Oversikt over folkehelsa i Namsos kommune
3 Oppvekst og levekårsforhold
I dette kapitlet tar vi for oss oppvekst og levekårsforhold, som er viktige premisser for helse og livskvalitet. Ved livets start er familien den helt sentrale rammen for barn. Etter hvert vil barnehage og skole bli stadig viktigere arenaer for utvikling og læring. Videre vil deltakelse i utdanning og arbeidsliv, samt økonomisk situasjon og boligforhold ha stor betydning for folkehelsen.
3.1 Arbeid
3.1.1 Sysselsetting
Alle personer som har en arbeidsinntekt regnes som sysselsatte, enten de er ansatt et sted eller er selvstendig næringsdrivende (Regjeringen, a).
Sysselsatte i Namsos per 4. kvartal 2022, fordelt på næring (Trøndelag i tall, a):
- Helse- og sosialtjenester, 2534 personer
- Varehandel og reparasjon av motorvogner, 1154 personer
- Bygg- og anleggsvirksomhet, 615 personer
- Undervisning, 610 personer
- Transport og lagring, 432 personer
- Industri, 408 personer
- Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift, 398 personer
- Jordbruk, skogbruk og fiske, 336 personer
- Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring, 324 personer
- Forretningsmessig tjenesteyting, 243 personer
- Personlig tjenesteyting, 172 personer
- Overnattings- og serveringsvirksomhet, 147 personer
- Elektrisitet, vann og renovasjon, 71 personer
- Informasjon og kommunikasjon, 65 personer
- Finansiering og forsikring, 49 personer
- Bergverksdrift og utvinning, 10 personer
Utvikling i sysselsetting i alle næringer i Namsos har vært relativt stabil de siste 15 årene, men siden 2018 har det vært en nedgang i sysselsatte på omtrent 300 personer.
3.1.2 Pendling
I 2021 var det 1 354 personer som pendlet ut av kommunen, og 1 600 personer som pendlet inn til kommunen (SSB, a).
3.1.3 Arbeidsledighet
Arbeidsledighet i Namsos i 2022, antall personer og i prosent (NAV Namsos, 2023):
- Helt ledige: 90 personer, 1,2 prosent
- Delvis ledige: 64 personer, 0,8 prosent
- Arbeidssøkere på tiltak: 17 personer, 0,2 prosent
Dette gir et totalt antall arbeidssøkere i kommunen på 171 personer, 2,2 prosent.
Arbeidsledigheten fordeler seg likt i Namsos som i resten av landet. Utviklingen siden 2016 har variert, og i 2020 nådde vi en topp i forhold til helt ledige og delvis ledige i kommunen. Dette kan skyldes koronapandemien som brøt ut samme år. Siden 2020 har antallet innen samtlige kategorier gått ned i Namsos, og er nå på det laveste innen samtlige kategorier siden 2016.
I 2022 var det 503 personer med nedsatt arbeidsevne i Namsos. Nedsatt arbeidsevne betyr at man av ulike grunner har dårlige forutsetninger for å møte de krav og forventninger som stilles i arbeidslivet (Regjeringen, 2021). Kravet er at den nedsatte arbeidsevnen skal være av et slikt omfang eller av en slik karakter at den er til hinder for å få eller beholde et inntektsgivende arbeid.
Arbeid er viktig for helsa fordi det gir tilgang til sosiale relasjoner, identitet, personlig vekst, økonomisk trygghet og andre helsefremmende ressurser. Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Personer som står utenfor arbeidsliv og skole har ofte dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn personer som er i arbeid. (FHI, 2022b; FHI, 2021a)
3.2 Utdanning
3.2.1 Utdanningsnivået i befolkningen i Namsos
Figuren og statistikken nedenfor viser utdanningsnivået blant befolkningen i Namsos, hva som er høyeste fullførte utdanning blant kvinner og menn (Trøndelag i tall, b).
Høyeste fullførte utdanning blant kvinner i Namsos i 2021:
- Grunnskole: 23,6 prosent
- Videregående skole: 37,9 prosent
- Fagskole: 1,8 prosent
- Universitets- og høgskolenivå, kort: 30,8 prosent
- Universitets- og høgskolenivå, lang: 5,9 prosent
Høyeste fullførte utdanning blant menn i Namsos i 2021:
- Grunnskole: 27,6 prosent
- Videregående skole: 47,1 prosent
- Fagskole: 3,9 prosent
- Universitets- og høgskolenivå, kort: 15,7 prosent
- Universitets- og høgskolenivå, lang: 5,6 prosent
Flere menn enn kvinner har grunnskole og videregående skole som høyeste fullførte utdanningsnivå, og flere kvinner enn menn har universitets- og høgskoleutdanning som høyeste fullførte utdanningsnivå i Namsos i 2021.
