2.1 Føringer

2.1.1 Nasjonale mål for kulturmiljøfeltet

I St. meld. 16 (2019-2020) ble tre nye nasjonale mål for kulturmiljøpolitikken lagt frem: 

• Alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø (Engasjement)
• Kulturmiljø skal bidra til bærekraftig utvikling gjennom helhetlig samfunnsplanlegging (bærekraft)
• Et mangfold av kulturmiljø skal tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk (Mangfold)

2.1.2 Regionale mål for kulturmiljøfeltet

Regional plan for kulturmiljø i Trøndelag 2022 – 2030 har som hovedmål at; I 2030 engasjerer trønderne seg i et mangfold av godt bevarte kulturmiljø. Kulturarven og historien tilhører Trøndelags befolkning, og målet innebærer at alle har mulighet til å bli bedre kjent med og engasjere seg i sin egen kulturarv.

Regional plan for kulturmiljø består av tre dokumenter:

1. Regional plan for kulturmiljø 2022 - 2030
2. Mangfoldige Trøndelag
3. Handlingsprogram 2022 - 2023

I Regional plan for kulturmiljø er målene og retningslinjene beskrevet. De er delt inn i seks ulike tema:

• Regionale verdier og kunnskapsformidling
• By- og stedsutvikling
• Håndverk og materialproduksjon
• Klima
• Opplevelsesnæringer
• Kulturmiljø, fellesskap, og demokrati

Mange av tiltakene i kommunens plan samsvarer godt med delmålene under hvert tema i regional plan, slik at Namsos kommune kan bidra i de regionale målsettingene. Blant annet kan nevnes kartlegging og tilgjengeliggjøring av kunnskap, kulturmiljø som ressurser i attraktiv og bærekraftig by- og stedsutvikling, fokus på gjenbruk av bygninger istedenfor rivning, kulturmiljøer som ressurs innenfor opplevelsesnæring og mye mer.

I dokumentet Mangfoldige Trøndelag gir fylkeskommunen en oversikt over viktige kulturmiljø, kulturlandskap og fartøy fra fylkets historie, fra eldre tid til vår egen tid. Oversikten begrenser seg til kulturmiljø, kulturlandskap og fartøy som har regional og nasjonal verdi. I tillegg er noen av internasjonal verdi. Det er forventet at kommunene legger denne oversikten til grunn i areal- og miljøforvaltningen. Kulturmiljøene som er trukket fram fra Namsos kommune er alle tatt med i denne planen. Fylkeskommunen har også som mål å utarbeide et infoark der området er beskrevet og vist på kart.

I den kulturminnefaglig vurdering av områdene er det blant annet lagt vekt på at kulturmiljøet forteller en vesentlig del av Trøndelags historie. Det er lagt vekt på høy verneverdi basert på etablerte utvalgskriterier i kulturminneforvaltningen som sjeldenhet, alder og autentisitet, kunnskapsverdi, opplevelsesverdi, identitetsverdi, bevaringstilstand og kunstnerisk/arkitektonisk verdi. Det er også lagt vekt på samiske og nasjonale minoriteters kulturminner. I Namsos kommune trekkes følgende kulturmiljø frem:

• Åsneset: Glassverkshistorie og landbruk
• Namsos sentrum: Gjenreisningsbyen
• Hestvika: Sørsamisk bosetting ved Namdalskysten
• Spillum Dampsag- og høvleri: nasjonalt viktig teknisk og industrielt kulturminne.
• Parti av Namsen: elva som ferdselsåre og ressurs for jordbruk, fiske og turisme.
• Brakstadøyene: verdifullt kulturlandskap
• Smines: jordbrukslandskap ved fjorden og fornminnesti
• Straumingen, hjemmehavn Brakstad: Kystkultur, naust- og bryggemiljø og fartøy på verneliste

