7.1 Generelt
Undersøkelser og analyser av vannressursene i kommunen viser generelt gode forhold i sjøen, men enkelte vassdrag er påvirket av organisk stoff og/eller næringssalter. Årsakene til dette kan være sammensatt, men deler av forurensningene skyldes utslipp av boligkloakk. I tillegg er det perioder påvist høye bakterietall i ferskvannsresipienter nedstrøms overløp og nødutslipp. Det er behov for oppfølging av tidligere undersøkelser av vannressursene med nye prøvetakinger og analyser.
Namsos kommune har en godt utbygd infrastruktur innen vannforsyning og avløp. De kommunale anleggene dekker sentrum og alle grendesentra. Anleggene er imidlertid utbygd over mange år, og enkelte er av en slik alder at både teknisk tilstand og funksjonsevne er for dårlig. Mye av innsatsen framover vil derfor være knyttet til utskiftinger, utbedringer og rehabilitering av eksisterende anlegg.
7.2 Vannforsyningsanlegg
Enkelte innbyggere har fortsatt for dårlig vannkvalitet, og det kan være aktuelt å gjøre tiltak for å skaffe vann med vannkvalitet i samsvar med Drikkevannsforskriften til disse. Dette gjelder først og fremst eiendommer som ikke er tilknyttet de kommunale anleggene Tavlåa vannverk og Otterøy vannverk, samt de største private vannverkene. Utbygging av overføringsledninger til nye områder med spredt bebyggelse og lav befolkningstetthet kan derfor være aktuelt. Det er også utfordringer med tilstrekkelig vann fra de kommunale vannbehandlingsanleggene både på Namdalseid og Jøa i perioder. Kapasitetsøkning eller byggingen av overføringsledninger fra eks. Bangsund til Sjøåsen og fra Elvalandet/Vikan til Jøa vil bli prioritert i den nye planen. Det samme gjelder overføring fra Elvalandet/Vikan til Otterøy.
For å øke forsyningssikkerheten ved ledningsbrudd er det aktuelt å bygge høydebasseng flere steder i utkantene av forsyningsområdet. Nytt høydebasseng på Namdalseid er under planlegging.
Utbygging av vannforsyning til nye områder vil aktualisere spørsmålet om håndheving av tilknytningsplikten etter Plan- og bygningsloven.
Tavlåa vannverk har ingen reservekilde. Det er utredet og vurdert tidligere. Konklusjonen er at det er betydelig investeringer som må gjennomføres. Namsos kommune prioriterer heller å ha en god beredskap når det oppstår akutte situasjoner og bruker nødvannforsyning iht krav som ligger i Drikkevannsforskriften.
7.3 Avløpsanlegg
Rensegraden ved Tiendeholmen renseanlegg er dårligere enn utslippskravet i enkelte perioder. Dette skyldes bl.a. stor tilførsel av fremmedvann og høy konsentrasjon forurensning i avløpet fra enkelte industribedrifter og andre virksomheter. Håndheving av den nye kommunale påslippsforskriften med inngåelse av påslippsavtaler, og fortsatt arbeid med rehabilitering av ledningsanlegg, er derfor viktige tiltak.
Oppgradering av Guldholmstrand renseanlegg for å tilfredsstille nye rensekrav (primærrensing), samt sanering av urenset direkteutslipp ved sentrum er spesielt viktige tiltak. Utbygging av kommunalt avløpsanlegg i Strandvegen er et viktig tiltak for å redusere utslipp av urenset kloakk til sjøen.
Det er i hovedsak bare utslipp fra spredt bebyggelse som ikke er tilknyttet kommunalt anlegg. Så vidt en kjenner til medfører disse utslippene med få unntak i dag små ulemper, og det er ikke nødvendig med spesielt kommunalt engasjement for å prioritere tiltak i disse områdene.
Utbygging av kommunalt avløpsanlegg for Barstad-Sævik, Fosslandsosen, Skomsvoll, Sørenget/Alhussan/Vemundvik, Øvre Bangdalen og Ramsvikskogen-Ramsvika-Åkervika kan likevel være aktuelt.
