Oversikt over folkehelsa i Namsos kommune
7 Helsetilstand
Helsetilstanden i befolkningen kan beskrives som konsekvensen av en rekke faktorer belyst i de øvrige fem kapitlene i dokumentet. God helse defineres her som høy livskvalitet, ikke bare fravær av sykdom eller lidelser. Kapitlet belyser forventet levealder, forekomst av ulike typer sykdommer og bruk av helsetjenester og legemidler.
7.1 Forventet levealder og dødsårsaker
Forventet levealder er en viktig pekepinn på hvordan det står til med folkehelsa i et land, en region eller en kommune.
Folkehelseprofilen for 2023 viser at forventet levealder er 80 år for menn og 83,8 år for kvinner. Dette er tilsvarende gjennomsnittet for landet.
Personer med høyere utdanning og inntekt har lavest dødelighet. Forskjellen i forventet levealder mellom den delen av befolkningen som har videregående eller høyere utdanning og den delen av befolkningen som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå er i Namsos på 4,2 år (FHI, 2023g). Altså er det forventet at de med høyest utdanning vil leve 4,2 år lenge enn de med kun grunnskoleutdanning i Namsos. For landet som helhet er forventningen 5,1 år.
7.1.1 Tidlig død
FHI fører statistikk over gitte sykdomsgrupper som fører til tidlig død, død før 75 års alder (FHI, 2022f). Her oppgis dødsfall i antall per 100 000 innbyggere per år. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt, altså gjennomsnitt for overlappende 10-årsperioder. Dersom antallet dødsfall for en sykdomsgruppe er under en viss grense, skjules tallene for å ivareta personvernhensyn. Eksempelvis er dødsfall for menn i Namsos kommune som følge av KOLS anonymisert.
De viktigste dødsårsakene i Norge er i dag hjerte- og karsykdommer og kreft. Dette gjenspeiles i statistikken for Namsos kommune.
7.1.1.1 Menn
Statistikken viser for 2021 at antall dødsfall for menn i Namsos kommune, i alderen 0–74 år, per 100 000 innbyggere, fordeler seg slik:
- Kreft: 140,2. Dette er betydelig høyere enn landsgjennomsnittet på 110,7 og siden 2016 har det vært en økning i Namsos på 17,2.
- Hjerte- og karsykdommer: 59,8. Dette er lavere enn landsgjennomsnittet på 64,1. Antallet i Namsos har vært relativt stabilt siden 2016.
- KOLS og lungekreft: 38,9. Dette er tilsvarende landsgjennomsnittet.
7.1.1.2 Kvinner
Statistikken viser for 2021 at antall dødsfall for kvinner i Namsos kommune, i alderen 0–74 år, per 100 000 innbyggere, fordeler seg slik:
- Kreft: 107,2. Landsgjennomsnittet er på 100,4.
- KOLS og lungekreft: 36,5. Dette er tilsvarende landsgjennomsnittet. Siden 2016 har det vært en økning på 6,8 i Namsos. Det har vært en nedgang i antallet som dør tidlig av KOLS og en økning i andelen som dør tidlig av lungekreft.
- Hjerte- og karsykdommer: 25,0. Landsgjennomsnittet er på 27,7. I Namsos har det vært en nedgang på 6,2 siden 2016.
- Forventet levealder har økt mer eller mindre kontinuerlig i Norge de siste 170 årene, bare avbrutt av verdenskriger og spanskesyken (FHI, 2021d). Dette fordi helseforholdene har bedret seg betydelig.
- Sosial ulikhet i folkehelse gjenspeiles i forskjellen i forventet levealder mellom de med og uten høyere utdanning.
- Kreft, hjerte- og karsykdommer og KOLS er de vanligste sykdommene som fører til tidlig død. Mange livsstilsfaktorer påvirker risikoen for disse sykdommene. Dette omtales mer i kapittel 7.3.
7.2 Selvopplevd helse, langvarig begrensende sykdom og livskvalitet
Selvopplevd helse, langvarig begrensende sykdom og livskvalitet er mye brukte mål på helse som også forutsier senere utvikling av sykelighet og dødelighet.