2.1.3 Fotefar mot Nord

Fotefar mot nord er en veiviser til 10 000 år med historie i Nord-Norge og Namdalen. Dette ambisiøse kulturminneprosjektet ble påbegynt på 1990-tallet, og hver av landsdelens da 103 kommuner valgte ett kulturminne eller kulturmiljø som sitt Fotefar. Fotefarene ble tilrettelagt med kulturstier, skilt eller utstillinger samt en informasjonsbrosjyre med informasjon. Oppfølgingen av lokalitetene har siden variert. Noen av Fotefarene er preget av slitasje og manglende vedlikehold, mens andre er satt i stand. De tidligere kommunene Namsos, Namdalseid og Fosnes hadde vært sitt fotefar, noe som innebærer at det i dag er tre fotefar i kommunen. Alle bærer preg av slitasje, lite vedlikehold, og er lite kommunisert.

Trøndelag fylkeskommune, Nordland fylkeskommune, Troms og Finnmark fylkeskommune og Sametinget samarbeider om revitalisering av prosjektet Fotefar mot nord gjennom et forprosjekt som startet i april 2021. Namsos kommune må gjøre en vurdering av om alle fotefarene skal føres videre, og i tilfelle på hvilken måte.

2.1.4 Kommuneplanens samfunnsdel

Kommuneplanens samfunnsdel har lagt FNs bærekraftmål til grunn, og beskriver kommunens satsingsområder med delmål og tiltak. Noen skal følges opp i kulturmiljøplanen, mens andre kan tiltak i kulturmiljøplanen bidra til å gjennomføre. Namsos kommune har to overordna hovedmål:

1. Innbyggeren er «sambygger» i Namsos kommune

De siste årene har fokuset vært på det offentliges dialog med innbyggerne, frivillighetens bidrag, innbyggerne som ressurs, og å utvikle arenaer for «samskaping». Dette er godt samstemt med det nasjonale målet for kulturmiljøfeltet om at alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø, og fylkeskommunens mål om at trønderne engasjerer seg i et mangfold av godt bevarte kulturmiljø. Dette legges også til grunn for mål 1 i denne planen.

2. Namsos kommune har vekst- og utviklingskraft

Dette innebærer blant annet at det skal legges til rette for vekst og utvikling i hele kommunen, og styrkene skal utnyttes i alle deler av kommunen. Namsos kommune skal være med på omskifting til et grønt samfunn, og være en foregangskommune innen miljø- og klimatiltak. Dette samsvarer med Nasjonale mål for kulturmiljøfeltet om at det å ta vare på kulturmiljøet samtidig bidrar til en bærekraftig utvikling gjennom helhetlig samfunnsplanlegging. Det legges også til grunn for mål 2 i denne planen.

​

2.2 Kommunens mål for kulturmiljøfeltet

1. Forvaltning og formidling av kulturminner og kulturmiljø skjer i samarbeid med kommunens innbyggere, frivillige lag og foreninger.
2. Kulturminner og kulturmiljø benyttes som ressurser i kommunens arealplanlegging og utviklingsarbeid.
3. Økt kunnskap om kulturminner og kulturmiljø bidrar til innbyggernes felles identitet, stolthet og bolyst.
4. Et representativt utvalg kulturminner har et formelt vern gjennom bestemmelser i kommuneplanens arealdel.
5. Kompetansen og tverrfaglig samarbeid på kulturmiljøfeltet er økt i kommunens administrasjon.

2.3 Planarbeidet

2.3.1 Bakgrunn

I 2016 intensiverte Riksantikvaren arbeidet for å styrke kulturminnearbeidet gjennom prosjektet KiK – kulturminner i kommunene frem mot 2020. I samarbeid med fylkeskommunen fikk Fosnes, Namsos og Namdalseid kommuner økonomisk støtte til å utarbeide kulturminneplaner, som alle ble vedtatt i 2019.

Fellesnemda Nye Namsos behandlet sak om Kulturminneplan i Nye Namsos 23.05.2019 og fattet følgende vedtak:

Vedtatte kulturminneplaner i Fosnes, Namsos og Namdalseid vil utgjøre kunnskapsgrunnlag for felles tiltaks- og handlingsplan for Nye Namsos. Denne tiltaksplanen legges fram for politisk behandling første kvartal 2020.

