4.1 Prioriterte kulturlandskap, kulturmiljø, kulturminnetyper og kulturminner

4.1.1 Kategori 1: Kulturminner

I denne kategorien er det tatt med kulturminner som er mer representative enn tilsvarende kulturminner, eller mer unike i lokal sammenheng. Det er ikke gjort en helhetlig vurdering av utvalget med tanke på ytterligere prioriteringer eller mangler med tanke på kulturminner som ikke er kartlagt enda. Det vil være naturlig å gjøre dette mot neste planperiode. Noen av kulturminnene er allerede registrert i Askeladden. Det er behov for at alle disse blir registrert i Askeladden, slik at de synligjøres i offentlige karttjenester.

• Langhuset på Tranås
• Ledangsvalen boplass og barketak
• Samfunnshuset i Namsos
• Stiftsgården 1928
• Solheim skole/grendehus 1891
• Spillum skole 1900
• Salsnes skole 1953 eller før?
• Helseheimen på Bjørum
• Disponentbolig Sagvika
• Kraftverk og Dam, Ogntjønna
• Namsos transformatorstasjon
• Meieriet på Namdalseid
• Brændtorvfabrikk på Skjærvikkorsen
• Hundseth Mølle
• Kobberkisgruva,Høyknesfjellet
• Sølvgruve, Sølvberget
• Nikkelgruve, Hevika
• Kobberkisgruve, Holstadsve
• kalkoven, Limbumyra
• MK Straumingen
• Sjø-sara (follabåt)
• Bu, Moflesa
• Inskripsjon i berg, Vassli (Aglenvatnet)
• Bjørkstu (Skogskolen)
• Namsbua
• Steinhvelvbru Høyknes

• Steinhvelvbru Vemundvik
• Dampskipbrygga Rødhammaren
• Samfunnshus Namsos
• Namsos Athenæum
• Olav Duun barndomshjem
• Gamma ved Finnburtjønna (Buvriejaevrie)
• Klompenpaviljongen
• Den Evangelisk Lutherske Frikirkes (Frikirken) kirkegård, Tøtdal
• Bjørnegrav ved Mjøsundvatnet
• Torpedobatteriet på Ledangsvalen
• Jernkors på Høyknes
• Mo gård
• Saksen gård
• Eiden gård
• Breksillan gård
• Bjørum gård
• Høknes gård
• Åsnes gård
• Heitømte
• Svartmosetran
• Fossetra (Botnan)
• Høknessetra
• Setertun

4.1.2 Kategori 2: Kulturminnetyper

I denne kategorien inngår kulturminnetyper som vi har flere av i lokal sammenheng, og som kan beskrives i generelle termer i videre arbeid med vern og tiltak.

• Varder
• Steinsettinger
• Strandsitterplasser
• Svenskhus
• Fløytningsdammer
• Pælegarder
• Skogstuer
• Fjellgårder
• Møller
• Gårdssager
• Feste for notfiske                                  
• Follabåter

• Bu, Naust og brygger
• gårdstun og gårdsbygninger
• Setertun og seterbygninger
• Kverner
• Steingarder
• Samiske boplasser og hellere
• Dyregrav/fangstgrop
• Ferdselsveier
• Forsamlingshus/Samfunnshus
• Krigsminner
• Kirker

 

4.1.3 Kategori 3: Kulturmiljø

Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Noen av kulturmiljøene i denne kategorien kan også være av regional og nasjonal verdi. Det er behov for å gjøre en verdivurdering og avgrensning av alle kulturmiljøene som inngår her. Dette vil forberede arbeidet med å gi de kulturmiljøene som vurderes som aktuelle, et vern som hensynssoner i kommuneplanens arealdel.

• Kulturminnesti Smineset
• Fjærangen (Lundsetran + Fjørangsetran)
• Hestvika
• Finnhøttan/Lendamarka/Havika
• Namsos by
• Spillum damsag og høvleri
• Bangdalsbruket/Bangsund
• Ågård og Åsnes (Purkholmen)
• Sævik
• Sjøtrøa
• Brakstad hamn
• Brakstadøyene

• Faksdalsjøen
• Bryggerekka Namsos
• Namdalsmuseet
• Fosnes bygdemuseum
• Kultursti på Salsnes
• Elda fornminneområde
• Langvatnet (fritidsfiske, trallebane, dam, dyregrav++)
• Fosnes kirkested og prestegård
• Vik kirkested
• Elda kirkested
• Fredriksbergparken

4.1.4 Kategori 4: Kulturlandskap

Kulturminner og kulturmiljø kan inngå som del av landskapets karakter. Landskap hvor påvirkningene og endringene er forårsaket av menneskenes virksomhet, kalles kulturlandskap. Både på regionalt og nasjonalt nivå foregår det et kartleggingsarbeid av verneverdige kulturlandskap. Det vil være naturlig å gjøre en grundigere kartlegging av kulturlandskap mot neste planperiode.

