2.1 Generelt
Namsos kommune har en godt utbygd infrastruktur innen både vannforsyning og avløp. De kommunale anleggene dekker sentrum og grendesentra både i Namsos, Namdalseid og Statland samt på Jøa, Salsnes og Lund. Anleggene er utbygd over mange år, og enkelte er av en slik alder at både teknisk tilstand og funksjonsevne ikke er tilfredsstillende i forhold til dagens krav. Deler av innsatsen framover vil derfor være knyttet til utskiftinger, utbedringer og rehabilitering av eksisterende anlegg både innen vannforsyning og avløp.
Namsos kommune har også ansvaret for å følge opp tilstanden på vannforekomstene i kommunen. Dette er et arbeide som er omfattende, da det er et stort geografisk område. Arbeidet er organisert gjennom Trøndelag fylkeskommune i Trøndelag vannregion. Namsos kommune er en del av Ytre Namsen vannområde, som dekker kommunene Namsos, Flatanger og mindre deler av Overhalla, Høylandet, Steinkjer, Snåsa og Grong. Arbeidet er organisert gjennom Namdal regionråd, med Namsos kommune som vertskommune for to vannområdekoordinatorer, som skal følge opp dette arbeidet.
2.3 Tilstand i vannforekomstene i Namsos kommune
I Namsos kommune er det nå registrert 176 vannforekomster i Vann-Nett, hvorav 28 vannforekomster er i moderat eller dårligere tilstand. Det vil si at 84% av vannforekomstene i Namsos kommune er innenfor målene i den regionale vannforvaltningsplanen som sier at vannforekomstene skal ha en økologisk tilstand som er god eller svært god.
Det er likevel verdt å merke seg at tilstanden i de ulike vannforekomstene kan endre seg etter hvert som kunnskapsgrunnlaget økes. Mange vannforekomster som er klassifisert som svært god eller god har påvirkninger som kan føre til endring av tilstanden. Det er svært viktig at disse vannforekomstene også blir ivaretatt.
2.3.1 Vannforekomster som ikke har oppnådd miljømålene pr 19.01.2022
Prioritering
- Kleppabekken
- Gullvikbekken
Naturlige påvirkninger
- Urban utvikling:
- Punktutslipp fra renseanlegg
- Punktutslipp fra søppelfyllinger
- Diffus avrenning fra byer/tettsteder
- Diffus avrenning fra spredt bebyggelse
- Fysisk endring grunnet bekkelukking, kanalisering, bunnforhold og strandsone – annet
- Dammer, barrierer og sluser for vannkraftproduksjon
- Jordbruk
- Diffus avrenning fra landbruk
- Fysisk endring grunnet bekkelukking, kanalisering, bunnforhold, strandsone – annet
- Fiskeri og akvakultur
- Punktutslipp fra akvakultur
- Diffus avrenning og utslipp fra fiskeoppdrett
- Vannuttak eller overføring for fiskeoppdrett
- Dammer, barrierer og sluser for annet
- Hydrologiske endringer grunnet vannkraft
- Utnyttelse eller fjerning av dyr og planter
Det foretas følgende rutinepregede vannkvalitetsundersøkelser:
- Større drikkevannskilder prøvetas jevnlig av det lokale Mattilsynet.
- Hvert 4. år foretas rutinemessig resipientundersøkelse.
2.3.2 Tilstand i sjø
Det er gjennomført ny Resipientundersøkelse i Namsos havn og Namsenfjorden i 2021. Konklusjonene fra resipientundersøkelsen viser at miljøforholdene i resipienten fortsatt er gode med god vannutskifting og lite akkumulering av organisk materiale og forurensning fra utslippet.
Både analysene av bunndyr og andre parametere i sedimentet gir resultater som reflekterer utvikling over tid og viser forbedrede forhold i resipienten sammenlignet med undersøkelsen i 2016.
Oppsummert viser resultatene at resipienten med dagens belastning har kapasitet til å håndtere primærrensingen ved Tiendeholmen og resipienten kan fortsatt karakteriseres som «mindre følsomt område».
Den siste tilstandsvurderingen av resipientene på Bangsund og Vemundvik var i 2015. Det er ikke gjennomført undersøkelser øvrige steder de senere årene. Dette må vurderes som mulige tiltak i den nye hovedplan vann og avløp