Oversikt over folkehelsa i Namsos kommune

  1. 1 Innledning
    1. 1.1 Hvordan lese dokumentet?
    2. 1.2 Bruk av kilder
  2. 2 Befolkningssammensetning
    1. 2.1 Sammensetning og endring
    2. 2.2 Innvandringssituasjon
    3. 2.3 Aldrende befolkning
  3. 3 Oppvekst og levekårsforhold
    1. 3.1 Arbeid
      1. 3.1.1 Sysselsetting
      2. 3.1.2 Pendling
      3. 3.1.3 Arbeidsledighet
    2. 3.2 Utdanning
      1. 3.2.1 Utdanningsnivået i befolkningen i Namsos
      2. 3.2.2 Gjennomføring av videregående opplæring
    3. 3.3 Inntekt
      1. 3.3.1 Lavinntekt
        1. 3.3.1.1 Vedvarende lavinntekt
      2. 3.3.2 Barnefattigdom
      3. 3.3.3 Behov for stønad
      4. 3.3.4 Utsatte brukergrupper
      5. 3.3.5 Økte levekostnader
    4. 3.4 Boligforhold
      1. 3.4.1 Kommunale boliger
      2. 3.4.2 Eneforsørgere
      3. 3.4.3 Personer som bor alene
    5. 3.5 Barnehage
    6. 3.6 Skole
  4. 4 Fysisk, kjemisk, biologisk og sosialt miljø
    1. 4.1 Fysisk og kjemisk miljø
    2. 4.2 Biologisk miljø
      1. 4.2.1 Vernet areal
    3. 4.3 Sosialt miljø
      1. 4.3.1 Nærmiljø
        1. 4.3.1.1 Ungdom
      2. 4.3.2 Sosiale relasjoner
        1. 4.3.2.1 Ensomhet
        2. 4.3.2.2 Barndom
        3. 4.3.2.3 Fysisk og psykisk vold
      3. 4.3.3 Samfunnsdeltakelse
        1. 4.3.3.1 Voksne
          1. 4.3.3.1.1 Idrett
          2. 4.3.3.1.2 Kultur
        2. 4.3.3.2 Ungdom
          1. 4.3.3.2.1 Idrett
          2. 4.3.3.2.2 Kultur
      4. 4.3.4 Regelbrudd og trakassering
        1. 4.3.4.1 Regelbrudd
        2. 4.3.4.2 Mobbing
        3. 4.3.4.3 Trakassering
  5. 5 Skader og ulykker
    1. 5.1 Skader og ulykker
  6. 6 Levevaner
    1. 6.1 Fysisk aktivitet og stillesitting
      1. 6.1.1 Fysisk aktivitet
        1. 6.1.1.1 Ungdom
      2. 6.1.2 Stillesitting
    2. 6.2 Kosthold
    3. 6.3 Bruk av alkohol
    4. 6.4 Bruk av tobakk
      1. 6.4.1 Ungdom
    5. 6.5 Bruk av narkotika
    6. 6.6 Søvn
  7. 7 Helsetilstand
    1. 7.1 Forventet levealder og dødsårsaker
      1. 7.1.1 Tidlig død
        1. 7.1.1.1 Menn
        2. 7.1.1.2 Kvinner
    2. 7.2 Selvopplevd helse, langvarig begrensende sykdom og livskvalitet
      1. 7.2.1 Selvopplevd helse
      2. 7.2.2 Langvarig begrensende sykdom
      3. 7.2.3 Livskvalitet
    3. 7.3 Fysisk helse
      1. 7.3.1 Hjerte- og karsykdommer
        1. 7.3.1.1 Risikofaktorer
      2. 7.3.2 Høyt blodtrykk
      3. 7.3.3 Høyt kolesterol
      4. 7.3.4 Muskel- og skjelettsmerter
      5. 7.3.5 Kreft
    4. 7.4 Psyisk helse
      1. 7.4.1 Angst og depresjon
        1. 7.4.1.1 Ungdom
    5. 7.5 Demens
    6. 7.6 Fedme, overvekt og undervekt
    7. 7.7 Bruk av helsetjenester
      1. 7.7.1 Fastlegedekning
      2. 7.7.2 Heldøgns pleie og omsorg
    8. 7.8 Bruk av legemidler
  8. 8 Referanser
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

4 Fysisk, kjemisk, biologisk og sosialt miljø

I dette kapitlet belyses miljøfaktorer som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på innbyggernes helse. Dette omfatter ulike fysiske, kjemiske, biologiske og sosiale miljøfaktorer.