Senere ble det tydelig at det er behov for å hente inn mer kunnskap på noen områder; Samiske kulturminner, krigsminner og det geografiske området Lund, som før kommunesammenslåingen var en del av Nærøy kommune, hvor det ikke var utarbeidet en kulturminneplan.

Det ble tydelig at det var behov for én felles kulturminneplan for vår nye kommune, for å få en bedre og mer helhetlig oversikt, se behov og gjøre prioriteringer, og bidra til styrking av en felles identitet og stolthet. Namsos kommune søkte derfor og mottok midler under Riksantikvarens KiK-satsning for arbeidet med å slå sammen de tre tidligere kulturminneplanene til en plan.

2.3.2 Organisering og medvirkning

Organisering og medvirkning

En prosjektgruppe bestående av saksbehandler fra Plan- og byggesak, rådgiver fra Natur og næring, distriktskonservator fra Museet Midt og prosjektkoordinator fra Kultur og inkludering har drevet planprosessen. De har gjennomført befaring og gjort vurderinger rundt planens prosess, innhold og form.

Det er gjennomført to møter med historielagene. Ett ved oppstart og ett i forkant av høringsrunden. Flere av historielagene har også bidratt i innhenting av kunnskap på de tre områdene som var mangelfulle i planen.  Innhenting av denne kunnskapen ble organisert på ulike måter. Under gis en kort gjennomgang:

Samiske kulturminner:

En referansegruppe bestående av representanter fra de tre reinbeitedistriktene; Vestre Namdal Reinbeitedistrikt, Østre Namdal Reinbeitedistrikt og Fosen reinbeitedistrikt, Sørsamisk kulturforening, Sametinget og Botnan- og omegn historielag gjennomførte to digitale møter.

Området Lund:

Prosjektkoordinator var i dialog med leder for Lund Grendelag for å kartlegge aktuelle kulturminner, og prosjektgruppa gjennomførte en befaring på et utvalg av disse.

Krigsminner:

Prosjektkoordinator har hatt møte og dialog med Namsos Bys’ historielag.

Nettside - Namsos Bys’ historielag

2.3.3 Planens form

Kulturmiljøplanen utformes som en temaplan med tiltak som beskrevet i kommunens planstrategi. Tema som skal dekkes i planen er bygg og bosettinger, industrinæringer, naturnæringer, spor av samisk aktivitet, kommunikasjon og ferdsel, kulturminner knytta til kultur og fritid, religiøse og hellige steder, krigsminner og andre kulturminner som naturlig hører inn under denne planen.

For å sikre at de kulturminner og kulturmiljø som blir prioritert i denne planen får et vern, vil det i planens handlingsdel foreslås bestemmelser og retningslinjer som kan innarbeides i Kommuneplanens arealdel.

Kulturmiljøplanen legger opp til en prioritering av kulturminner og tiltak som strekker seg over neste valgperiode. Det vil si at den vil være gjeldene i 5 år, fra 2022 til og med 2027.

2.3.4 Avgrensning og utvalgskriterier

De tre tidligere kulturminneplanene danner utgangspunktet for denne planen, og dermed en avgrensning. I tillegg er det valgt å hente inn og inkludere mer kunnskap om sørsamiske kulturminner, krigsminner og kulturminner og kulturmiljøer i det geografiske området Lund, som beskrevet ovenfor. Noen kulturminner og kulturmiljøer er også inkludert etter innspill fra historielagene.

Det er lagt vekt på de nasjonale målene for kulturmiljøfeltet hvor helhet og miljøer vektlegges mer enn enkeltobjekter. Flere enkeltobjekter har likevel en verdi som formidlere av kunnskap eller opplevelser, og er med i planen. Kulturminnene og kulturmiljøene som er tatt med i planen skal representere et mangfold når det gjelder tema, geografi og tidsdybde, men med et fokus på nyere tids kulturminner.

De tre kulturminneplanene fra 2019 er bygget opp ulikt tematisk, noe som innebær en skeivfordeling innenfor noen av temaområdene i denne planen. Dette er tydeligst når det gjelder kystnæring og landbruk, men også andre temaer. Det er lagt inn tiltak i handlingsplanen for å følge opp dette.