7.2.1 Selvopplevd helse
Under HUNT-undersøkelsene ble deltakerne stilt spørsmålet: Hvordan er helsa de nå? Svaralternativene var: dårlig, ikke helt god, god eller svært god. Dårlig helse er de som svarer dårlig eller ikke helt god.
I HUNT4 oppga 25 prosent av kvinnene og 22 prosent av mennene i Namsos dårlig selvopplevd helse. Fra HUNT1 til HUNT4 har det vært en nedgang på 3 prosent for kvinner og 6 prosent for menn.
I Ungdata-undersøkelsen fikk ungdom spørsmål om hvor fornøyd de er med egen helse. For ungdomsskoleelever viser resultatene at:
- 33 prosent er svært fornøyd med egen helse
- 32 prosent er litt fornøyd med egen helse
- 17 prosent er verken fornøyd eller misfornøyd med egen helse
- 11 prosent er litt misfornøyd med egen helse
- 6 prosent er svært misfornøyd med egen helse
Andelen ungdomsskoleelever som er svært fornøyd med egen helse er 8 prosent lavere i Namsos enn landsgjennomsnittet. For de resterende svarkategoriene er det liten forskjell mellom Namsos og landet som helhet, opptil 3 prosent.
Resultatene for videregåendeelever er lignende de for ungdomsskoleelever. Den største forskjellen er i andelen som er svært fornøyd med egen helse, hvor andelen er 24 prosent blant videregåendeelevene. Dette er 8 prosent lavere enn landsgjennomsnittet.
7.2.2 Langvarig begrensende sykdom
Langvarig begrensende sykdom er sykdom, skade eller lidelse av fysisk eller psykisk art som nedsetter dine funksjoner i det daglige liv og som har pågått minst 1 år.
I HUNT4 oppga 43 prosent av kvinner at de har langvarig begrensende sykdom. 40 prosent av menn oppga det samme. For kvinner har det fra HUNT1 til HUNT4 vært en økning på 11 prosent, mens det for menn har det vært en økning på 3 prosent.
7.2.3 Livskvalitet
Livskvalitet er et begrep som inneholder mange faktorer og som gjenspeiler hvordan livet og livsbetingelsene oppleves av den enkelte. Et dekkende bilde av livskvaliteten til en befolkning krever omfattende arbeid med måling av mange subjektive og objektive komponenter. I den påfølgende HUNT-resultatpresentasjon vises resultatene basert på ett enkelt spørsmål, tilfredshet med livet nå, og det er derfor kun en indikator på livskvalitet som presenteres.
For både kvinner og menn gikk andelen som oppgir at de er lite tilfredse med livet ned fra HUNT1 til HUNT3, for så å øke igjen i HUNT4. Omtrent 20 prosent av kvinner og 18 prosent av menn oppga under HUNT4 liten tilfredshet med livet.
Ungdata-undersøkelsen viser at gutter generelt er mer tilfreds med livet enn jenter på alle klassetrinn. Mellom 72 og 83 prosent av jenter på ungdoms- og videregående skole er tilfreds med livet. For gutter varierer det mellom 79 og 90 prosent.
- Trivsel, engasjement og livsglede er gunstig både for den enkeltes helse og levealder, men også familie-, arbeids- og samfunnsliv (FHI, 2021c).
- Sosial ulikhet påvirker selvopplevd helse, langvarig begrensende sykdom og livskvalitet. Generelt er livskvaliteten i Norge skjevt fordelt, og varierer med sosioøkonomiske forhold og levekårsutfordringer.
- Andelen med dårlig selvopplevd helse og langvarig begrensende sykdom er lavest blant høyt utdannende og øker med synkende utdanningsnivå (Trøndelag i tall, g).
- En viss økning i langvarig begrensende sykdom kan nok i stor grad tilskrives den generelle økningen i levealder (Trøndelag i tall, h).
- Dårlig livskvalitet blant unge henger nok sammen med en generell økning i psykiske helseutfordringer blant unge.
- FHI oppgir at livskvaliteten ser ut til å bli bedre med alderen inntil 70 år, for så å flate ut og synke i veldig høy alder (FHI, 2021c).
7.3 Fysisk helse
Forekomsten av hjerte- og karsykdommer øker sterkt med alderen, slik at det rammer først og fremst de som er over 60 år. Sykdomsgruppene muskel- og skjelettplager og smerte rammer en økende andel av befolkningen. Kreft er en fellesbetegnelse for sykdommer med ukontrollert celledeling.