3.2.2 Gjennomføring av videregående opplæring
79 prosent av de som tok videregående opplæring i Norge i perioden 2019-2021, fullførte (FHI, 2023b). 78 prosent av de som tok videregående opplæring i Namsos i samme periode, fullførte. Både i Namsos og på landsbasis har det vært en positiv utvikling de siste årene når det gjelder fullføring av videregående opplæring. Flere fullfører nå enn for 10 år siden.
Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse (FHI, 2023b). Personer som bare har fullført ungdomsskole og personer som ikke har fullført videregående utdanning kan være utsatt for levekårs- og helseproblemer. Personer med lav utdanning er også mer utsatt for arbeidsledighet enn personer med høyere utdanning. Mye tyder på at psykiske problemer er den viktigste årsaken til at ungdom faller ut av skolen.
3.3 Inntekt
3.3.1 Lavinntekt
En person har lavinntekt dersom vedkommende har en inntekt som tilsvarer 60 prosent eller mindre av medianinntekten etter skatt (SSB, 2022a). For en enslig person tilsvarte lavinntektsgrensen i 2021, 251 600 kroner.
9,7 prosent av befolkningen i Namsos i 2021 levde i husholdninger med lavinntekt (SSB, d). I 2020 var andelen 10,4 prosent. Landsgjennomsnittet var i 2021 på 10,7 prosent.
3.3.1.1 Vedvarende lavinntekt
Husholdninger som har en gjennomsnittlig samlet inntekt under lavinntektsgrensen over en treårs periode, har vedvarende lavinntekt (FHI, 2023c). Inntekten inkluderer også offentlige overføringer som sosialhjelp, og kapitalinntekter som aksjeutbytte.
I Namsos kommune hadde 9,2 prosent av personer i husholdninger vedvarende lavinntekt i 2021. Denne andelen har holdt seg stabil de siste 10 årene. På landsbasis var andelen 10,1 prosent i 2021.
Statistikken viser folkeregistrert bosted og faktiske husholdninger. Med faktisk husholdning menes de som til daglig bor sammen og har en felles økonomi.
3.3.2 Barnefattigdom
Barnefattigdom sier noe om hvor mange barn som bor i husholdninger med lavinntekt. Barn i husholdninger med lavinntekt har økt risiko for å oppleve fattigdom. Fattigdom betyr å mangle de ressursene og sosiale mulighetene som er vanlig å ha i et samfunn.
I 2021 levde 12,1 prosent av barna (0–17 år) i Namsos, i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Folkehelseprofilen for 2023 viser at dette ikke er betydelig forskjellig fra landet som helhet.
De siste 10 årene har andelen barn som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt i Namsos, økt fra 8,3 prosent til 12,1 prosent (FHI, 2023c). Dette tilsvarer en økning fra 268 til 330 barn
3.3.3 Behov for stønad
Andelen mottakere av stønad til livsopphold omfatter mottakere av uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, arbeidsledighetstrygd, overgangsstønad for enslige forsørgere og tiltaksmottakere (individstønad) i alderen 20–66 år. Det er mulig å motta flere av stønadene samtidig.
I Namsos kommune mottok 19 prosent av innbyggerne i alderen 20-66 år, stønad til livsopphold i 2019 (FHI, 2021b). I Trøndelag og på landsbasis, var det 16 prosent samme år. Utviklingen i Namsos og ellers i landet, har vært stabil siden 2014.
I 2022 var det 162 unge, mellom 18 og 29 år, i Namsos som fikk utbetaling av sosialhjelp fra NAV (NAV Namsos, 2023). Sosialhjelp fås for å dekke nødvendige levekostnader dersom tjenestemottaker ikke har noen form for inntekt eller for lite inntekt. Hjelpen skal ytes i korte perioder, men flere er avhengig av hjelp over lengre tid. Fra 2015–2017 var det 70–80 personer som fikk utbetalt sosialhjelp i Namsos. Etter dette har det vært en betydelig økning og de siste fire årene har andelen vært mellom 152–162.
Andelen brukere som fikk utbetaling av krisehjelp fra NAV i Namsos kommune var 182 i 2022. Siden 2018 har det vært en økning på omtrent 100 brukere. Krisehjelp fås i tilfeller der tjenestemottaker ikke har det helt nødvendigste og har akutt behov for stønad. Disse søknadene behandles ofte samme dag.