2.4 Sentrale begreper og lovverket

2.4.1 Kulturminne

Kulturminner er alle spor etter menneskers liv og virke i vårt fysiske miljø, og kan være alt fra historisk bygningsmiljø til et arkeologisk funnsted. Begrepet omfatter også steder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturminner kan for eksempel være bygninger, hager, gravhauger, helleristninger, båter eller veifar. Disse kan være fra tidligere tider eller fra vår egen tid, og det skilles mellom faste og løse kulturminner.

2.4.2 Landskap

Samlebetegnelse på våre omgivelser som ligger utendørs, både naturgitte og menneskeskapte. Landskapet er forma av samspillet mellom mennesket og naturen.

2.4.3 Kulturmiljø

Et område der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Begrepet kulturmiljø kom inn i kulturminneloven i 1992. Kulturmiljø kan en finne både i byer og tettsteder, i jordbrukslandskap og i skog og utmark. Eksempel på dette kan være et byområde, ei setergrend, et fiskevær eller et industriområde med fabrikker og bosetning. Naturelementer med kulturhistorisk verdi kan også være del av et kulturmiljø. Det er den totale kulturhistoriske verdien av miljøet mer enn enkeltobjektene i seg selv, som kan være avgjørende for om en finner et slikt miljø verneverdig.

I tidligere omtalte St. meld. 16 (2019-2020) Nye mål for kulturmiljøpolitikken innføres begrepet «kulturmiljø» som samlebetegnelse for hele feltet. Samlebetegnelsen dekker begrepene «kulturminner, kulturmiljøer og landskap» og brukes når feltet omtales som helhet. Kulturmiljøbegrepet understreker betydningen av helhet og sammenheng, samtidig gjøres tilknytningen til den øvrige klima- og miljøpolitikken tydeligere.

2.4.4 SEFRAK

SEFRAK er en forkortelse for Sekretariatet For Registrering Av Faste Kulturminne i Norge. Rundt år 1980 ble det foretatt en landsomfattende registrering av alle hus eldre enn ett hundre år.

Registeret danner grunnlag for byggesaksbehandling, men mange av de såkalte SEFRAK-byggene har i senere tid blitt restaurert, modernisert eller er borte. Registreringen må derfor ses som et tidsbilde på hvordan ting var akkurat da registreringen ble foretatt.

Det bør gjøres en gjennomgang og oppdatering av SEFRAK-registret for å forenkle byggesaksbehandlingen.

2.4.5 Kulturminneloven

Kulturminneloven forvaltes av Riksantikvaren, fylkeskommunene og Sametinget. Kulturminneloven er en særlov. Det innebærer at kulturminnelovens formål skal veie tyngst når det fattes vedtak etter annen lov som bevarer kulturminner og kulturmiljøer.

Automatisk fredet kulturminne

Kulturminneloven § 4 definerer kulturminner som er automatisk fredete. Dette er kulturminner fra oldtid og middelalder (inntil år 1537). Samiske kulturminner fra år 1917 eller eldre, og stående byggverk med opprinnelse fra perioden 1537-1649, dersom ikke annet er bestemt av vedkommende myndighet.

Fredet kulturminne

Kulturminner og kulturmiljøer som er fredet, eller foreslått fredet, har høy nasjonal verneverdi. Nyere tids kulturminner kan sikres gjennom vedtaksfredning etter kulturminneloven eller de kan forskriftsfredes.

Det er også mulig å frede helhetlige kulturmiljø. Et vedtaksfredet kulturminne fredes gjennom enkeltvedtak etter kulturminneloven. Vedtaksfredninger kan omfatte alle faste kulturminner yngre enn 1537 og fartøy.

Større løst inventar kan fredes sammen med byggverk eller anlegg. At et objekt er forskriftsfredet betyr at objektet ikke er fredet gjennom enkeltvedtak. Forskriftsfredning gjelder byggverk og anlegg i statens eie fra omkring 1537 og fram til i dag.