4.1 Fysisk og kjemisk miljø

Det fysiske og kjemiske miljøet omfatter alle fysiske faktorer i omgivelsene som kan påvirke vår helse. De viktigste av disse er luftforurensning, støy og kjemisk forurensning i form av utslipp fra industri og gamle avfallsdeponier.

Namsos kommune har ikke noen vesentlig fysisk miljøfaktor som har stor betydning for folkehelsen.

Namsos har følgende kjennetegn her, som blir avgjørende for dette temaet (Miljørettet helsevern, 2023; Miljødirektoratet):

  • Namsos har ingen industri som i vesentlig grad bidrar med støy eller kjemisk forurensning.
  • Namsos ligger langt unna de store industrielle sentrene i Europa, og er derfor i svært liten grad utsatt for langtransport av forurensning. Denne forurensningen ligger omtrent på det gjennomsnittlige bakgrunnsnivået for Nord-Europa.
  • Namsos er på grunn av sin beliggenhet, langt unna de store befolkningssentrene og ikke nært en hovedveg med stor trafikk, ikke utsatt for mye transportstøy.
  • Støy fra fly og flyplass er minimal, og medfører ingen vesentlig belastning for bebyggelse.
  • Det er gjennomført kartlegging av noen gamle industriområder i Namsos, men som forventet ut ifra tidligere aktivitet, er det ikke påvist forurensning som har vesentlig betydning.
  • Skytterbanene i Namsos er kartlagt, og har en betydelig forurensning av bly. Dette følges opp av forurensningsmyndigheten i kommunen.
  • Miljødirektoratets oversikt over direkte klimagassutslipp, viser at Namsos kommune hadde et utslipp på 64 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2021. De største utslippssektorene er jordbruk og veitrafikk.
  • Som følge av klimaendringene er det sannsynlig at Namsos kommune vil oppleve mer ekstremvær og flere klimahendelser. Eksempelvis oversvømmelser, flom, tørke, jordskred og kvikkleireskred.
  • De faktorene som kan ha betydning, men hvor omfanget er ukjent er:
    • Ukjente ulovlige søppelfyllinger, som på grunn av nedbør, flom osv. kan medføre forurensning av bekker, elv og fjord.
    • Manglende kunnskap om radonforekomst i private boliger. Fjellgrunn i området har et bakgrunnsnivå med radon, men er ikke høyrisiko.

Betydning for folkehelsa

En rekke befolkningsundersøkelser fra hele verden viser at eksponering for svevestøv er assosiert med sykelighet og dødelighet av hjertekar- og luftveislidelser (Trøndelag i tall, d). De viktigste kildene til slike partikler er veitrafikk, vedfyring og langtransportert forurensning. Andre typer forurensning av luft og/eller vann kan også skape helseutfordringer.

Radon er en gass som dannes ved nedbrytning av radioaktive grunnstoffer i berggrunnen. Radon gir ved påvirkning over lengre tid en økt risiko for lungekreft.

Klimaendringer kan påvirke både den fysiske og den psykiske helsen i befolkningen på flere måter (FHI, 2022e). Et varmere klima med flere hetebølger og økt luftforurensing påvirker risiko for lunge, hjerte- og karsykdommer, og spesielt i sårbare grupper med underliggende sykdom. Ved ekstreme værhendelser kan skader og død oppstå, samt flere psykiske lidelser. I tillegg kan klimaendringene påvirke forekomsten og utbredelsen av smittsomme sykdommer og motstandsstyrke mot infeksjoner.

 

4.2 Biologisk miljø

Det biologiske miljø omfattes av alle biologiske faktorer i omgivelsene som kan påvirke vår helse (Miljørettet helsevern, 2023). De viktigste av disse er mikrober, virus, parasitter, og andre levende organismer som kan være sykdomsfremkallende, og som kan overføres til vår kropp via kroppsåpninger, hud, innånding eller næringsmidler og vann.

