Befolkningens sammensetning har direkte betydning for folkehelsen og de tiltak som skal prioriteres.

• Befolkningsnedgang er nå det normale bildet i kommunen vår, og det er en økende andel av seniorer og eldre i befolkningen.
• Fødselstallene er nedadgående og flere enn før er barnløse. Det er funnet sammenhenger mellom det å ha barn, antall barn og alder når man får barn, og ulike helseutfordringer.
• Aldringen i befolkningen skjer raskt, og flere vil være alene i alderdommen. Noe som øker risiko for sviktende helse.
• Mange eldre har bolig utenfor sentrum av kommunen, som betyr at de har lengre avstand til viktige servicefunksjoner i dagliglivet. Transport- og samferdselsutfordringer vil være til stede.

Det er viktig å huske på at innvandrere er en svært liten homogen gruppe innbyggere (FHI, 2022a). Det er stor variasjon i levekår og helsetilstand, men generelt har gruppen innvandrere dårligere levekår enn befolkningen for øvrig når det gjelder økonomi, sysselsetting, arbeidsforhold, boligstandard, sosial kontakt og helse.

Flere innvandrere opplever diskriminering og det er spesielt utbredt blant yngre (16-24 år) med gode norskferdigheter og hos dem med dårlig økonomi (Migrasjonslege, 2023). Personer som opplever diskriminering, har større risiko for fysisk og psykisk sykdom.

Noen innvandrerkvinner har økt risiko for uheldige svangerskapsutfall og fødselskomplikasjoner, blant annet som følge av manglende kunnskap eller omskjæring. I tillegg er kvinner utsatt for overgrep, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll.

Støtte fra foreldre og sosialt nettverk og tilhørighet til både norsk og opprinnelig kultur, er helsefremmende og viktig for god psykisk helse.

Kunnskapsgrunnlaget om innvandrergruppens forhold til helsetjenestene er mangelfulle eller svake (FHI, 2022a).

Det kan være en viktig påminnelse innledningsvis å understreke at de fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre (FHI, 2023a).

• Generelt klarer de eldre seg i større grad selv, og har bedre iboende kapasitet og bedre fysisk og kognitiv funksjonsevne enn tidligere.
• Flere eldre lever gode liv med kroniske sykdommer lengre.
• Med andre ord ser det ut til at økningen i forventet levealder også følges av flere funksjonsfriske år. Dette gjaldt både for kvinner og menn.
• Antallet eldre med demens vil øke fordi antallet eldre øker.
• Sviktende helse rammer særlig eldre og øker med økende alder, den er mulig å forebygge / redusere omfanget av.
• Det er store sosiale ulikheter i helse blant eldrebefolkningen. Det er viktig å ta dette med i planlegging av tiltak for denne gruppen.
• Når man blir eldre, øker sjansene for kroniske sykdommer og plager. En betydelig del av helsetapet i befolkningen er knyttet til sykdommer og plager som er vanligst blant eldre over 70 år. Av disse er muskel- og skjelettsykdommer, andre smertetilstander, sykdommer i sanseorganer, demens og helsetap som følge av kreft og hjerte- og karsykdom viktige.