Som med kulturmiljøene er det også behov for å gjøre en verdivurdering og avgrensning av alle kulturlandskapene som inngår her. Dette vil forberede arbeidet med å gi de landskapene som vurderes som aktuelle, et vern som hensynssoner i kommuneplanens arealdel.

• Tranås
• Statlandsvassdaget
• Vannverksannlegget i Namsos bymark
• Lundvassdalen og Salfjellet (Saalenjaarke)
• Dåapma og Stornesvatnet (Dåapmajaevrie)
• Rakkavika
• Øyenskavlen (Båeriesvaerie)

• Hov og Hovsjøen
• Botnveien
• Nordveien
• Veien over Havikskardet
• Gammelveien i Bangsund
• Gammelveien Namdalseid
• Anskardveien med Bruer
• Gamle fylkesvei Bangsund
• Namdalsbanen

4.2 Virkemidler for vern og bevaring

Det er ulike virkemidler som kan brukes i forvaltningen av kulturminner og kulturmiljøer. Viktigst er lovverket, stortingsmeldinger og planer som legger rammer og retningslinjer for arbeidet.

Under følger forslag til generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel (§ 11-9) og forslag til bestemmelser til arealformål (§ 11-10 og §11-11). Disse foreslås innarbeidet i Kommuneplanens arealdel, for å gi kulturminner, kulturminnetyper, kulturmiljøer og kulturlandskap et vern med hjemmel i Plan- og bygningsloven.  

Bestemmelser som foreslås innarbeidet i arealplan skal også legges til grunn for arbeid med nye reguleringsplaner i kommunen. Dette for å sikre kulturminner og kulturmiljøer, verneverdier i bygninger, herunder vern av fasade, materialbruk og interiør, jamfør Plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 6.

Plan- og bygningsloven

Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Hensyn og forhold kan markeres i arealdelen som hensynssoner med tilhørende retningslinjer og bestemmelser.

Det er mest aktuelt å benytte hensynssone c) Sone med særlig hensyn til landbruk, reindrift, mineralressurser, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av interesse.

Det er behov for en grundigere verdivurdering og avgrensing av kulturmiljøene og kulturlandskapene i denne planen før de vurderes som hensynssoner i kommuneplanens arealdel.

Under følger også forslag til retningslinjer som vil være aktuelle å bruke for hensynssone c) (§ 11-8).

4.2.1 Forslag til generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel § 11-9

Landskap

Områder med natur- og kulturverdier som er vurdert som verdifulle kulturlandskap eller kulturmiljø i kommunens kulturmiljøplan, skal ivaretas og forvaltes slik at kvalitetene i landskapet styrkes. Viktige landskapskvaliteter sikres gjennom en restriktiv holdning til inngrep. Ved oppføring av nye bygninger eller installasjoner skal det tas særskilt hensyn til plassering og utforming, for å unngå negative estetiske og miljømessige konsekvenser.

Kulturminner og kulturmiljø

Alle bygninger eldre enn 1900 skal bevares. Vedlikehold og istandsetting skal gjøres på en slik måte at materialvalg og teknikk videreføres. Tilbakeføringer må gjøres på dokumentert grunnlag. Eventuelle søknader om dispensasjon for ombygging eller riving skal forelegges den regionale kulturminnemyndigheten til uttalelse.

Bygninger som kommunen anser som verneverdige skal bevares og tillates ikke revet, unntatt ved totalskade/naturskade. For bygninger som i seg selv, eller som del av et miljø, har historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi, kan kommunen kreve at det tas hensyn til disse verdiene ved endring eller oppussing av fasade. Med sikte på bevaring og/eller gjenoppretting av husets karakter kan kommunen kreve at husets takform, fasader, vinduer, dører, materialbruk og farger opprettholdes eller tilbakeføres.

Om nødvendig må det utarbeides en plan som ivaretar disse hensyn. Bygninger kan på- og tilbygges såframt dette ikke reduserer bygningens verneverdi. Eventuelle tilbygg må underordnes den eksisterende bygningen med hensyn til plassering, utforming, størrelse, materialbruk og fargebruk.

Kulturminner i utmarka som eksempel krigsminner, samiske boplasser og hellere, strandsitterplasser, setre, skogstuer, eldre ferdselsveier, fløtingsdammer, pælegarder, naust, brygger, kverner, gårdssager, steingarder, grensesteiner, varder og steinsettinger skal ikke endres eller fjernes, men bevares som historiefortellende elementer for ettertiden.