4.2.1 Vernet areal

Namsos kommune har et totalt areal på 2132 km2. Av dette er totalt 235,66 km2 vernet (SSB, f). I tillegg er naturområder lett tilgjengelig for allmennheten, en del av dette er tilrettelagt i forhold til universell utforming, men omfanget er ikke kartlagt.

Betydning for folkehelsa

Enkelte smittsomme sykdommer kan ramme mange over relativt kort tid og derigjennom gi utfordringer til helsevesen og øvrige samfunnsstrukturer (Trøndelag i tall, d). Forurenset drikkevann kan gi sykdommer og helseutfordringer. Tilgang på natur og friluftsområdet er viktig folkehelse og livskvalitet for alle aldersgrupper. Omfang og utbredelse av verneområder kan brukes som et mål på naturmangfold og -ivaretakelse innenfor en geografisk region.

 

4.3 Sosialt miljø

Sosialt miljø inkluderer forhold i nærmiljøet, sosiale relasjoner, samfunnsdeltakelse, regelbrudd og trakassering. Noen forhold kan virke helsefremmende, mens andre både direkte og indirekte kan utgjøre en risikofaktor.

4.3.1 Nærmiljø

I HUNT4 ble deltakerne spurt: i hvilken grad trives du i nærmiljøet ditt? I Namsos kommune trives 86,5 prosent av kvinner og 89,5 prosent av menn i noen eller i stor grad. Snittet for Trøndelag var omtrent 95 prosent for begge kjønn. 

Folk på en strand, noen sitter på benker - Klikk for stort bilde
4.3.1.1 Ungdom

Oppvekstprofilen for 2023 viser at 61 prosent av ungdom i Namsos kommune er fornøyd med lokalmiljøet. Dette er betydelig dårligere enn landet som helhet hvor andelen er 68 prosent. Fra 2017 til 2021 har det imidlertid vært en forbedring i Namsos på 5 prosent.

I Ungdata-undersøkelsen ble ungdommene bedt om å vurdere fire ulike tilbud i sitt nærområde. Andelen som opplever tilbudet som bra er:

  • Idrettsanlegg: 65 prosent
  • Lokaler for å treffe andre unge på fritida: 33 prosent
  • Kulturtilbudet: 57 prosent
  • Kollektivtilbudet: 52 prosent

For alle tilbudene er andelen som vurderer tilbudet som bra lavere i Namsos enn for landet som helhet, bortsett fra når det gjelder kulturtilbudet. Der er andelen tilsvarende landsgjennomsnittet.

Den største forskjellen mellom Namsos og landet som helhet gjelder treffsteder for unge. Her viser oppvekstprofilen for 2023 at Namsos ligger betydelig dårligere an. I Namsos er andelen som vurderer tilbudet som bra 33 prosent, mens landsgjennomsnittet er 46 prosent.

I Ungdata-undersøkelsen ble de også spurt om de opplever nærområdet som trygt på kveldstid. 87 prosent opplever det som trygt, mens 3 prosent føler seg utrygg. Resterende svarte «usikker».

4.3.2 Sosiale relasjoner

Sosiale relasjoner, støtte og tillit er viktige samfunnsforhold som påvirker livskvaliteten til befolkningen.

4.3.2.1 Ensomhet

I HUNT4 oppga 25,6 prosent av kvinnene og 21,7 prosent av mennene i Namsos at de føler seg ensomme. Snittet for Trøndelag er fire prosent høyere for begge kjønn.

Oppvekstprofilen for 2023 viser 25 prosent av ungdomsskoleelevene i Namsos oppga å være ganske mye eller veldig mye plaget med ensomhet. Dette er tilsvarende landsgjennomsnittet.

4.3.2.2 Barndom

I HUNT4 ble deltakerne spurt to spørsmål angående barndommen.

17,9 prosent av kvinner og 13,8 prosent av menn i Namsos oppga at de har hatt en vanskelig barndom. Dette er omtrent 1,5 prosent lavere enn snittet for Trøndelag for begge kjønn.