7.3.1 Hjerte- og karsykdommer
I HUNT4 oppga ca. 14 prosent av menn at de har eller noen gang har hatt hjerte- og karsykdommer. For kvinner er andelen ca. 8 prosent.
I folkehelseprofilen for 2023 oppnår Namsos en betydelig dårligere score enn landsgjennomsnittet for antall personer med hjerte- og kardiagnose. I Namsos blir 21,7 per 1000 innbyggere innlagt på sykehus og/eller dør på grunn av hjerte- og karsykdom, sammenlignet med 17,2 på landsbasis.
7.3.1.1 Risikofaktorer
Det er mange faktorer som påvirker risikoen for hjerte- og karsykdommer (FHI, 2021e). Risikofaktorene vi kan påvirke er: tobakksrøyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, kosthold, lav fysisk aktivitet, diabetes, overvekt og høyt alkoholinntak. Risikofaktorene vi ikke kan påvirke er: arvelige forhold, høy alder, mannlig kjønn og etnisitet.
Data på tobakksrøyking, kosthold, fysisk aktivitet og alkoholinntak er gitt i kapittel 6.1–6.5. Overvekt og diabetes beskrives i kapittel 7.5 og 7.8, mens blodtrykk og kolesterol beskrives nedenfor i kapittel 7.3.2 og 7.3.3
7.3.2 Høyt blodtrykk
I HUNT1-4 ble blodtrykk målt. Andelen kvinner med høyt blodtrykk gikk ned fra ca. 42 prosent i HUNT1 til 18 prosent HUNT4. For menn var nedgangen fra 54 prosent til 23 prosent.
7.3.3 Høyt kolesterol
Kolesterol er et fettstoff i blodet. Fra HUNT2 til HUNT4 har det vært en positiv utvikling i andelen som hadde totalkolesterol over en «grenseverdi» på 5 mmol/l.
I HUNT4 var andelen kvinner med høyt totalkolesterol 54 prosent. Det er 19 prosent lavere enn i HUNT2. Andelen menn med høyt totalkolesterol i HUNT4 var 49 prosent. Fra HUNT2 til HUNT4 har det vært en nedgang på 25 prosent.
7.3.4 Muskel- og skjelettsmerter
I folkehelseprofilen for 2022 oppnår Namsos en betydelig dårligere score enn landsgjennomsnittet når det gjelder muskel- og skjelettplager og -sykdommer. I Namsos er 358 personer per 1000 innbyggere, i aldersgruppen 0–74 år, i kontakt med fastlege eller legevakt for muskel- og skjelettrelaterte plager/sykdommer. For landet som helhet er andelen 316 per 1000 innbyggere.
I HUNT4 oppga 58 prosent av namsosinger sykdom/kronisk smerte i muskler/skjelett. Snittet for Trøndelag var 49 prosent.
7.3.5 Kreft
FHI fører statistikk over antall nye krefttilfeller per 100 0000 innbyggere per år, som gjennomsnitt over en 10-årsperiode (FHI, 2022l). Krefttypene det ble registrert flest nye tilfeller av i Namsos var prostatakreft, brystkreft og kreft i fordøyelsesorganer. Tykk- og endetarmskreft er en underkategori av, og regnes med i antallet tilfeller av, kreft i fordøyelsesorganer.
For menn var dette krefttypene det ble registrert flest nye tilfeller av per 100 000 innbyggere i 2020:
- Prostatakreft: 172. Landsgjennomsnittet var 192.
- Kreft i fordøyelsesorganer: 147 per 100 000. Landsgjennomsnittet var 138.
- Tykk- og endetarmskreft: 86. Landsgjennomsnittet var 84.
For kvinner var dette krefttypene det ble registrert flest nye tilfeller av per 100 000 innbyggere i 2020:
- Kreft i fordøyelsesorganer: 125. Landsgjennomsnittet var 121.
- Tykk- og endetarmskreft: 71. Landsgjennomsnittet var 80.
- Brystkreft: 120. Landsgjennomsnittet var 130.