3.3.4 Utsatte brukergrupper
I Namsos kommune er det en del innvandrere som etter endt introduksjonsprogram ikke fortsetter i utdanning eller arbeid (NAV Namsos, 2023). Denne gruppen er generelt preget av lavinntekt, og består ofte av familier med flere barn.
Folkehelseprofilen for 2023 viser at 9,6 prosent av unge (15–29 år) i Namsos står utenfor arbeid, utdanning eller opplæring. Dette er tilsvarende landsgjennomsnittet.
3.3.5 Økte levekostnader
I 2022 økte levekostnadene i Norge ekstraordinært mye (SSB, 2022b). Det har vært økning i rentenivå, drivstoffpriser, matvarer, og strømkostnader. I gjennomsnitt har husholdningenes nettoutgifter økt med i overkant av 18 000 kr.
Samtidig med at levekostnadene økte betraktelig i 2022, har flere ulike brukergrupper hatt behov for å søke krisehjelp, akutt økonomisk bistand samme dag, hos NAV (NAV Namsos, 2023). Tidligere har denne brukergruppen bestått av innbyggere med ROP-utfordring (rus og samtidig psykiske lidelser), men i 2022 var det en mer variert brukergruppe.
Utviklingen i lavinntekt har nær sammenheng med den økonomiske utviklingen og situasjonen på arbeidsmarkedet (Trøndelag i tall, c). Høy sysselsetting og lav ledighet er viktig for å redusere forskjeller i levekår.
Studier som har fulgt samme barn over tid, har funnet at barn har flere symptomer på psykiske vansker når familien har dårlig økonomi, og færre symptomer når familien har god økonomi (FHI, 2022c). Vedvarende lavinntekt i familien er direkte forbundet med blant annet dårligere fysisk og psykisk helse, dårligere skoleprestasjoner og høyere forekomst av risikofaktorer som mobbing og dårligere helse hos foreldre. Deltagelse i organiserte fritidsaktiviteter kan beskytte både mot psykiske og fysiske helseplager. I familier med vedvarende lav inntekt og lav utdanning er det en lavere andel av barna som deltar i fritidsaktiviteter, sammenliknet med familier der foreldrene har høy inntekt og utdanning.
Ofte er de sammensatte årsaker til behov for ulike støtteordninger (FHI, 2021b). Eksempelvis kan forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger og livsstilsfaktorer påvirke sykefraværet og andelen som søker om uføreytelser. Flertallet av sykemeldinger og langvarige trygdestønader gis for muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser som angst og depresjon.
Unge som faller utenfor, er sammensatt av personer i ulike livssituasjoner (SSB, 2019b). Noen kan være utenfor kortvarig, for eksempel fordi de velger å ta et friår etter fullført utdanning. Andre blir værende utenfor over lengre tid, som arbeidsledige eller på grunn av helseproblemer. Blant de som blir værende utenfor over lengre tid, er det klar overvekt av unge med helseutfordringer og uten videregående opplæring.
3.4 Boligforhold
3.4.1 Kommunale boliger
For å søke kommunal bolig må du oppfylle kommunens vilkår. Kommunen gjør en prioritering mellom søkerne som har størst behov.
Informasjon om krav og søknad for kommunal bolig.
Det finnes kommunale utleieboliger i Namsos sentrum, Namdalseid, Jøa og Otterøya.
Det er mange som har behov for midlertidig bolig og ofte er dette personer med ROP-problematikk, rus og samtidige psykiske lidelser (NAV Namsos, 2023). Disse personene har ofte også et varig behov for kommunal bolig.
Oversikt over leieavtaler for kommunale boliger (Boligkontoret, 2023):
- Namsos kommune har omtrent 112 løpende leieavtaler for ordinær kommunal utleiebolig i april 2023.
- På Seniorhuset er det per april 2023, 44 løpende leieavtaler.
- Vikatunet har 10 leieavtaler, som innbefatter personalbase med bemanning 24/7.
I tillegg til dette leier kommunen flere boliger fra private utleiere som framleies grunnet flyktningestrømmen. Behovet for kommunale utleieboliger har ikke endret seg vesentlig de siste årene.
3.4.2 Eneforsørgere
Som eneforsørger regnes personer som mottar utvidet barnetrygd (barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk har) etter lov om barnetrygd. Dette inkluderer også noen samboere.
Folkehelseprofilen for 2023 viser at 18,3 prosent av barn i Namsos har enslige forsørgere. Dette er en betydelig høyere andel enn landet som helhet, hvor andelen er 14,7 prosent. I Namsos har andelen vært stabil de siste fire årene.
