Gullholmstrand RA må oppgraderes for å øke rensegraden ved anleggene. Dette omfatter først og fremt tiltak for å tilfredsstille primærrensekravet, men noe går også på generell fornyelse.

I denne planperioden bør derfor utskifting og rehabilitering av ledningsanlegg, feilsøking på eksisterende og forholdsvis nye separatanlegg, med tanke på å få redusert innlekkingen av fremmedvann og utbedring av kloakkrenseanlegg, gis høy prioritet. 

6.6 Håndheving av tilknytningsplikten

Eiendom som ligger i nærheten av offentlig vann og/eller kloakkledning kan pålegges å knytte seg til dette anlegget og betale tilknytnings- og årsgebyrer i samsvar med kommunens forskrift og regulativ.

Ved etablering og utbygging av kommunalt vannverk og/eller avløpsanlegg i et område har det vært vanlig at forsyningsområdet/dekningsområdet for vannverket/avløpsanlegget er vist på kart. Det er da forutsatt at eiendommer som ligger innenfor den definerte sonen skal ha tilknytningsplikt. Ved tilknytning skal det betales tilknytnings- og årsgebyr i samsvar med kommunens forskrift/regulativ.

Utbygging av kommunal vannforsyning til nye området med spredt bosetting og lav befolkningstetthet vil normalt gi høye kostnader pr. ny abonnent. I slike tilfeller er det viktig at det er flest mulig abonnenter å fordele kostnadene på, og det blir viktig å håndheve tilknytningsplikten strengt. Utbygging til nye områder kan også delfinansieres ved anleggsbidrag fra oppsitterne i området.

6.7 Stikkledninger og private anlegg

I forbindelse med utbygging av vannforsynings- og avløpsanlegg i nye områder og ved større rehabiliteringsarbeider, er det som regel samtidig behov for legging av nye stikkledninger inn til mange av de eiendommene som utbyggingen omfatter. Kommunen kan helt eller delvis stå for utbyggingen også av stikkledningene mot en avtalt kostnadsdekning. Arbeidet med stikkledningene kan da gå inn i entreprisen på linje med de kommunale delene av anlegget. Alternativt kan eksterne entreprenører utføre disse arbeidene.

En kommunal utbygging kan også berøre områder med private fellesanlegg som eies av et andelslag eller på annen måte i fellesskap av oppsitterne i området. Det vil da ofte bli spørsmål om kommunal overtakelse av hele eller deler av dette fellesanlegget. Det bør i slike tilfeller defineres et grensesnitt mellom kommunal ledning og privat stikkledning. Vannledning som dekker minst 3 abonnenter skal være kommunal og gis minste dimensjon 50 mm, og at kommunal grenledning ikke føres nærmere enn 20 m fra husvegg til eiendom som skal tilknyttes. Rekkehus og boligblokk regnes som 1 abonnent/eiendom i dette tilfellet. (gjennomgående hovedledning kan føres nærmere).

Det kan også oppstå spørsmål om utbedring av lekkasje og feilkobling på privat stikkledning. Slike feil kan oppdages i forbindelse med lekkasjesøking, kontrollvirksomhet og/eller arbeider på kommunal ledning, eller registreres på annen måte. Ledningseier bør da pålegges å utbedre feilen omgående, med varsel om tilleggsgebyr dersom dette ikke blir utført innen en rimelig frist.

Forvaltning og drift av vannforsynings- og avløpsanlegg påfører anleggseier et betydelig ansvar å levere sikker vannforsyning med god vannkvalitet og etterleve bestemmelser i utslippstillatelser og regelverk. Dette er en stor oppgave for små private fellesvannverk og avløpsanlegg som delvis drives på dugnad, og det kan forventes at enkelte vannverk og avløpsanlegg vil søke om kommunal overtakelse. Kommunen bør ha en avklart holdning til hvordan slike søknader skal vurderes og håndteres. 

6.8 Nye behov på grunn av klimaendringer

I følge NVE viser målinger at årsnedbøren har økt med 5 % over fastlands-Norge i perioden 1979-2008 sammenlignet med perioden 1961-1990. Vinternedbøren har imidlertid økt med hele 17 % pga høyere vintertemperatur. Det er videre forventet en økning i avrenningen i Trøndelag på 20-30 % fram mot år 2050, og det er forventet flere lokale regnflommer. Dersom denne utviklingen fortsetter, vil dette ha betydning for dimensjonering av nye avløpsanlegg, og ikke minst for kapasiteten på eksisterende anlegg. Dette vil også forverres ved framtidig økning i havnivået.

For Namsos vil dette bl.a. gjelde for de større overvannsledningene i Vika, Østre byområde og Hestmarka, hvor ledningene ligger med lite fall over lange strekninger. Disse ledningene tar også inn mindre lokale vassdrag/bekker som har fått økt tilrenning pga. utbygging med større andel asfalterte flater. Kapasiteten på eksisterende anlegg kan økes ved å legge nye ledninger med større dimensjon, eller eventuelt og som en sikrere løsning, å bygge om til åpne kanaler og vannveier.

NVE har utarbeidet flomsonekart for Namsos med egne kart for sentrumsområdet og Høknes. Kartene viser at det er betydelig risiko for kjelleroversvømmelser i de laveste områdene spesielt ved 200-års flom. Et første tiltak kan være å utarbeide flomanalyser for de bekkene og små vassdragene som i dag går i lukket ledning gjennom de utbygde områdene og identifisere flaskehalser som bør utbedres

Konkret foreslås at det utarbeides flomanalyser, risikovurderinger og tiltaksplaner for bekkene som er lagt i kulvert over Østre Byområde (Steinsbekken og Lokstallbekken). Tiltaksplanene kan omfatte både åpning av bekkelukkinger, fordrøyningsmagasiner, lokal overvannshåndtering, grønne tak mv. og bør munne ut i foreløpige forslag om hvilke tiltak som er nødvendig og kostnadseffektive for å redusere risiko for kjelleroversvømmelser og andre skader.

Lengre og kraftigere nedbørperioder, spesielt sammenfallende med snøsmelting, viser seg også å føre til høyere belastning på spillvannsnettet.  Derfor må arbeidet med utbedring av feilkoblinger ha høy prioritet i planperioden.