Andre krefttyper har færre nye tilfeller, men har økt betydelig i perioden fra 2009 til 2020. For menn gjelder dette spesielt hudkreft, som har økt fra 26 til 59 tilfeller per 100 000. For kvinner har tilfeller av lungekreft økt fra 35 til 68 tilfeller per 100 000 i samme periode.
- Omtrent en femtedel av Norges befolkning lever i dag med etablert hjerte- og karsykdom, eller har høy risiko for slik sykdom (FHI, 2021e). Dette gjenspeiles antall legemiddelbrukere, se kapittel 7.8.
- Det er mange faktorer som påvirker risikoen for hjerte- og karsykdommer. I Namsos har det vært nedgang i høyt blodtrykk, høyt kolesterol og tobakksrøyking. Andelen med overvekt og fedme, og andelen som sjeldent spiser frukt og/eller grønnsaker har imidlertid økt.
- Det er høyere forekomst av hjerteinfarkt, muskel- og skjelettplager og kreft i grupper med lav utdanning enn i grupper med høyere utdanning (FHI, 2021e; FHI, 2022m; FHI, 2022n).
- Muskel- og skjelettsmerter rammer de fleste av oss i løpet av livet, og er blant de viktigste årsakene til redusert helse, nedsatt livskvalitet, sykefravær og uførhet (FHI, 2022m).
- Mange sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet har sammenheng med stillesittende livsstil og overvekt, røyking og arbeidsrelaterte faktorer.
- Med dagens kreftbilde vil om lag 40 prosent av den norske befolkningen få en kreftdiagnose innen de fyller 80 år (FHI, 2022n).
- Omtrent 75 prosent av alle kreftpasienter overlever sin kreftsykdom minst 5 år etter at de har fått diagnosen. Kreft og kreftbehandling kan imidlertid påvirke livskvaliteten på kort og lang sikt. Bivirkninger påvirker livet under behandling og senskader som smerte og vedvarende trøtthet kan gjøre det vanskelig å stå i arbeid og/eller delta i familie- og sosiale sammenhenger.
7.4 Psyisk helse
Psykisk helse og fysisk helse er likestilt i folkehelsearbeidet, og inngår som viktige dimensjoner i menneskers livskvalitet (Trøndelag i tall, i). Når vi snakker om psykisk helse, skiller vi mellom psykiske plager og psykiske lidelser.
Psykiske plager er tilstander som oppleves belastende, for eksempel engstelse og uro, og er ofte knyttet til hendelser og erfaringer. Plagene er imidlertid ikke av en så stor grad at de karakteriseres som diagnoser. Psykiske lidelser betegner tilstander der bestemte diagnostiske kriterier er oppfylt. For eksempel er angst, depresjon, ADHD og schizofreni diagnoser innen psykiske lidelser. Både psykiske plager og psykiske lidelser går ut over livskvalitet og fungering i hverdagen.
Folkehelseprofilen for 2023 viser at Namsos kommune ligger betydelig dårligere an enn landet som helhet når det gjelder psykiske symptomer og lidelser. 171 personer per 1000 innbyggere har vært i kontakt med fastlege eller legevakt for psykiske symptomer og lidelser. For landet som helhet er antallet 160.
I HUNT4 oppga 6,2 prosent av menn og 9,6 prosent av kvinner i Namsos å ha vært hemmet av langvarig psykisk sykdom (minst ett år) som nedsetter funksjoner i dagliglivet.
7.4.1 Angst og depresjon
7.4.1.1 Ungdom
Ungdata bruker et sett av spørsmål for å undersøke forhold ved depressive stemningsleier eller symptomer. Ungdommene ble i den forbindelse bedt om å oppgi hvor ofte de i løpet av den siste uka hadde vært plaget av følgende: "Følt at alt er et slit", "hatt søvnproblemer, "følt deg ulykkelig, trist eller deprimert", "følt håpløshet med tanke på framtida", "følt deg stiv eller anspent", "bekymret deg for mye om ting".
Svarene benyttes for å indentifisere de som er mye plaget, det vil si de som i «gjennomsnitt» oppgir at de er ganske eller veldig mye plaget av samtlige seks plager.
Resultatene viser at i størrelsesorden 25–50 prosent av ungdommene oppgir at de er ganske eller veldig mye plaget av ulike depressive symptomer. Med økende alder øker omfanget av disse depressive symptomene og jenter er mer utsatt for denne typen plager enn guttene.
