Oversikt over folkehelsa i Namsos kommune

  1. 1 Innledning
    1. 1.1 Hvordan lese dokumentet?
    2. 1.2 Bruk av kilder
  2. 2 Befolkningssammensetning
    1. 2.1 Sammensetning og endring
    2. 2.2 Innvandringssituasjon
    3. 2.3 Aldrende befolkning
  3. 3 Oppvekst og levekårsforhold
    1. 3.1 Arbeid
      1. 3.1.1 Sysselsetting
      2. 3.1.2 Pendling
      3. 3.1.3 Arbeidsledighet
    2. 3.2 Utdanning
      1. 3.2.1 Utdanningsnivået i befolkningen i Namsos
      2. 3.2.2 Gjennomføring av videregående opplæring
    3. 3.3 Inntekt
      1. 3.3.1 Lavinntekt
        1. 3.3.1.1 Vedvarende lavinntekt
      2. 3.3.2 Barnefattigdom
      3. 3.3.3 Behov for stønad
      4. 3.3.4 Utsatte brukergrupper
      5. 3.3.5 Økte levekostnader
    4. 3.4 Boligforhold
      1. 3.4.1 Kommunale boliger
      2. 3.4.2 Eneforsørgere
      3. 3.4.3 Personer som bor alene
    5. 3.5 Barnehage
    6. 3.6 Skole
  4. 4 Fysisk, kjemisk, biologisk og sosialt miljø
    1. 4.1 Fysisk og kjemisk miljø
    2. 4.2 Biologisk miljø
      1. 4.2.1 Vernet areal
    3. 4.3 Sosialt miljø
      1. 4.3.1 Nærmiljø
        1. 4.3.1.1 Ungdom
      2. 4.3.2 Sosiale relasjoner
        1. 4.3.2.1 Ensomhet
        2. 4.3.2.2 Barndom
        3. 4.3.2.3 Fysisk og psykisk vold
      3. 4.3.3 Samfunnsdeltakelse
        1. 4.3.3.1 Voksne
          1. 4.3.3.1.1 Idrett
          2. 4.3.3.1.2 Kultur
        2. 4.3.3.2 Ungdom
          1. 4.3.3.2.1 Idrett
          2. 4.3.3.2.2 Kultur
      4. 4.3.4 Regelbrudd og trakassering
        1. 4.3.4.1 Regelbrudd
        2. 4.3.4.2 Mobbing
        3. 4.3.4.3 Trakassering
  5. 5 Skader og ulykker
    1. 5.1 Skader og ulykker
  6. 6 Levevaner
    1. 6.1 Fysisk aktivitet og stillesitting
      1. 6.1.1 Fysisk aktivitet
        1. 6.1.1.1 Ungdom
      2. 6.1.2 Stillesitting
    2. 6.2 Kosthold
    3. 6.3 Bruk av alkohol
    4. 6.4 Bruk av tobakk
      1. 6.4.1 Ungdom
    5. 6.5 Bruk av narkotika
    6. 6.6 Søvn
  7. 7 Helsetilstand
    1. 7.1 Forventet levealder og dødsårsaker
      1. 7.1.1 Tidlig død
        1. 7.1.1.1 Menn
        2. 7.1.1.2 Kvinner
    2. 7.2 Selvopplevd helse, langvarig begrensende sykdom og livskvalitet
      1. 7.2.1 Selvopplevd helse
      2. 7.2.2 Langvarig begrensende sykdom
      3. 7.2.3 Livskvalitet
    3. 7.3 Fysisk helse
      1. 7.3.1 Hjerte- og karsykdommer
        1. 7.3.1.1 Risikofaktorer
      2. 7.3.2 Høyt blodtrykk
      3. 7.3.3 Høyt kolesterol
      4. 7.3.4 Muskel- og skjelettsmerter
      5. 7.3.5 Kreft
    4. 7.4 Psyisk helse
      1. 7.4.1 Angst og depresjon
        1. 7.4.1.1 Ungdom
    5. 7.5 Demens
    6. 7.6 Fedme, overvekt og undervekt
    7. 7.7 Bruk av helsetjenester
      1. 7.7.1 Fastlegedekning
      2. 7.7.2 Heldøgns pleie og omsorg
    8. 7.8 Bruk av legemidler
  8. 8 Referanser

6 Levevaner

Med levevaner menes atferd som har vist seg å ha innvirkning på et helseutfall. Dette kapitlet omhandler fysisk aktivitet og kosthold, bruk av alkohol, tobakk og narkotika, og avslutningsvis søvn.