Den nye forurensingsforskriften innebærer en del endringer av rensekrav for avløpsvann. Avløpsvannet fra Klinga slippes ut i Dølelva. Dette er et lite utslipp (ca. 200 pe), og det forventes ikke at dette utslippet vil ha skadelig påvirkning på resipienten selv om rensekravet reduseres til bare fosforfjerning slik Forurensingsforskriften åpner for. Et viktig tiltak vil være å fjerne fremmedvann på anlegget gjennom en kombinasjon av tiltak på ledningsnettet og overløp foran anlegget. Tiltakene bør også omfatte oppgradering/utskifting av teknisk utstyr. Alternativt bør overføring til Tiendeholmen renseanlegg vurderes.
Bygningsmessig utvidelse og oppgradering av Bangsund renseanlegg, samt forlengelse av utslippsledningen der bør prioriteres.
Rensekravene kan endres (reduseres) der Forurensingsforskriften gir anledning til dette, og der det ellers ikke forventes at dette medfører skadelig påvirkning på resipienten. Dette gjelder først og fremst Bangsund renseanlegg som allerede er ombygd, men uten at tillatelsen er endret. Det kan evt. også gjelde for Klinga renseanlegg.
7.4.1 Samtidig utbygging av vann og avløp
Der det er behov for utbygging av vann eller avløpsledning, enten dette gjelder nye ledninger eller rehabilitering av eksisterende anlegg, bør det samtidig vurderes om det er aktuelt å legge andre ledninger i samme grøftetrase. Det legges derfor opp til samtidig utbygging av både vann- og avløpsledninger i samme område/strekning selv om en av ledningene er i en slik stand at behovet for utskifting først opptrer om noen år. Slik samtidig utbygging er særlig aktuelt ved kloakkutbygging i følgende områder:
- Bangsund
- Strandvegen
- Abel Meyers gate
- Wessels gate – Fredriksbergsgate
- Geilin
- Lauvhammerfeltet.
7.4.2 Utbygging i tilknytning til veganlegg og kabelanlegg
I forbindelse med gjennomføring av veganlegg vil det oppstå spørsmål om ledningsanlegget i tilknytning til vegen samtidig skal rehabiliteres eller legges om.
Vanlig praksis er at kostnadene til nødvendig omlegging av vannledning som følge av veganlegget, dekkes av vegeier. Slik utbygging av vann- og avløpsanlegg i tilknytning til veganlegg fører til omprioritering innenfor vedtatt ramme.
Som for veganlegg vil det ved bygging av kabelanlegg oppstå spørsmål om ledningsanlegget i området samtidig skal rehabiliteres eller legges om.
7.4.3 Rehabilitering av anlegg
Behovet for rehabilitering av vannforsynings- og avløpsanlegg er dokumentert gjennom flere delutredninger/rammeplaner og viser et stort investeringsbehov til utskifting og rehabilitering. Rehabilitering av anlegg er også foreslått prioritert i neste planperiode, men størstedelen av tiltakene må likevel gjennomføres på lengre sikt. Utbyggingsavtaler
Ved utbygging til nye områder, og spesielt hvor utbyggingen aktualiseres gjennom realisering av nye utbyggingsområder, bør ansvars- og kostnadsfordelingen mellom kommunen og utbygger, avklares gjennom utbyggingsavtaler.
7.4.4 Forholdet til nye abonnenter
Ved utbygging av ledningsanlegg til nye områder er det viktig at flest mulig av eiendommene som naturlig kan knyttes til de nye anleggene virkelig blir tilknyttet kommunens anlegg og blir vanlige abonnenter. Kommunen bør derfor håndheve tilknytningsplikten samtidig som det foretas nødvendig tilrettelegging for utbygging av private ledninger. Som minimum bør kommunen bidra med rådgivning og planlegging for å sikre gode og kostnadseffektive løsninger.