Ungdata-undersøkelsen viser at 23–26 prosent av elever ved 10. trinn og Vg3 har hatt mange psykiske plager de siste syv dagene.
Ungdata-variabelen i folkehelseprofilen for 2022 viser at andelen elever ved ungdomsskolen som har mange psykiske plager i Namsos, ikke er betydelig forskjellig fra landet som helhet.
- Alvorlige psykiske lidelser er forbundet med uførhet, fysiske sykdommer og redusert forventet levealder (FHI, 2023h).
- Forventet levealder for personer med psykiske lidelser er 5-15 år kortere enn hos den generelle befolkningen.
- Psykiske helseplager kan gjøre at man får problemer med utdanning og arbeidsliv, og dermed lav sosioøkonomisk posisjon. Samtidig kan problemer med økonomi og arbeidsliv øke risikoen for psykiske lidelser.
- Flyktninger, både voksne og barn, har ofte et høyt nivå av psykiske plager (Migrasjonslege, 2023). Tilknytning til familie og opprinnelsesland i krig og konflikter er psykisk belastende også lenge etter flukt og bosetting. En spesielt sårbar gruppe er enslige mindreårige asylsøkere.
- God psykisk helse skapes der folk lever sine liv - i utdanningsinstitusjoner og på arbeidsplasser, familier, nære relasjoner, lokalmiljø, helse- og sosialtjenestene, frivillig sektor og i institusjoner for eldre (FHI, 2023h).
- Tiltak mot utenforskap, ensomhet og diskriminering kan fremme psykisk helse. I tillegg er god fysisk helse viktig for å forebygge psykisk lidelse og negative konsekvenser av lidelsen.
7.5 Demens
Demens er fellesbetegnelsen på flere hjernesykdommer som påvirker adferd og evnen til å huske, tenke og utføre dagligdagse aktiviteter (Helsedirektoratet, 2022b). En økning av antall eldre vil medføre at flere får demens, fordi forekomsten av demens øker med alderen.
Nasjonalt senter for aldring og helse har utarbeidet demenskartet. Kartet viser prognoser for hvor mange i hver kommune som har – og som vil utvikle demens i årene fremover.
Demenskartet for Namsos kommune
Demenskartet anslår at 2,27 prosent av befolkningen i Namsos i 2020 hadde demens. Dette tilsvarer 346 personer. Nasjonalt var andelen 1,88 prosent. Befolkningen i Namsos er eldre enn gjennomsnittet i Norge, og har derfor også en høyere andel av demens. Dette gjelder for hele perioden med framskrivninger.
Framskrivningene viser at i 2030 vil 3,03 prosent av befolkningen i Namsos, 451 personer, ha demens. Den største økningen i demente vil komme i aldersgruppen over 80 år.
Tapet av kognitive og motoriske funksjoner fører ofte til mye lidelse for de som rammes av demens (FHI, 2021f). Demenssykdommer er progressive og dødelige, og personer med demens lever betydelig kortere enn befolkningen ellers. I tillegg kan sykdommen medføre store belastninger blant pårørende, spesielt ektefelle eller barn.
Beskyttende faktorer ser for en stor del ut til å være de samme som for hjerte- og karsykdommer: fysisk aktivitet, ikke-røyking og god kontroll av høyt blodtrykk. Kognitiv svikt og demens medfører utstrakt bruk av helse- og omsorgstjenester og vil utgjøre en økende samfunnsutfordring i årene fremover.
7.6 Fedme, overvekt og undervekt
Andelen med overvekt og fedme i befolkningen har økt de siste 50–60 årene. Basert på data fra Helseundersøkingene i Trøndelag og Tromsø har om lag 1 av 4 menn og kvinner i aldersgruppa 40–49 år fedme. I tillegg kommer andelen med overvekt.
Det er begrenset med data på kommunenivå på dette området, men det foreligger sammenligning mellom ungdom som er inne til sesjon i forkant av førstegangs-tjenesten. Her framkommer det at ungdom fra vår kommune har signifikant høyere selvrapportert BMI enn sammenlignet med landet og Trøndelag (FHI, 2023i).
