Kulturmiljøplan

  1. 1 Innledning
  2. 2 Om kulturmiljøfeltet
    1. 2.1 Føringer
      1. 2.1.1 Nasjonale mål for kulturmiljøfeltet
      2. 2.1.2 Regionale mål for kulturmiljøfeltet
      3. 2.1.3 Fotefar mot Nord
      4. 2.1.4 Kommuneplanens samfunnsdel
    2. 2.2 Kommunens mål for kulturmiljøfeltet
    3. 2.3 Planarbeidet
      1. 2.3.1 Bakgrunn
      2. 2.3.2 Organisering og medvirkning
      3. 2.3.3 Planens form
      4. 2.3.4 Avgrensning og utvalgskriterier
    4. 2.4 Sentrale begreper og lovverket
      1. 2.4.1 Kulturminne
      2. 2.4.2 Landskap
      3. 2.4.3 Kulturmiljø
      4. 2.4.4 SEFRAK
      5. 2.4.5 Kulturminneloven
      6. 2.4.6 Plan- og bygningsloven
      7. 2.4.7 Verdivurdering
      8. 2.4.8 Askeladden og kulturminnesøk
    5. 2.5 Aktørene på kulturmiljøfeltet
      1. 2.5.1 Kommunen
      2. 2.5.2 Regional kulturminnemyndighet
      3. 2.5.3 Riksantikvaren
      4. 2.5.4 Andre aktører
  3. 3 Kulturminner og kulturmiljøer i Namsos
    1. 3.1 Bygg og bosettinger
      1. 3.1.1 De første bosettinger
      2. 3.1.2 Strandsitterplasser
      3. 3.1.3 Sørsamiske boplasser
      4. 3.1.4 Offentlige bygg og institusjoner
      5. 3.1.5 Namsos by (kulturmiljø)
    2. 3.2 Naturnæringer
      1. 3.2.1 Kystnæring
      2. 3.2.2 Skogbruk
      3. 3.2.3 Landbruk
      4. 3.2.4 Reindrift
      5. 3.2.5 Dyregrav/fangstgrop
    3. 3.3 Industrinæringer
      1. 3.3.1 Sagbruksindustrien
      2. 3.3.2 Glassindustrien
      3. 3.3.3 Regulerte vassdrag
      4. 3.3.4 Annen industri
    4. 3.4 Kommunikasjon og ferdsel
      1. 3.4.1 Ferdselsveier
      2. 3.4.2 Bruer
      3. 3.4.3 Annet
    5. 3.5 Kultur og fritid
      1. 3.5.1 Forsamlingshus
      2. 3.5.2 Museum
      3. 3.5.3 Friluftsliv og rekreasjon
    6. 3.6 Religiøse og hellige steder
      1. 3.6.1 Kirker og kirkesteder
      2. 3.6.2 Sørsamiske hellige steder og graver
      3. 3.6.3 Graver
    7. 3.7 Krigsminner
  4. 4 Handlingsdel
    1. 4.1 Prioriterte kulturlandskap, kulturmiljø, kulturminnetyper og kulturminner
      1. 4.1.1 Kategori 1: Kulturminner
      2. 4.1.2 Kategori 2: Kulturminnetyper
      3. 4.1.3 Kategori 3: Kulturmiljø
      4. 4.1.4 Kategori 4: Kulturlandskap
    2. 4.2 Virkemidler for vern og bevaring
      1. 4.2.1 Forslag til generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel § 11-9
      2. 4.2.2 Forslag til bestemmelser til arealformål etter §§ 11-10 og 11-11
      3. 4.2.3 Forslag til retningslinjer for hensynssone c) (§ 11-8)
    3. 4.3 Andre virkemidler for bevaring
      1. 4.3.1 Kunnskap og veiledning
      2. 4.3.2 Økonomiske støtteordninger
      3. 4.3.3 Formidling
  5. 5 Tiltak
  6. 6 Konsekvenser
    1. 6.1 Miljømessige konsekvenser
    2. 6.2 Økonomiske konsekvenser
  7. 7 Litteratur og kilder
  8. 8 Vedlegg
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

6 Konsekvenser

 

6.1 Miljømessige konsekvenser

Bevaring av kulturminner har stor verdi, og bidrar til sosial bærekraft når det gjelder å bygge opp under lokalmiljøer og bevare grendenes identitet og beboernes stedstilhørighet. Framtidas generasjoner sikres tilgang til kunnskaps- og opplevelsesverdier gjennom kulturminnene.

Merverdien ved bruk av kulturminner og kulturmiljø, for eksempel i turismesammenheng, gir langsiktige og positive effekter. Opprettholdelse av kulturlandskap er viktig også for bevaring av biologisk mangfold.

I miljøsammenheng representerer eksisterende bygg en ressurs. God forvaltning tuftet på kunnskap om skjøtsel, vedlikehold og istandsetting betyr god miljøpolitikk. Rivning og ødeleggelse av kulturminner har en negativ miljømessig konsekvens.

6.2 Økonomiske konsekvenser

For å kunne følge opp tiltakene som er skissert ovenfor er det en forutsetning at det er kompetanse i organisasjonen for å følge opp feltet videre.

Kulturmiljøplanen har ikke direkte økonomiske konsekvenser for private eiere av kulturminner. Bestemmelsene som planen foreslår innarbeidet i Kommuneplanens arealdel kan få betydning når bygninger skal endres. Bestemmelsene vil skape forutsigbarhet for eier og føre til en tydeligere og mer effektiv saksbehandling.

Namsos kommune har ingen tilskuddsordning til istandsetting og vedlikehold av verneverdige bygninger. Men ved å stå i kommunal kulturmiljøplan, kan det være lettere å få tilskudd fra andre instanser.

I Norsk kulturminnefonds tilskuddsordning for verneverdige bygninger prioriteres søknader på istandsetting av kulturminner som er med i kommunal kulturmiljøplan. Tilskuddene til spesielle miljøtiltak i landbruket bør ses i sammenheng med utvalget i denne planen.

Riksantikvaren har oppfordret alle kommuner til å frita freda bygninger fra eiendomsskatt. Det kan være aktuelt å frita også bygninger som får juridisk vern gjennom kommuneplanens arealdel. Et fritak begrunnes da i at eiere av freda og verna bygninger ivaretar kulturhistoriske verdier på vegne av samfunnet.

Kulturminner og kulturmiljøer er ressurser i utvikling av turisme og opplevelsesnæringer.

Forrige kapittel Neste kapittel