Andelen som oppgir å ha hatt manglende støtte fra en voksen i oppveksten er 19,6 prosent av kvinnene og 20,4 prosent av mennene. Dette er henholdsvis 2 og 1 prosent høyere enn snittet i Trøndelag.

4.3.2.3 Fysisk og psykisk vold

17,4 prosent av kvinner i Namsos oppga i HUNT4 at de har vært utsatt for psykisk vold. 11,1 prosent oppga å ha vært utsatt for fysisk vold.

Andelen menn i Namsos som oppga å ha vært utsatt for psykisk vold var 8,3 prosent. 14,3 prosent har vært utsatt for fysisk vold.

Andelen i Namsos ligger omtrent på samme nivå som Trøndelag, med små variasjoner.

4.3.3 Samfunnsdeltakelse

Samfunnsdeltakelse er vidt definert og kan være alt fra en kinoopplevelse til det å påvirke samfunnet som man er en del av. Samfunnsdeltakelse påvirker derfor helse og livskvalitet på flere ulike måter, og på ulike nivå

4.3.3.1 Voksne

I HUNT4 ble deltakerne spurt om de har deltatt på diverse aktiviteter minst en gang de siste seks månedene. For både kvinner og menn svarte 75 prosent eller høyere at de har gått på konsert, teater og/eller kino, har drevet med friluftsliv, eller har drevet trening eller idrett. Omtrent 50 prosent oppgir å ha vært på idrettsarrangement og i kirke, bedehus, moske eller lignende. Omtrent 9 prosent av kvinner og 13 prosent av menn svarte at de var politisk aktive.

4.3.3.1.1 Idrett

Idrettsindeksen gir oversikt over aktivitetsandel, antall aktive delt på innbyggertall, i 2021. For alle idretter var aktivitetsandelen blant voksne i Namsos 16,6 prosent. Landsgjennomsnittet var 17 prosent.  Kjønnsfordelingen i Namsos er 57 prosent menn og 43 prosent kvinner.

Barn spiller fotball i kunstgresshall - Klikk for stort bilde Geir Strøm Aalberg

I Namsos er friidrett idretten med høyest aktivitet blant voksne. Aktiviteten er seks ganger så høy som landsgjennomsnittet. Dette kommer i hovedsak av stor deltakelse i løpeklubb. Ski, håndball og svømming har også aktivitet over landsgjennomsnittet.

Norsk idrettsindeks - idrettsindeks for Namsos kommune.

4.3.3.1.2 Kultur

Kulturindeksen viser at det i Namsos i 2021 totalt var 1705 medlemmer i ulike frivillige organisasjoner. Hovedandelen var medlem av historielag, deretter følger korps, kor og husflidslag. Det samlede medlemstallet utgjør 113 medlemmer per 1000 innbyggere og er tre ganger høyere enn landsgjennomsnittet.

Over år har utlånet ved bibliotekene i Namsos kommune vært lavere enn ved sammenlignbare folkebibliotek (Kultur og inkludering, 2023). Statistikk for 2022 viser imidlertid en økning på 4,5 prosent fra året før, noe som speiler økt aktivitet og flere arrangementer.

Norsk kulturindeks - kulturindeks for Namsos kommune.

4.3.3.2 Ungdom

Oppvekstprofilen for 2023 viser at 55 prosent av ungdomsskoleelever i Namsos oppgir å være med i en fritidsorganisasjon. Dette er en betydelig lavere andel enn landet som helhet hvor andelen er 60 prosent. Fra 2017 til 2021 var det en nedgang i Namsos på 11 prosent.

Resultatene fra Ungdata-undersøkelsen viser hvilke organiserte aktiviteter ungdom har deltatt på minst en gang i løpet av den siste måneden. Størst deltakelse er det i idrettslag med en andel på 50 prosent. Deretter følger kulturskolen med 25 prosent.

4.3.3.2.1 Idrett

Idrettsindeksen viser at aktivitetsandelen i 2021 innen alle idretter var 155,2 prosent for barn og 67 prosent for ungdom. Aktivitetsandel er antall aktive delt på innbyggertall. En andel på over 100 prosent vil si at noen barn er aktiv i flere idretter. Med andre ord er det et betydelig frafall i idretten fra barn til ungdomsalder.