Freda kulturminner

Tiltak som berører et freda kulturminne eller dets omgivelser, skal prosjekteres og utføres slik at det har gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til tiltakets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering. Tiltak som kan virke inn på automatisk freda kulturminner meldes inn til kulturminneforvaltningen, jf. Kulturminneloven § 8. For fredete bygg gjelder egne saksbehandlingsregler og dispensasjonsbehandling for tiltak ut over vanlig vedlikehold. Det er også egne saksbehandlingsregler for bygninger fra før 1850 (Kulturminneloven § 25).

Dersom det i forbindelse med tiltak, over eller under vann, blir funnet automatiske fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet stanses jf. Kulturminneloven §§ 8 og 9.

4.2.2 Forslag til bestemmelser til arealformål etter §§ 11-10 og 11-11

Bebyggelse og anlegg

Ved planlegging, utbygging og gjennomføring av tiltak skal nye bygninger og anlegg, samt endringer av eksisterende, tilpasses det bygde og naturgitte kulturlandskapet og byggeskikken på stedet.

Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift

Innenfor arealformålet landbruks-, natur- og friluftsformål og reindrift skal det legges vekt på god landskapstilpasning og stedegen byggeskikk ved oppføring av nye bygninger og anlegg. Hensynet til landskap, jordvern, kulturminner og kulturmiljøer skal ivaretas.

Dersom kommunen gir tillatelse til bygging av nytt bygg på en landbrukseiendom, skal bygningen tilpasses eksisterende bygninger i tunet gjennom volum, utforming og materialbruk.

4.2.3 Forslag til retningslinjer for hensynssone c) (§ 11-8)

Kulturminner og kulturmiljø skal tas vare på og utvikles som positive og identitetsskapende elementer i et helhetlig utviklingsperspektiv. Både enkelt-anlegg og bevaringsverdige områder bør sikres.

Det verdifulle kulturlandskapet skal forvaltes slik at kulturminner og kulturmiljø, biologisk verdifulle miljøer, jordbruksareal, tilgjengelighet og den visuelle opplevelsen av landskapet ivaretas.

Eksisterende bygninger skal holdes vedlike, uten vesentlige endring i materialbruk og størrelser.

Tiltak i hensynssonene skal sendes inn til regional kulturminneforvaltning til uttalelse.

4.3 Andre virkemidler for bevaring

4.3.1 Kunnskap og veiledning

Man kan få god rådgivning ved å henvende seg til bygningsvernhåndverkere eller den regionale kulturminneforvaltningen. Det finnes også flere informative nettsider og bygningsvernbutikker der man kan få tak i tradisjonell maling, tapet og ulike bygningsdeler.

Norsk Sagbruksmuseum

Norsk Sagbruksmuseum holder fremdeles produksjonen i gang på Spillum Dampsag og Høvleri. De har tatt vare på gamle profiler, og kan produsere bl.a. lister og panel til eldre hus og bygninger.

Kulturminnesøk

Dette er en nettside hvor du finner informasjon om kulturmiljøer, kulturminner og landskap. I Kulturminnesøk finner du over 220.000 objekter. Fredete bygninger, fredete kulturmiljøer, verdensarvsteder, kirker, arkeologiske kulturminner og kulturminner under vann. Her finner du alt fra kokegroper og gravhauger, til kiosker og bensinstasjoner! Dra på kulturminnejakt i hele Norge, og utforsk kulturminnene rundt hjemstedet ditt. Kulturminnesøk driftes av Riksantikvaren og baserer seg på data fra kulturminnedatabasen Askeladden, samt bidrag fra brukere over hele landet.

www.kulturminnesok.no  

Bygg og Bevar

Bygg og Bevar er et nettsted for de som ønsker å ta vare på gamle hus. Her er det artikler, fagstoff, verktøy og mange interessante temaer. Bygg og Bevar er et samarbeid mellom Klima- og miljødepartementet og Byggenæringens Landsforening.

www.byggogbevar.no  

Miljøstatus

Miljøstatus et samarbeid mellom flere statlige etater. Miljødirektoratet er ansvarlig redaktør. Er finner en mye relevant informasjon reletart til Kulturmiljø og kulturminner.

www.miljostatus.no  

Varsomt

Det er Interreg-prosjektet Husnyckeln som har opprettet denne nettsiden. Prosjektet har som mål å bevare og utvikle historiske kulturmiljøer i Nordens Grønne Belte gjennom formidling av kunnskap og informasjon om bygningskultur og bygningsvern.

www.husnyckeln.org   

4.3.2 Økonomiske støtteordninger

SMIL (Spesielle miljøtiltak i jordbruket)

Formålet med tilskuddsordningen er å ivareta natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og å redusere forurensinga fra jordbruket. Tilskudd kan gis til bevaring av biologisk mangfold, gammel kulturmark, kulturminner eller kulturmiljø (inkl. verneverdige bygninger), eller tilrettelegging for tilgang og opplevelser i landskapet.