6.1 Fysisk aktivitet og stillesitting

6.1.1 Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet er en kilde til overskudd, helse og trivsel og nødvendig for normal vekst og utvikling blant barn og unge (Trøndelag i tall, f). Fysisk aktivitet har også en positiv psykososial effekt.  

Ikoner av fysisk aktivitet, illustrasjon - Klikk for stort bilde

Voksne og eldre anbefales å være i fysisk aktivitet i minst 150 minutter med moderat intensitet eller 75 minutter med høy intensitet hver uke, eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet (Helsedirektoratet, 2022a). Voksne som tilbringer store deler av dagen i ro, 8–10 timer stillesitting, bør doble anbefalingene.

I HUNT4 oppga 21 prosent av menn og 23 prosent av kvinner i Namsos at de mosjonerer daglig. Dette er en økning på henholdsvis 9 og 7 prosent fra midten av 80-tallet når HUNT1 ble gjennomført.

6.1.1.1 Ungdom

Barn og unge anbefales å være moderat aktive i minst en time per dag.  

I Ungdata-undersøkelsen oppga 78 prosent av ungdomsskoleelever og 70 prosent av videregåendeelever i Namsos at de trener minst en gang i uka. For begge grupper er dette fem prosent under landsgjennomsnittet.  

Andelen ungdomsskoleelever og videregåendeelever som oppa at de trener tre eller flere ganger i uken var henholdsvis 58 prosent og 52 prosent. Dette er ni og seks prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I hovedsak trener ungdom på egenhånd, på treningsstudio og i et idrettslag.

6.1.2 Stillesitting

Grad av stillesitting, knyttet til jobb/studier og dagligliv/fritid (eksempelvis skjermbruk), kan benyttes som et mål på fysisk inaktivitet. Personer med et stillesittende arbeids- eller studieliv kan i ulik grad veie opp for dette med et tilstrekkelig aktivitetsnivå på fritiden.

I HUNT4 oppga 37 prosent av kvinner og 42 prosent av menn i Namsos at de sitter stille 8 timer eller mer hver dag. Dette er 5–6 prosent lavere enn gjennomsnittet i Trøndelag.  

50 prosent av ungdomsskoleelevene i kommunen bruker mer enn fire timer daglig foran en skjerm, utenom skoletid, ifølge Ungdata-undersøkelsen. Dette er tilsvarende landsgjennomsnittet.

Betydning for folkehelsa

  • Fysisk aktivitet fremmer helse og kan medvirke til å forebygge og behandle over 30 ulike sykdommer og tilstander (FHI, 2022i).
  • Fysisk aktivitet og redusert inaktivitet (stillesitting) kan redusere risikoen for flere sykdommer, for eksempel hjerte- og karsykdommer, hjerneslag og kreft.
  • Fysisk aktivitet har positiv effekt på mental helse og kognisjon (hukommelse), og forbedrer søvnen.
  • Mye stillesittende tid øker risikoen for tidlig død, og utvikling av hjerte- og karsykdommer og kreft.

6.2 Kosthold

Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter og fisk. Det anbefales å begrense mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

Fra HUNT3 til HUNT4 har det vært en økning i Namsos, både blant menn og kvinner, i andelen som sjeldent spiser frukt og grønnsaker. Det vi si tre ganger eller sjeldnere per uke. Resultatene fra HUNT4 viser at:

  • 37 prosent av menn og 26 prosent av kvinner spiser sjeldent grønnsaker.  
  • 59 prosent av menn og 43 prosent av kvinner spiser sjeldent frukt.  