Vernede og verneverdige kulturminner

Et verneverdig eller bevaringsverdig kulturminne er et kulturminne som har gjennomgått en kulturhistorisk analyse og blitt vurdert som verneverdige. Et formelt vern kan gjøres ved regulering til vern etter Plan- og bygningsloven. De aller fleste verneverdige bygninger har imidlertid ikke noe formelt vern.

2.4.6 Plan- og bygningsloven

Kommunen er planmyndighet og har forvaltningsansvar etter plan- og bygningsloven. Nyere tids kulturminner som ikke er fredet eller foreslått fredet etter Kulturminneloven, kan gis et vern med hjemmel i Plan- og bygningsloven.

Dette gjøres ved å definere en hensynssone i arealplan eller reguleringsplan, med retningslinjer eller bestemmelser som angir hvilke hensyn som må tas. Det kan ofte være hensiktsmessig å avgrense et større område (kulturmiljø) som omfatter flere kulturminner og det omliggende miljøet som de inngår i.

Dette kan også gi en nødvendig buffersone som ivaretar kulturminneverdiene som kan være truet ved eventuelle utbyggingstiltak. Der fredningsprosesser så vidt har startet opp og det sannsynligvis vil ta lang tid før endelig vedtak blir fattet, kan det være hensiktsmessig å bruke hensynssone.

Plan- og bygningsloven og byggesaksforskriftene gir også kommunen hjemmel til å gi pålegg om utbedring av bevaringsverdige bygninger når dette er nødvendig for å forhindre forfall eller skade på hele eller deler av bygningen.

Plan- og bygningsloven

2.4.7 Verdivurdering

Riksantikvaren legger vekt på tre ulike forhold i verdivurdering av kulturminner og kulturmiljøer. Det er kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og bruksverdier. I tillegg vektlegges noen generelle egenskaper og sammenligning med den øvrige kulturminnebestanden. Nedenfor følger en forenklet oversikt:

1. Kunnskapsverdi: Hvilke kunnskaper kan kulturminnet gi oss?

Kulturminnene har en særlig betydning som kilde til kunnskap om og forståelse av fortida. Dette kan gjelde ulike forhold som kulturminnenes opprinnelse, bruk og betydning, menneskers liv, tro og samfunnsforhold generelt og interaksjonen mellom menneske og natur.

Eksempler på kunnskapsverdier: arkitekturhistorie, håndverkshistorie, næringshistorie, krigshistorie, bosettingshistorie, landbrukshistorie osv.

2. Opplevelsesverdi: Hvilke opplevelser kan kulturminnet gi oss?

Opplevelsesverdiene er knyttet til allmenhetens eller ulike gruppers opplevelser og kan slik sett sies å ha en mer personlig forankring enn kunnskapsverdiene. Mange av opplevelsesverdiene er knyttet til hvordan kulturminnene påvirker oss både som enkeltmennesker og som fellesskap.

Eksempler på opplevelsesverdier: kunstnerisk verdi, estetisk verdi, bruks- og alderspreg, patina, symbolverdi, identitetsverdi, refleksjon, undring, gjenkjennelse osv.

3. Bruksverdi: Hva kan vi bruke kulturminnet til?

Kulturminnene kan knyttes til videreføring av dagens bruk og danne grunnlag for ny verdiskaping og endret bruk, der verdiene både kan ivaretas og økes. Verdiene kan imidlertid også reduseres gjennom manglende eller feilaktig bruk.

Eksempler på bruksverdi: økonomisk verdi, ressursverdi, formidlingsverdi, museal verdi, næringsverdi osv.

Generelle egenskaper

Egenskapene representerer mer allmenne forhold som kan knyttes til alle typer kulturminner, og som kan kjennetegne et kulturminne eller kulturmiljø, og bidra til en sammenligning med andre kulturminner eller kulturmiljøer når en skal foreta en verdivurdering. 