Folkehelseinstituttet beskriver at fedme og overvekt over tid gir økt risiko for å utvikle en rekke sykdommer, både blant barn og voksne (FHI, 2022o). Sukkersyke, hjerte- og karsykdommer, kreft, søvnapne, slitasjeplager fra hofte og kne og stigmatisering og psykiske plager er listet opp.
Forekomsten av overvekt og fedme varierer med utdanning og familieforhold. Det er høyere andel med fedme blant de med lavere utdanning enn blant de med høyere utdanning. I tillegg påvirker foreldrenes utdanningsnivå om barna blir overvektig. Høy BMI medvirket til ca. 2 800 dødsfall i 2019. Det er syv prosent av alle dødsfall.
7.7 Bruk av helsetjenester
Forventningene til helse- og omsorgstjenestene øker, samtidig som ressursene er under stort press. Helsetjenesteforbruk kan være et mål på sykelighet i befolkningen, men vil også i stor grad være påvirket av tilgjengelighet og holdninger i befolkningen og samfunnet.
Nasjonalt er barn og unges bruk av helsetjenester økende, og spesielt er det flere unge kvinner som oppsøker allmennlege og psykolog enn tidligere (SSB, g). Vi har ikke data på dette på kommunenivå, men trolig er trenden lignende i Namsos.
7.7.1 Fastlegedekning
Ved utgangen av 2022 var det ifølge SSB 16 fastlegeavtaler i Namsos kommune og 1 fastlegeliste uten lege (SSB, h). Antall pasienter på fastlegeliste med lege var 15 370. Dette er høyere enn innbyggertallet i kommunen, men det er ikke krav om å velge fastlege i samme kommune som pasientens bostedskommune.
7.7.2 Heldøgns pleie og omsorg
I Namsos kommune har vi 257 plasser med heldøgns pleie og omsorg (Helse og velferd, 2023). De er fordelt slik:
- 139 plasser ved kommunens tre helseinstitusjoner (sykehjem): Namsos helsehus, Namdalseid helsetun og Fosnes sykehjem.
- De resterende 118 plassene er ved Namdalseid omsorgsboliger og Namsos, Bangsund og Vestre havn bo- og velferdssenter.
I Namsos kommune er det vedtatt at det skal styres mot en dekningsgrad på 25 prosent av innbyggere over 80 år for heldøgns pleie og omsorg.
For å lykkes med å sikre eldre og andre innbyggere riktige helse og omsorgstjenester i fremtiden, må flere tanker være til stede samtidig:
- bygge et aldersvennlig samfunn som grunnlag for velferd
- prioritere forebyggende tilbud i større grad
- ta i bruk velferdsteknologi
- avklare bedre hvem som skal få tilbud om sykehjemsplass og hvem som kan få annet tilbud
- samhandling med pårørende og frivillige
- rekruttere og beholde helsekompetanse
Svikt i velferdstjenestene vil innebære lidelse og i verste fall død for innbyggere som opplever dette.
7.8 Bruk av legemidler
Omfanget av legemiddelbruken i et samfunn kan si noe om folkehelsesituasjonen, gitt at bruken speiler behovet.
Når det gjelder bruk av antibiotika viser folkehelseprofilen for 2023 at det er betydelig høyere utskriving av resepter i vår kommune med 295 per 1000 innbyggere, mot et landsgjennomsnitt på 262 per 1000 innbygger. Det framkommer også fra FHI sin oversikt at det er flere legemiddelbrukere i kommunen vår enn landsgjennomsnittet som bruker legemidler mot (FHI, 2022p):
- Allergier
- Astma og KOLS
- Hjerte- og karsykdommer
- Psykisk sykdom
- Smerter
Brukt riktig er legemidler med på å redde liv, gi bedre helse, livskvalitet og leveutsikter til mange pasienter (I trygge hender 24/7). All legemiddelbehandling innebærer imidlertid en risiko ved at det kan oppstå bivirkninger.
Legemiddelrelaterte skader oppstår i forbindelse med bruk eller håndtering av legemidler. Årsaken kan være:
- feil eller uønskede hendelser ved legemiddelhåndtering
- bivirkninger eller interaksjoner
- svikt i oppfølgingen, for eksempel at pasienten ikke følger behandlingen som planlagt