Fra HUNT3 til HUNT4 har spesielt andelen som sjeldent spiser frukt økt. For både menn og kvinner utgjør økningen omtrent 20 prosent.  

Ungdata-undersøkelsen viser følgende om matvanene til ungdomsskoleelever i Namsos:  

  • De fleste, 60 prosent, spiser frokost før første time fem dager i uka. 20 prosent spiser frokost sjeldnere enn ukentlig.  
  • 73 prosent spiser matpakke eller lunsj på skolen fem dager i uka. 10 prosent spiser matpakke eller lunsj sjeldnere enn ukentlig.  
  • 18 prosent spiser grønnsaker, frukt eller bær i løpet av skoledagen fem dager i uka. Hele 47 prosent spiser det sjeldnere enn ukentlig.  

Betydning for folkehelsa

  • Et kosthold i tråd med Helsedirektoratets kostråd og anbefalinger kan redusere risikoen for utvikling av sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, tannråte, overvekt og type 2-diabetes (FHI, 2023e).
  • Sunne og regelmessige måltider er nødvendig for vekst og utvikling.
  • Kostholdet kan ha betydning for psykisk helse, og omvendt, psykisk helse kan påvirke kosthold og fysisk aktivitet.
  • Måltider utgjør et viktig samlingspunkt, som har betydning for trivsel, læring, sosial kompetanse og kulturell samhandling.

6.3 Bruk av alkohol

Under HUNT4 oppga 21 prosent av menn og 11,4 prosent av kvinner at de drikker alkohol to ganger i uka eller mer. For begge kjønn er dette to prosent mindre enn gjennomsnittet i Trøndelag.  

Andelen ungdom som svarte på Ungdata-undersøkelsen at de har vært beruset i løpet av det siste året, fordeler seg slikt på klassetrinn: 

  • 5 prosent i 8. trinn 
  • 6 prosent i 9. trinn 
  • 30 prosent i 10.trinn 
  • 55 prosent i Vg1 
  • 63 prosent i Vg2 
  • 80 prosent i Vg3 

Fra 2017 til 2021 har det vært en nedgang på to prosent i andelen ungdomsskoleelever som oppgir å ha vært beruset på alkohol i løpet av det siste året. 

For spørsmålene i Ungdata-undersøkelsen om alkohol, hvor der et mulig å sammenligne med landsgjennomsnittet, viser resultatene at Namsos ikke skiller seg nevneverdig fra gjennomsnittet.

Betydning for folkehelsa

Bruk av alkohol er blant de viktigste risikofaktorene for død og tap av friske leveår i befolkningen (FHI, 2022j). Alkoholbruk øker risikoen for flere typer kreft, eksempelvis kreft i munn, lever, bryst og tykk- og endetarm. Høyere inntak av alkohol er klart forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdommer, særlig hjerneslag.

Alkoholbruk kan være en medvirkende faktor ved ulykker, vold og selvmordsatferd. En del tenåringer opplever ulike skader og problem i forbindelse med alkoholbruk, blant annet vold, selvskading og å bli utnyttet seksuelt. ​​​​​

 

6.4 Bruk av tobakk

Stumpet røyk, bilde - Klikk for stort bilde

Andelen som oppga at de røyker daglig i HUNT4 var for kvinner 8 prosent og menn 6 prosent. Siden midten av 80-tallet, når HUNT1 ble gjennomført, har det vært en nedgang i dagligrøykere på 24 prosent for kvinner og 33 prosent for menn.  

Vi har ikke oversikt over andelen daglige snusbrukere i Namsos, men vi kan anta at det er tilnærmet likt snittet i Trøndelag. Omtrent en av fem voksne trøndere snuser daglig.   

6.4.1 Ungdom

2 prosent av ungdomsskoleelever oppga i Ungdata-undersøkelsen at de røyker ukentlig eller daglig. I hovedsak er dette elever i 10 trinn, hvor 7 prosent av guttene og 1 prosent av jentene oppga ukentlig eller daglig røyking.