For både ski, friidrett, svømming, kampsport er aktiviteten blant barn og ungdom i Namsos høyere enn landsgjennomsnittet.

4.3.3.2.2 Kultur

Kulturindeksen viser at Namsos tilbød 8390 undervisningstimer i kulturskolen i 2021, fordelt på dans, teater, musikk, visuelle fag og annet. Dette utgjør 4,54 timer per barn i kommunen og er om lag det dobbelte av landsgjennomsnittet.

Barn synger på en scene - Klikk for stort bildeKulturskolens forestilling CinderElla. Fotograf: Ole Morten Melgård Ole Morten Melgård

I 2021 var det 738 kulturskoleelever i Namsos. Det tilsvarer 0,4 elever per barn i grunnskolealder (9–15 år). Dette er mer enn det dobbelte av landsgjennomsnittet.

4.3.4 Regelbrudd og trakassering

4.3.4.1 Regelbrudd

Oppvekstprofilen for 2023 viser at 6,6 prosent av ungdomsskoleelever i Namsos har utført tre eller flere ulike regelbrudd siste året. Dette er lavere, men ikke betydelig forskjellig fra landet som helhet.

Ungdata-undersøkelsen viser at regelbruddene ungdom i Namsos i hovedsak utfører er å snike på buss, kino, arrangement eller lignende, delta i slåsskamp og å skulke på skolen.

4.3.4.2 Mobbing

Oppvekstprofilen for 2023 viser at 13 prosent av 7. klassinger mobbes på skolen i Namsos kommune. Dette er en betydelig dårligere enn i landet som helhet hvor andelen er 7 prosent.

Elevundersøkelsen og oppvekstprofilen viser at Namsos har hatt en stigende kurve når det gjelder antall elever som blir mobbet i skolen.

4.3.4.3 Trakassering

I Ungdata-undersøkelsen ble ungdommene stilt flere spørsmål om seksuell trakassering. Andelen som har blitt utsatt for seksuell trakassering minst en gang siste året, fordelt på ulike former for trakassering:

  • At noen mot din vilje delte bilder eller filmer av deg der du er naken eller deltar i seksuelle handlinger: 4 prosent
  • At noen mot din vilje befølte deg på en seksuell måte: 9 prosent
  • At noen spredte negative seksuelle rykter om deg: 18 prosent
  • At noen på en sårende måte kalte deg for hore, homo eller andre ord med seksuelt innhold.

Betydning for folkehelsa

  • Sosial støtte, tilhørighet, gode relasjoner og sosial deltakelse er av stor betydning for livskvaliteten og folkehelsen (FHI, 2021c). Dette kan påvirkes av for eksempel tilgang til møteplasser, naturopplevelser, arenaer for fysisk aktivitet, møteplasser og kulturelle arrangement.
  • Manglende sosial støtte øker faren for både fysiske og psykiske lidelser og kan ha effekt på både sykelighet og dødelighet (Helsedirektoratet, 2021). Mennesker som opplever lite sosial støtte har økt risiko for ulike stressfaktorer, som økonomiske problemer, problemer på arbeidsmarkedet, eller boligproblemer.
  • Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom ensomhet og levekårsfaktorer som økonomi og helsetilstand. Noen grupper er mer utsatt for ensomhet, eksempelvis arbeidsledige, uføre og enkelte innvandrergrupper.
  • Belastende livshendelser og traumer øker risikoen for psykiske lidelser. Dette gjelder for eksempel overfall, voldtekt, eller å miste jobben (FHI, 2019).
  • Omsorgssvikt og seksuelt, fysisk eller emosjonelt misbruk i barndommen er risikofaktor for å utvikle psykiske lidelser som angst, depresjon, bulimi og personlighetsforstyrrelser.
  • Mobbing fra medelever bidrar til psykiske helseproblemer i barndommen og psykiske lidelser, selvmord og kriminalitet i voksen alder (FHI, 2022c).
  • Nære vennskap og fravær av mobbing er viktige betingelser for god helse og trivsel i barne- og ungdomsårene (Helsedirektoratet, 2021).
Forrige kapittel Neste kapittel