Oversikt over folkehelsa i Namsos kommune

  1. 1 Innledning
    1. 1.1 Hvordan lese dokumentet?
    2. 1.2 Bruk av kilder
  2. 2 Befolkningssammensetning
    1. 2.1 Sammensetning og endring
    2. 2.2 Innvandringssituasjon
    3. 2.3 Aldrende befolkning
  3. 3 Oppvekst og levekårsforhold
    1. 3.1 Arbeid
      1. 3.1.1 Sysselsetting
      2. 3.1.2 Pendling
      3. 3.1.3 Arbeidsledighet
    2. 3.2 Utdanning
      1. 3.2.1 Utdanningsnivået i befolkningen i Namsos
      2. 3.2.2 Gjennomføring av videregående opplæring
    3. 3.3 Inntekt
      1. 3.3.1 Lavinntekt
        1. 3.3.1.1 Vedvarende lavinntekt
      2. 3.3.2 Barnefattigdom
      3. 3.3.3 Behov for stønad
      4. 3.3.4 Utsatte brukergrupper
      5. 3.3.5 Økte levekostnader
    4. 3.4 Boligforhold
      1. 3.4.1 Kommunale boliger
      2. 3.4.2 Eneforsørgere
      3. 3.4.3 Personer som bor alene
    5. 3.5 Barnehage
    6. 3.6 Skole
  4. 4 Fysisk, kjemisk, biologisk og sosialt miljø
    1. 4.1 Fysisk og kjemisk miljø
    2. 4.2 Biologisk miljø
      1. 4.2.1 Vernet areal
    3. 4.3 Sosialt miljø
      1. 4.3.1 Nærmiljø
        1. 4.3.1.1 Ungdom
      2. 4.3.2 Sosiale relasjoner
        1. 4.3.2.1 Ensomhet
        2. 4.3.2.2 Barndom
        3. 4.3.2.3 Fysisk og psykisk vold
      3. 4.3.3 Samfunnsdeltakelse
        1. 4.3.3.1 Voksne
          1. 4.3.3.1.1 Idrett
          2. 4.3.3.1.2 Kultur
        2. 4.3.3.2 Ungdom
          1. 4.3.3.2.1 Idrett
          2. 4.3.3.2.2 Kultur
      4. 4.3.4 Regelbrudd og trakassering
        1. 4.3.4.1 Regelbrudd
        2. 4.3.4.2 Mobbing
        3. 4.3.4.3 Trakassering
  5. 5 Skader og ulykker
    1. 5.1 Skader og ulykker
  6. 6 Levevaner
    1. 6.1 Fysisk aktivitet og stillesitting
      1. 6.1.1 Fysisk aktivitet
        1. 6.1.1.1 Ungdom
      2. 6.1.2 Stillesitting
    2. 6.2 Kosthold
    3. 6.3 Bruk av alkohol
    4. 6.4 Bruk av tobakk
      1. 6.4.1 Ungdom
    5. 6.5 Bruk av narkotika
    6. 6.6 Søvn
  7. 7 Helsetilstand
    1. 7.1 Forventet levealder og dødsårsaker
      1. 7.1.1 Tidlig død
        1. 7.1.1.1 Menn
        2. 7.1.1.2 Kvinner
    2. 7.2 Selvopplevd helse, langvarig begrensende sykdom og livskvalitet
      1. 7.2.1 Selvopplevd helse
      2. 7.2.2 Langvarig begrensende sykdom
      3. 7.2.3 Livskvalitet
    3. 7.3 Fysisk helse
      1. 7.3.1 Hjerte- og karsykdommer
        1. 7.3.1.1 Risikofaktorer
      2. 7.3.2 Høyt blodtrykk
      3. 7.3.3 Høyt kolesterol
      4. 7.3.4 Muskel- og skjelettsmerter
      5. 7.3.5 Kreft
    4. 7.4 Psyisk helse
      1. 7.4.1 Angst og depresjon
        1. 7.4.1.1 Ungdom
    5. 7.5 Demens
    6. 7.6 Fedme, overvekt og undervekt
    7. 7.7 Bruk av helsetjenester
      1. 7.7.1 Fastlegedekning
      2. 7.7.2 Heldøgns pleie og omsorg
    8. 7.8 Bruk av legemidler
  8. 8 Referanser
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

5 Skader og ulykker

I dette kapitlet belyses i hvor stor grad skader og ulykker medfører tidlig død, død før fylte 75 år, i Namsos kommune. Statistikken er fordelt på kjønn.

5.1 Skader og ulykker

FHI sin oversikt over årsaker til tidlig død viser at 42,6 menn per 100 000 dør som følge av voldsomme dødsfall (ulykker og selvmord) i Namsos (FHI, 2022f). Landsgjennomsnittet er på 39,7. Det er betydelig færre kvinner enn menn som dør i voldsomme dødsfall i Namsos, 15,5 per 100 000. Dette er 0,6 lavere enn landsgjennomsnittet.

Andelen menn som dør tidlig i ulykker er 26,6 per 100 000 i Namsos og 23,0 nasjonalt. Når det gjelder selvmord er andelen litt lavere i Namsos enn nasjonalt med 14,5 per 100 000.

Det er betydelig færre kvinner som dør tidlig som følge av ulykker i Namsos sammenlignet med landsgjennomsnittet. I Namsos er antallet 5,5 per 100 000, mens landsgjennomsnittet er 8,4.

Dersom antallet dødsfall for en sykdomsgruppe er under en viss grense, skjules tallene for å ivareta personvernhensyn. På grunn av dette er data på selvmord blant kvinner i Namsos anonymisert.

Betydning for folkehelsa

Ulykker som fører til personskade, er en stor utfordring for folkehelsen (Trøndelag i tall, e). Personskader som følge av ulykker er nesten i samme størrelsesorden som kreft, målt i tapte leveår. Dødeligheten av ulykker øker med alderen og er særlig høy for eldre over 80 år (FHI, 2022g). En rekke studier finner høyere forekomst av posttraumatiske stressreaksjoner, forlenget sorg, depresjon, angst og selvmordstanker og/eller -forsøk hos etterlatte etter selvmord (FHI, 2022h). Tilsvarende psykiske og fysiske plager er også observert ho etterlatte ved annen brå død.

Forrige kapittel Neste kapittel