6.1 Oppheving av gamle reguleringsplaner
En viktig del av planarbeidet er å gå gjennom alle gjeldende reguleringsplaner, gamle som nye, i Namsos kommune. Denne gjennomgangen vil avdekke om det er behov for å oppheve noen av de gamle planene. Hensikten med å oppheve noen gamle planer er å rydde opp og fjerne planer som i det vesentlige er gjennomført, i strid med overordnet plan, anses som utdaterte eller uaktuelle, eller som i noen tilfeller er overlappet og delvis erstattet av nyere planer. For reguleringsplaner som er mer enn 10 år, er det naturlig å tenke seg at reguleringsbestemmelsene kan være utdaterte i henhold til dagens virkelighet, inkludert lovverk og andre føringer. Temaer som barn og unge sine interesser, forebyggende helse, klima, miljø, transport, kultur og jordvern hadde ikke tilsvarende oppmerksomhet på tidspunktet for planvedtak av de gamle planene, sett i forhold til dagens realiteter og krav.
Det er også nødvendig å gå gjennom områder som ikke er regulerte, men som har fått formål som spredt boligbygging, industri, boligfelt, hyttefelt og vurdere om de skal være med i ny KPA. Vi må ta stilling til hva som skal være med videre, og hva som skal oppheves. Målet er at den nye kommuneplanen vil være et bedre og mer oppdatert plangrunnlag enn mange av de gamle reguleringsplanene, og dermed et bedre styringsverktøy for utbygging av de respektive planområdene. Kommuneplanen vil da igjen være gjeldende for de planområdene hvor de gamle reguleringsplanene blir opphevet.
6.2 Kartlegginger og analyser - kunnskapsgrunnlaget
Kunnskapsgrunnlag som vi trenger/ ikke har fra før, som vil danne grunnlag for vurderinger i planprosessen:
- Arealstatistikk/arealregnskap: Arealreserver for bolig, fritidsboliger, næring og tjenesteyting, masseuttak
- Gjennomgang av eksisterende reguleringsplaner og arealformål
- Oversikt over verdifulle naturtyper og habitat i sjø og på land
- Kartlegging av strandsonen
- Kartlegging av havner, fiskeriformål og småbåthavner
- ROS-analyse for klimasårbarhet (er under utarbeidelse våren 2022)
- Verdsetting av kulturmiljø og kulturminner (basert på kartleggingen nevnt nedenfor)
Kunnskapsgrunnlag som vi har fra før som vil danne grunnlag for vurderinger i planprosessen:
- Kartlagte kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap
- Kartlagte mineralressurser
- Kartlagte friluftsområder, friområder og turstier
- Plan for idrett og fysisk aktivitet
I tillegg kommer pågående prosesser knyttet til tjenestestruktur innen skole og helse, som må ses i sammenheng med arealplanprosessen.
6.3 Konsekvensutredninger og ROS-analyse
Ved utarbeidelse av kommuneplanens arealdel er konsekvensutredning og ROS-analyse lovfestet. I henhold til plan- og bygningslovens § 4-2 skal planer som gir rammer for fremtidig utbygging konsekvensutredes (KU). Dette beskrives nærmere i forskrift om konsekvensutredninger. I tråd med forskriften skal planbeskrivelsen for ny arealdel gi en særskilt vurdering og beskrivelse – konsekvensutredning – av planens virkninger for miljø og samfunn. Det er knyttet tre absolutte krav til konsekvensutredning for kommuneplanens arealdel:
- Det skal gis en beskrivelse av virkninger for miljø og samfunn som følge av hvert enkelt nye utbyggingsområde arealdelen omfatter. Utredningen må få fram:
- viktige miljø- og samfunnsverdier i de foreslåtte utbyggingsområdene
- virkningene utbyggingen kan få for disse verdiene og generelt
- hva som kan gjøres for å unngå negative virkninger
- Det skal redegjøres for konsekvensen av de samlede arealbruksendringene i arealdelen, det vil si hvordan miljø og samfunn blir påvirket av summen av de foreslåtte enkeltområdene
- Det skal redegjøres for hvilke forhold som skal belyses og avklares nærmere i senere regulering av områdene.
