Hovedplan vann og avløp 2023-2030

  1. 1 Innledning
    1. 1.1 Kommunens planstrategi
    2. 1.2 Planprosess og planbehandling
  2. 2 Hovedutfordringer og status
    1. 2.1 Generelt
    2. 2.2 Større prosjekter vannforsyning/avløp utført siden forrige hovedplan
    3. 2.3 Tilstand i vannforekomstene i Namsos kommune
      1. 2.3.1 Vannforekomster som ikke har oppnådd miljømålene pr 19.01.2022
      2. 2.3.2 Tilstand i sjø
  3. 3 Levering av tjenester til kommunens innbyggere
    1. 3.1 Generelt
    2. 3.2 Organisering og funksjonsfordeling
      1. 3.2.1 Vann
      2. 3.2.2 Avløp
      3. 3.2.3 Beredskap
      4. 3.2.4 FDV, driftskontroll, internkontroll og rapportering
      5. 3.2.5 Tilskudd og bistand til private anlegg
      6. 3.2.6 Standard abonnementsvilkår for vann og avløp
  4. 4 Sentrale mål for kommunen
    1. 4.1 Målsetning
    2. 4.2 Kort om miljømål etter vannforskriften
    3. 4.3 Nok vann med god kvalitet
    4. 4.4 Sikker bortledning av avløpsvann
    5. 4.5 Dekningsgrad og tilknytningspunkt
  5. 5 Rammebetingelser
    1. 5.1 Krav til vannforsyning og drikkevannskvalitet
    2. 5.2 Utslippstillatelser
    3. 5.3 Tilknytningspunkt
    4. 5.4 Utbygging og overtakelse av private ledningsanlegg
    5. 5.5 Økonomiske rammer
      1. 5.5.1 Vannforsyning
      2. 5.5.2 Avløp
      3. 5.5.3 Sammenligning med andre kommuner
    6. 5.6 Organisering av vann- og avløpsvirksomheten
      1. 5.6.1 Tilgjengelige ressurser
      2. 5.6.2 Kompetanse
  6. 6 Problemstillinger og vegvalg
    1. 6.1 Redusere lekkasjer på vannledninger
    2. 6.2 Øke forsyningssikkerheten for drikkevann
      1. 6.2.1 Forebyggende tiltak
    3. 6.3 Oppfylle rensekrav og andre ytelseskrav til avløpsanleggene
      1. 6.3.1 Renseanlegg
      2. 6.3.2 Direkteutslipp
      3. 6.3.3 Overløp
      4. 6.3.4 Forurensings- og tilsynsmuligheet
      5. 6.3.5 Redusere ukontrollerte utslipp av avløpsvann
    4. 6.4 Behov for avløpsanlegg i nye områder
    5. 6.5 Ta vare på anleggskapitalen
    6. 6.6 Håndheving av tilknytningsplikten
    7. 6.7 Stikkledninger og private anlegg
    8. 6.8 Nye behov på grunn av klimaendringer
  7. 7 Behov for utbygging og andre tiltak
    1. 7.1 Generelt
    2. 7.2 Vannforsyningsanlegg
    3. 7.3 Avløpsanlegg
    4. 7.4 Hovedstrategier og prioritering
      1. 7.4.1 Samtidig utbygging av vann og avløp
      2. 7.4.2 Utbygging i tilknytning til veganlegg og kabelanlegg
      3. 7.4.3 Rehabilitering av anlegg
      4. 7.4.4 Forholdet til nye abonnenter
  8. 8 Forslag til handlingsplan
    1. 8.1 Forutsetninger
    2. 8.2 Forslag til investeringsprogram vannforsyning
    3. 8.3 Forslag til investringsprogram avløp
    4. 8.4 Drift og vedlikehold
    5. 8.5 Rammebetingelser for nye abonnenter
      1. 8.5.1 Håndheving av tilknytningsplikten
      2. 8.5.2 Grensesnitt mellom kommunal ledning og privat stikkledning
      3. 8.5.3 Kostnadsdekning private stikkledninger
      4. 8.5.4 Tilskudd til private VA-anlegg
    6. 8.6 Overvåking av vannressursene
    7. 8.7 Økonomiske konsekvenser
  9. 9 Referanser

2 Hovedutfordringer og status

2.1 Generelt

Namsos kommune har en godt utbygd infrastruktur innen både vannforsyning og avløp. De kommunale anleggene dekker sentrum og grendesentra både i Namsos, Namdalseid og Statland samt på Jøa, Salsnes og Lund. Anleggene er utbygd over mange år, og enkelte er av en slik alder at både teknisk tilstand og funksjonsevne ikke er tilfredsstillende i forhold til dagens krav. Deler av innsatsen framover vil derfor være knyttet til utskiftinger, utbedringer og rehabilitering av eksisterende anlegg både innen vannforsyning og avløp.

Namsos kommune har også ansvaret for å følge opp tilstanden på vannforekomstene i kommunen. Dette er et arbeide som er omfattende, da det er et stort geografisk område. Arbeidet er organisert gjennom Trøndelag fylkeskommune i Trøndelag vannregion. Namsos kommune er en del av Ytre Namsen vannområde, som dekker kommunene Namsos, Flatanger og mindre deler av Overhalla, Høylandet, Steinkjer, Snåsa og Grong. Arbeidet er organisert gjennom Namdal regionråd, med Namsos kommune som vertskommune for to vannområdekoordinatorer, som skal følge opp dette arbeidet.