Eksempler på egenskaper:

• Alder, tidsdybde og kontinuitet
• Autentisitet og opprinnelighet
• Mangfold og variasjon
• Brudd og kontrast
• Lesbarhet og tydelighet
• Sårbarhet og tålegrenser
• Interaksjon natur-kultur

2.4.8 Askeladden og kulturminnesøk

Askeladden er Riksantikvarens offisielle database over registrerte kulturminner og kulturmiljøer som er fredet etter kulturminneloven, vernet etter plan- og bygningsloven, eller kulturminnefaglig vurdert som verneverdige i Norge.

Det finnes fortsatt mange automatisk fredete kulturminner som ennå ikke er funnet eller registrert, og som dermed ikke finnes i Askeladden. Kommuner oppfordres til å legge inn kulturminner fra vedtatte kulturminneplaner/kulturmiljøplaner.

Databasen er forbeholdt saksbehandlere i forvaltningen, men Askeladden har et innsynskart for søk i kulturminnedata, som kan brukes av alle. Kulturminner og kulturmiljøer registrert i Askeladden er tilgjengelig i offentlige karttjenester.

Askeladden - Riksantikvarens offisielle database

Kulturminnesøk er åpent for alle og gir deg oversikt over 170.000 kulturminner i Norge som er registrerte i kulturminnebasen Askeladden, eller av andre.

Kulturminnesøk inneholder kart, fotografier, faktaopplysninger og beskrivelser, og er et unikt verktøy for å finne opplysninger om norske kulturminner. Det er åpent for den som ønsker det å legge inn egne kulturminner på nettsiden.

Kulturminnesøk.no

 

2.5 Aktørene på kulturmiljøfeltet

I kommunal arealplanlegging er det mange aktører som har bestemte oppgaver. Når det gjelder kulturminner, kulturmiljøer og landskap er det flere formelle aktører med ulike oppgaver.

 

2.5.1 Kommunen

Kommunen er som plan- og bygningsmyndighet ansvarlig for nødvendig arealplanlegging og for at kulturminneinteresser innarbeides i planene. Den skal se til at lovfestet og tilfredsstillende samarbeid med regional kulturminneforvaltning finner sted. Kommunen skal håndheve vedtatte planer.

2.5.2 Regional kulturminnemyndighet

Regional kulturminneforvaltning er i arealplansammenheng fylkeskommunen og Sametinget. Disse er i forskrift delegert myndighet etter kulturminneloven, og er kommunenes samarbeidspartner i saker etter plan- og bygningsloven.

Regional kulturminneforvaltning deltar i kommunens planlegging med veiledning, kulturminnefaglige innspill, vurderinger og uttalelser til planforslag. Nasjonale mål og retningslinjer formidles, og de skal se til at disse følges opp i planforslagene.

Dersom planforslagene truer vesentlige regionale og nasjonale kulturminneinteresser, skal regional kulturminneforvaltning fremme innsigelse, eventuelt varsle Riksantikvaren i de tilfeller der nasjonale kulturminneinteresser er truet.

Regional plan for kulturmiljø

2.5.3 Riksantikvaren

Riksantikvaren har som direktorat for kulturminneforvaltning under Klima- og miljødepartementet ansvar for gjennomføringen av den statlige kulturminnepolitikken. Riksantikvaren har et overordnet faglig ansvar og oppfølgingsansvar overfor regional kulturminneforvaltning. Riksantikvaren kan i visse tilfeller fremme innsigelse dersom nasjonale kulturminneinteresser er truet.

Riksantikvarens nettside

2.5.4 Andre aktører

Fylkesmuseer og lokale museer kan bidra med informasjon, innspill, lokal kompetanse og formidling om kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Interesseorganisasjoner og lokale historielag ivaretar kulturminneinteresser på vegne av lokalsamfunnet og allmennheten.

De kan gi nyttige innspill til planarbeid, delta i høringer som gjelder plansaker og drive informasjonsarbeid. De kan selv fremme planforslag og påklage reguleringsplanvedtak og vedtak i byggesaker.

For mer om fordeling av roller og ansvar mellom partene i den offentlige Kulturminneforvaltningen se Forskrift om fastsetting av myndighet mv. etter kulturminneloven .