Andelen ungdomsskoleelever som oppga at de snuser ukentlig eller daglig er på 5 prosent. Dette gjelder i hovedsak elever i 10 trinn, hvor 16 prosent av guttene og 4 prosent av jentene oppga ukentlig eller daglig snusing.   

4 prosent av videregåendeelever oppga at de røyker ukentlig eller daglig. For snusbruk var andelen betydelig større, 15 prosent snuser ukentlig eller daglig. Det er flere gutter enn jenter som røyker og snuser.

Ungdomsskole- og videregåendeelever i Namsos skiller seg ikke ut fra landsgjennomsnittet på røyking og snusbruk.

Betydning for folkehelsa

Røyking er den største risikofaktoren for tapte leveår i befolkning (FHI, 2022k). Hvert femte dødsfall før 70 år skyldes røyking og halvparten av røykerne dør tidligere enn hvis de ikke hadde røykt. De som har røykt sigaretter siden tidlig i voksenlivet, men slutter når de er 30–50 år, vinner mellom 6 og 10 års levetid sammenlignet med de som fortsetter å røyke.

Flere sykdommer er knyttet til røyking. De viktigste er: hjerte- og karsykdommer, kreft og kroniske luftvegssykdommer (eksempelvis KOLS). Både røyking og snus er knyttet til fosterskader og dødfødsel, nikotinavhengighet, og skader på tannkjøtt og tenner.

6.5 Bruk av narkotika

Narkotika er ulovlige rusmidler. Undersøkelser om bruk av rusmidler viser at cannabis (hasj og marihuana) er det mest utbredte av de illegale stoffene i Norge. 

2 prosent av ungdomsskoleelever oppga i Ungdata-undersøkelsen å ha brukt hasj eller marihuana en eller flere ganger i løpet av det siste året. Dette er like stor andel som når undersøkelsen ble gjennomført i 2013 og 2017. Landsgjennomsnittet var i 2021 på 4 prosent.

6 prosent av videregåendeelever oppga å ha brukt hasj eller marihuana en eller flere ganger i løpet av det siste året. Landsgjennomsnittet var på 15 prosent. Tidstrenden for bruk av hasj eller marihuana fordelt på trinn, viser en nedgang fra 2015 til 2017, og at andelen i 2021 var tilsvarende den i 2017.

Betydning for folkehelsa

  • Helseskader og risiko varierer mellom de enkelte rusmidlene (FHI, 2022j). I tillegg har inntaksmåte, bruksmønster og individuell sårbarhet og brukskontekst betydning.
  • Trafikkskader som følge av kjøring i påvirket tilstand er det største helseproblemet knyttet til cannabis. Det er estimert at risikoen for en bilulykke omtrent dobles ved kjøring under påvirkning av cannabis.
  • Hyppig og langvarig narkotikabruk medfører økt risiko for både akutte og kroniske helseskader og problemer (FHI, 2018).
  • Narkotikabruk er også forbundet med sosiale skader, for eksempel marginalisering og konsekvenser av kriminalitet.

6.6 Søvn

Anbefalt søvnlengde for voksne (18-65 år) er 7-9 timer, og for eldre (>65 år) 7-8 timer.  

I HUNT4 oppga 61 prosent av menn og 59 prosent av kvinner i Namsos at de har en gjennomsnittlig søvnlengde som er i samsvar med anbefalingene.   

Omtrent 33 prosent av ungdom oppga i Ungdata-undersøkelsen at de har vært ganske mye eller veldig mye plaget med søvn siste uka. 37 prosent var lite plaget og resterende ikke plaget i det hele tatt.  

Betydning for folkehelsa

Søvnvansker er blant de vanligste helseplagene i befolkningen (FHI, 2023f). Hos ungdom er søvnvansker forbundet med økt risiko for psykiske vansker, overvekt, selvskading og dårlige skoleprestasjoner.

Hos voksne er henger søvnvansker tett sammen med økt forekomst av de aller fleste mentale lidelser i tillegg til flere fysiske lidelser/sykdommer. Søvnvansker er assosiert med redusert arbeidskapasitet, og doblet risiko for å bli sykemeldt og uføretrygdet.