Konsekvensutredningen skal altså bare omfatte de delene av planen som setter rammer for ny utbygging og som innebærer endringer i gjeldende arealdel. Dette kan være nye utbyggingsområder, utbyggingsområder med nytt arealformål, eller vesentlige endringer i bestemmelser innenfor eksisterende arealformål. Konsekvensutredningen skal i hovedsak ta utgangspunkt i eksisterende kunnskap, men hvis viktig informasjon mangler må denne innhentes.
I henhold til plan- og bygningsloven § 4-3, skal det gjennomføres en ROS-analyse (risiko- og sårbarhetsanalyse) ved utarbeidelse av planer for utbygging. Denne skal blant annet ta stilling til om området er egnet for utbygging. ROS-analysen for kommuneplanens arealdel utarbeides i henhold til veileder fra 2017 utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB), «Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging».
Alle omdisponeringer av areal skal ha en konsekvensutredning (KU) og ROS-analyse. Utredningene gjøres på mange tema fordelt på konsekvenser for klima- og miljøet og for samfunnet:
Klima- og miljø:
- Landskap
- Klimatilpasning
- Forurensing og støy
- Klimagassutslipp
- Vannmiljø og vannforvaltning
- Eventuelle konflikter med mineralske ressurser
- Skog- og landbruk
- Jordvern
- Naturmangfold og ivaretaking av viktige naturverdier
- Kulturminner og kulturmiljø
- Friluftsliv, grønnstruktur og nærmiljø
- Strandsone
- Nasjonal laksefjord
- Reinbeite/reindrift
Samfunn:
- Transportbehov, trafikksikkerhet og trygg skoleveg
- Teknisk infrastruktur, inkludert vegsystemet
- Sosial infrastruktur – som skole, barnehage og fritidstilbud
- Bomiljø/kvalitet
- Barn og unge
- Universell utforming
- Folkehelse
- Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet
- Samsvar med arealstrategier og målsetninger
Konsekvensutredningene skal dokumenteres som en samlet konsekvensutredning for kommuneplanens arealdel, men det vil også bli utarbeidet et dokument hvor det framgår hvordan hvert enkelt innspill er utredet. Utredningene vil ta utgangspunkt i foreliggende kunnskap innenfor hvert tema i listen over.
Skjema og veileder for arbeidet vil kommunedirektøren komme tilbake til.
6.4 Formelle krav til arealinnspill
Det åpnes for innspill innenfor de tema som tidligere er nevnt kapittel 6. Det er kun arealinnspill som har blitt konsekvensutredet som kan bli med i ny arealdel. Arealinnspillet må fremmes i samråd med grunneier for området.
Kommunedirektøren ønsker at alle private innspill til arealdelen som ønskes vurdert skal gis etter en bestemt mal. Arealinnspill sendes via kommunens digitale løsning.
Formålet med dette er blant annet:
- Forslagene vil være enklere å håndtere for kommunen
- Forslagsstiller må være bevisst hvilke vurderinger kommunen skal gjøre, og selv ta stilling til eventuelt konfliktnivå
- Sjekklisten/malen er forarbeid til konsekvensutredningen
Arealinnspillene må inneholde følgende informasjon:
- Informasjon om eksisterende arealbruk, forslag til ny arealbruk, eventuelt antall boliger, leiligheter, småbåthavner el.l.
- Avgrensing i kartet
- Vise til kjente forhold på eiendommen som:
- Miljøverninteresser, herunder grønnstruktur og friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, verneverdier, landskap, turstier, biologisk mangfold og estetikk
- Forurensing og støy
- Landbruksinteresser og jordvern
- Klima
- Barn og unges interesser
- Samfunnssikkerhet og beredskap
- Teknisk infrastruktur, overvann mm.
- Sosial infrastruktur
- Tidsplan for når tiltaket skal realiseres/forslag til gjennomføring
- Vurdere mulige konsekvenser av forslaget