2.2 Større prosjekter vannforsyning/avløp utført siden forrige hovedplan

2017

  • 8342: VA sanering Ivar Aasens veg etappe 2 + Mellomvegen.
  • 8248: Separering Kjell Hals veg + styrt boring overvann.
  • Ny pumpeledning avløp fra Korsen til Sentrum Namdalseid.

2018

  • 8233: Angelskjæret – Museet – Jernbanebro – Hestmarka,  ny vannledning.

2019

  • 8253: Tavlåa – Spillum etappe 1.
  • 8257: Ny vannledning Jøa.
  • 8255: Utskifting av vannledning Klinga – Bangsund.

2020

  • 8253: Etappe 2 Tavlåa – Spillum, Nytt ventilhus Tavlåa.
  • Ny vannledning Hov-Dun på Jøa 2019/2020.

2021

  • 8255 Ny vannledning Sjøåsen

2022

  • Oppgradering forbehandling Tiendeholmen RA
  • Oppstart sanering Lauvhammerfeltet, fortsetter i 2023

2.3 Tilstand i vannforekomstene i Namsos kommune

I Namsos kommune er det nå registrert 176 vannforekomster i Vann-Nett, hvorav 28 vannforekomster er i moderat eller dårligere tilstand. Det vil si at 84% av vannforekomstene i Namsos kommune er innenfor målene i den regionale vannforvaltningsplanen som sier at vannforekomstene skal ha en økologisk tilstand som er god eller svært god.

Det er likevel verdt å merke seg at tilstanden i de ulike vannforekomstene kan endre seg etter hvert som kunnskapsgrunnlaget økes. Mange vannforekomster som er klassifisert som svært god eller god har påvirkninger som kan føre til endring av tilstanden. Det er svært viktig at disse vannforekomstene også blir ivaretatt.

2.3.1 Vannforekomster som ikke har oppnådd miljømålene pr 19.01.2022

Vannforekomster som ikke har oppnådd miljømålene pr. 19.01.2022
Vannforekomst ID Vannforekomstnavn Vannkategori Økologisk Tilstand
0341010900-2-C Røyklibotnet Kystvann Moderat
0341011001-C Nordsundet Kystvann Moderat
138-11-R Oksdøla nedre Elv Moderat
138-28-R Bogna midtre Elv Moderat
138-54-R Oksdøla øvre Elv Moderat
138-56-R Almenningsbekken Elv Moderat
138-71-R Hølbekken Elv Moderat
138-84-R Fjalbotnet - Bangsundbotnet bekkefelt Elv Moderat
138-87-R Katthølbekken Elv Moderat
139-248-R Dølaelva nedre Elv Moderat
139-300-R Selneselva  Elv Moderat
139-301-R Selneselva nedre Elv Moderat
140-101-R Sagelva Elv Moderat
140-23-R Toddumsbekken Elv Moderat
140-31-R Alteelva Elv Moderat
140-33-R Hestskardelva Elv Moderat
140-80-R Litjelva Elv Moderat
140-96-R Kanalen Elv Moderat
138-27-R Bogna Elv Dårlig
139-224-R Kvernbekken Elv Dårlig
139-250-R Barstadelva Elv Dårlig
140-98-R Haugabekken Elv Dårlig
139-252-R Kleppabekken Elv Svært dårlig
140-27-R Breistrandbekken Elv Svært dårlig
140-30-R Gullvikbekken Elv Svært dårlig

Prioritering

  • Kleppabekken
  • Gullvikbekken

Naturlige påvirkninger

  • Urban utvikling:
    • Punktutslipp fra renseanlegg
    • Punktutslipp fra søppelfyllinger
    • Diffus avrenning fra byer/tettsteder
    • Diffus avrenning fra spredt bebyggelse
    • Fysisk endring grunnet bekkelukking, kanalisering, bunnforhold og strandsone – annet
    • Dammer, barrierer og sluser for vannkraftproduksjon
  • Jordbruk
    • Diffus avrenning fra landbruk
    • Fysisk endring grunnet bekkelukking, kanalisering, bunnforhold, strandsone – annet
  • Fiskeri og akvakultur
    • Punktutslipp fra akvakultur
    • Diffus avrenning og utslipp fra fiskeoppdrett
    • Vannuttak eller overføring for fiskeoppdrett
    • Dammer, barrierer og sluser for annet
    • Hydrologiske endringer grunnet vannkraft
    • Utnyttelse eller fjerning av dyr og planter

Det foretas følgende rutinepregede vannkvalitetsundersøkelser:

  • Større drikkevannskilder prøvetas jevnlig av det lokale Mattilsynet.
  • Hvert 4. år foretas rutinemessig resipientundersøkelse.

2.3.2 Tilstand i sjø

Det er gjennomført ny Resipientundersøkelse i Namsos havn og Namsenfjorden i 2021. Konklusjonene fra resipientundersøkelsen viser at miljøforholdene i resipienten fortsatt er gode med god vannutskifting og lite akkumulering av organisk materiale og forurensning fra utslippet.

Både analysene av bunndyr og andre parametere i sedimentet gir resultater som reflekterer utvikling over tid og viser forbedrede forhold i resipienten sammenlignet med undersøkelsen i 2016.

Oppsummert viser resultatene at resipienten med dagens belastning har kapasitet til å håndtere primærrensingen ved Tiendeholmen og resipienten kan fortsatt karakteriseres som «mindre følsomt område».

Den siste tilstandsvurderingen av resipientene på Bangsund og Vemundvik var i 2015. Det er ikke gjennomført undersøkelser øvrige steder de senere årene. Dette må vurderes som mulige tiltak i den nye hovedplan vann og avløp