3.4.3 Personer som bor alene
I 2022 bodde 2 815 personer alene, noe som tilsvarer 18,8 prosent av befolkningen i kommunen (SSB, e). Siden 2014 har andelen som bor alene økt, både i Namsos, Trøndelag og i Norge. Folkehelseprofilen for 2023 viser at 26,1 prosent av innbyggerne over 45 år bor alene. Dette er tilsvarende landsgjennomsnittet.
En stabil og trygg bosituasjon er viktig for å realisere andre velferdsutfall, som utdanning, arbeidsmarkedsdeltakelse og helse. I Namsos er mange kommunale boliger samlet på ett sted. Dette kan føre til opphoping av personer med sosiale utfordringer, for eksempel rus og psykiske lidelser.
Eneforsørgere har, i noen tilfeller, mindre ressurser i form av dårligere økonomi og mindre tid til barna (FHI, 2023d). Dette kan føre til at barna ikke kan delta i sosiale aktiviteter og at tiden med en tilgang til en voksen er mindre. Enkelte enslige forsørgeres levekårsproblemer kan være av stor betydning både for deres egen og deres barns psykiske og fysiske helse.
Blant mennesker som bor alene, er det en andel som sliter med psykiske plager, i alle aldersgrupper, sammenlignet med de som ikke bor alene (FHI, 2022d). Aleneboende som gruppe har høyere uføregrad og er oftere uførepensjonert enn de som ikke bor alene. Det foreligger en høyere grad av helseproblemer blant kvinner og personer midtveis i livet som bor alene sammenlignet med andre.
3.5 Barnehage
Namsos kommune har 10 private og 11 kommunale barnehager.
Når det gjelder barnehageplasser, så får alle som søker barnehageplass, plass ved hovedopptaket (Barnehagemyndighet, 2023). Ved opptak i 2022, var det ett barn som ikke fikk førsteønsket sitt oppfylt, og fikk tilbud om andreønske.
Det var ledige barnehageplasser i de fleste barnehagene ved hovedopptaket i 2022. Namsos kommune har full barnehagedekning og ledig kapasitet.
En trygg barnehage med god kvalitet styrker forutsetningene for god livskvalitet og utvikling hos barn fra tidlig alder (FHI, 2022c). Barnehagen bør ha et miljø som gir opplevelse av utfoldelse, mestring og deltakelse. Særlig hos barn i familier med lav sosioøkonomisk status kan barnehagen ha gunstig effekt på psykisk helse og språkutvikling og bidra til utjevning av sosiale forskjeller.
3.6 Skole
Det er 12 grunnskoler i Namsos, 11 kommunale og 1 privat. I tillegg finnes Namsos Opplæringssenter. Det er en videregående skole i Namsos kommune; Olav Duun videregående skole.
Fotograf: Svein Tore Kolstad
Det samlede elevtallet i grunnskolen i Namsos kommune var 1856 i januar 2023 (Oppvekst og opplæring, 2023). I forbindelse med en mulighetsstudie rundt skolestruktur som ble gjennomført i Namsos kommune i 2022, ble det lagt fram blant annet beregninger knyttet til elevtallet i skolekretsene i kommunen framover. Elevtallsprognosene viser et forventet samlet elevtall på 1462 ved skoleåret 2030/2031. Nedgangen i elevtall vil skje ulikt i skolekretsene.
Mulighetsstudie skolestruktur - Namsos kommune.
Namsos opplæringssenter har grunnskole for voksne, kurs i grunnleggende ferdigheter for voksne, og spesialundervisning for voksne. Skolen gir opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere. Per 1. mai 2023 hadde skolen omtrent 300 elever. Av disse var det 270 minoritetsspråklige elever fra andre nasjoner (inkludert Ukraina), 10 elever som har falt utenfor ungdomsskole og omtrent 30 elever med spesialpedagogiske behov (både utenlandske og norske).
Olav Duun videregående skole er en offentlig videregående skole i Namsos. Skolen har ca. 650 ordinære elever skoleåret 2022–2023. I tillegg til disse er det rundt 150 voksne elever på voksenopplæring. Skolen tilbyr 9 av 15 utdanningsprogram, og elevtallet har gått litt ned de siste årene.
Skolen er en viktig arena for faglig og sosial utvikling. Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø, som fremmer helse, trivsel og læring. Barn og unges opplevelse av mestring, tilhørighet og læring styrker selvtilliten og den psykiske helsen. Skolen skal bidra til at elevene utvikler kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. (FHI, 2022c; Helsedirektoratet, 2017).