Informasjon om spesielle miljøtiltak i jordbruket

Norsk kulturminnefond

Kulturminnefondet er en statlig tilskuddsordning for bevaring av kulturminner og kulturmiljøer. Tilskuddsordninga er rettet mot private eiere av verneverdige kulturminner og støtter alle type tiltak, som for eksempel, boplasser, bygninger, båter og fartøy, hageanlegg, ferdselsveier og kulturlandskap. Tilskudd gis ikke til freda kulturminner. Søknader behandles fortløpende hele året.

kulturminnefondet.no

Stiftelsen UNI

Stiftelsen UNI er en allmennyttig stiftelse som skal støtte tiltak som verner mennesker og fortidsminner. Stiftelsen UNI støtter tiltak innen skadeverk og miljøvern, og gir blant annet også til brannsikring. Stiftelsen har løpende søknadsbehandling.

stiftelsen-uni.no

Norsk kulturarv

Stiftelsen Norsk kulturarv bevilger tilskudd til kulturminnevern gjennom aksjonene «Ta et tak» og «Rydd et kulturminne». «Rydd et kulturminne» er en landsdekkende aksjon rettet mot barn og ungdom under 18 år.

Skoleklasser, idrettslag, speidergrupper og lignende kan søke om å delta, og mottar kr 4000,- som de kan benytte som de vil. I aksjonen kombineres praktisk arbeid med å lære om kulturarven som finnes i nærmiljøet.

«Ta et tak» er et tilskudd som retter seg mot våningshus og driftsbygninger. Dette kan være verneverdig bebyggelse i byer og tettsteder eller bolighus i tilknytning til landbruk, fiske, reindrift eller jakt.

www.kulturarv.no

Fortidsminneforeningen – Kulturminner for alle

Fortidsminneforeningen gir tilskudd til kulturminnevern. Målene for tilskuddsordningen er å bidra til at færre kulturminner går tapt, styrke og ivareta tradisjonelle håndverksteknikker og sikre kulturminner som er allment tilgjengelige.

fortidsminneforeningen.no

Sametingets tilskuddordninger

Sametinget ønsker å bidra til at samiske kulturminner synliggjøres, istandsettes og formidles som en ressurs for de samiske samfunnene og for allmennheten. Det gis tilskudd til eiere og brukere av samiske kulturminner og krigsminner i samiske landskap.

Sametingets tilskuddsordninger

Riksantikvarens tilskuddsordninger

Riksantikvaren har flere tilskuddsordninger der alle går til freda kulturminner.

Riksantikvarens tilskuddsordning for private eiere av freda bygninger forvaltes av fylkeskommunen. Tilskudd gis til større vedlikeholdsarbeid og til istandsetting av freda kulturminner. Riksantikvaren har også tilskuddsordninger som går til skjøtsel av automatisk freda kulturminner og til fartøyvern. Også denne forvaltes av fylkeskommunen.

Riksantikvarens tilskuddsordninger

4.3.3 Formidling

For å få økt kunnskap om kulturminner, er et viktig tiltak å tilrettelegges for formidling i skolen, både i klasserommet og der kulturminnene er. Dette kan gjøres i samarbeid med museene som allerede formidler kunnskap om noen av kulturminnene, og i samarbeid med skolene selv.

Eksempelvis har historielagene i møte foreslått nye Salsnes leirskole som et godt utgangspunkt for å formilde ulike typer kulturminner i området. Det er behov for å lage en enkel formidlingsplan for hvordan dette kan gjøres.

Mange steder i kommunen formidles informasjon om kulturminner i form av merking og skilt der kulturminnene er. Dette er det i stor grad frivillige lag og foreninger som har tatt ansvar for.

Det er fremdeles kulturminner det er behov for å merke og formidle i feltet, og steder hvor det er behov for å oppgradere merking og skilting. Kommunen bør her følge opp initiativ fra lag, foreninger og lokalbefolkningen ellers. Det er de som best kjenner behovene i sine lokalmiljøer.

I 2020 gjennomførte Namsos kommune Stolpejakten som et prøveprosjekt. Det ble valgt å plassere stolper ved kulturminner, som en lavterskel formidlingsmetode.

Mange av kommunes historielag bidro som medarrangører med forslag til plasseringer og informasjon om kulturminnene. Dette ga gode tilbakemeldinger både fra historielagene og de som var ute og besøkte stolpene. Historielagene som deltok, har alle meldt at de gjerne ønsker å bidra i gjennomføringen av Stolpejakten videre i kommende år.