Planprogram Kommuneplanens arealdel for Namsos kommune
4 Del 2: Namsos kommune – fakta, samfunnstrender og utviklingstrekk
Ser en fremover i tid, og forutsetter middels vekst (SSB), vil utviklingen i befolkningen og alderssammensetningen i Namsos kommune se slik ut:
Tabell 1: Befolknings- og alderssammensetning, Namsos kommune frem mot 2040 (forutsatt middels vekst (MMM))
Tabell 1: Oversikt over befolkning og alderssammensetning i Namsos kommune frem mot 2040. Kilde: SSB tabell 12882 (nye/oppdaterte tall kommer i juni 2022).
Utviklingen i alderssammensetningen tilsier at det vil bli færre unge enn det er i dag, og flere eldre. Det ser ut til at det vil fødes færre barn i årene som kommer. Dette medfører etter hvert færre mennesker i yrkesaktiv alder, og flere eldre som vil ha bruk for kommunale og offentlige tjenester i kommunen.
Namsos har flyplass med forbindelse til Mosjøen, Bodø, Rørvik, Trondheim og Oslo. Til og fra Namsos kan du også reise med buss, hurtigbåt og ferje.
Olav Duun videregående skole ligger i Namsos, og ved denne skolen går det 663 elever i 2022, og ca. 150 elever i voksenopplæring. Nord universitet har studiested i Namsos, med om lag 700 studenter innen sykepleie, vernepleie og farmasi.
Namsos kommune er en stor jord- og skogbrukskommune i trøndersk sammenheng. Kommunen forvalter viktige laksestammer i fjord og vassdrag, reindrift, en stor viltstamme og betydelige utmarks- og natur-/frilufts-ressurser. Namsos kommune er allsidig og har muligheter innen mange næringer – for eksempel er det et stort utviklingspotensial for næringsvirksomhet knyttet til jordbruk, skogbruk, fiske og havbruk, og innen handel, industri/produksjon og reiseliv med mer.
Kultur er en viktig grunnpilar i hele kommunen. Viktige elementer i kulturarbeidet er den sterke dugnadsånden, mangfoldet i frivilligheten og den store bredden i deltakelsen i lokalsamfunnene. Av kulturelle aktiviteter i den nye kommunen nevnes korps, kor, revy- og teaterlag, kulturskole, større profesjonelle oppsetninger i kulturhuset og konserter rundt omkring i kommunenes ulike arenaer gjennom hele året. Et allsidig og bredt idretts- og friluftsliv er også en viktig del av kulturen i kommunen.
Namsos by ligger midt i kommunen. I Namsos sentrum bor det ca. 8500 innbyggere, og øvrige innbyggere bor spredt rundt om i kommunens grender. Grendene og de mindre tettstedene i kommunen er Otterøy, Vemundvik, Jøa, Salsnes/Lund, Bangsund, Namdalseid og Statland. I tillegg bor det ca. 2000 mennesker i kretsen Spillum-Bangdalen. De nærmeste kommunene til Namsos er Nærøysund, Høylandet, Overhalla, Snåsa, Flatanger, Osen, Åfjord og Steinkjer. De viktigste pendlerkommunene til Namsos er Overhalla, Steinkjer, Nærøysund, Flatanger og Trondheim.
4.1 Sentrale utviklingstrender
Namsos kommune har over tid hatt en svakt nedadgående befolkningsutvikling. Psykiske helseproblemer, ensomhet og mobbing er avdekket gjennom undersøkelser blant barn ogunge. Andre samfunnsutfordringer som påvirker lokalmiljøet er økt fare for ras/skred, tap av biologisk mangfold og nedbygging av dyrka og dyrkbar jord.
4.1.1 Den demografiske utviklingen
Befolkningsframskrivingene til SSB tilsier færre barn og unge i Namsos kommune i årene fremover, og mange flere eldre i pensjonsalder og dermed flere eldre som trenger kommunale helsetjenester.
Det ser også ut til at det blir en reduksjon i antall personer i yrkesaktiv alder.
4.1.2 Sentralisering og urbanisering
Det er viktig for hele regionen at Namsos som regionsenter beholder og videreutvikler sine fellesfunksjoner som nabokommunene og resten av Namdalen har nytte av.
Viktige samfunnsinstitusjoner og kompetansemiljøer som Sykehuset Namsos, Namsos lufthavn, Nord Universitet, Olav Duun videregående skole, politi og tingrett har stor betydning for samfunnsutviklingen. Disse institusjonene i seg selv har mange og viktige arbeidsplasser som regionen trenger.
Namdalen er avhengig av å ha en regionby som ivaretar og utvikler disse funksjonene, og som samtidig er sterk og attraktiv nok til å tiltrekke seg nye arbeidstakere og nye offentlige og private virksomheter.
Trøndelag fylkeskommune definerer i sin regionale plan for arealbruk aksen mellom Orkanger i sør og Steinkjer i nord som vekstaksen i Trøndelag. For å få forbindelsen til kysten bør denne aksen strekkes opp til Namsos.
Namsos og Steinkjer kan også i stadig større grad betraktes som en bo- og arbeidsmarkedsregion hvis man ser på pendlingsmønster mellom kommunene, og samhandlingen mellom bykommunene i nordre del av Trøndelag bør understøttes.
4.1.3 Infrastruktur og kommunikasjon
Enkelte deler av kommunen har dårlig eller ingen mobildekning. Likeså er deler av kommunen uten bredbåndtilgang. I kartet under vises områder som er utbygd og områder som er under planlegging våren 2022:
Kilde: Trøndelag Fylkeskommune
Kommunen har vedtatt egen Plan for Utbygging av bredbånd og mobiltelefoni (vedtatt november 2020).
Planen har følgende målsettinger for utbygging av bredbånd:
- Samtlige innbyggere og bedrifter i Namsos skal få et tilbud om minimum 100 Mbit/s nedstrøms og oppstrøms kapasitet.
- Alle større hyttefelt skal få et tilbud om Grunnleggende bredbånd. Dvs. minimum nedstrøms hastighet 4 Mbit/s
Et bedret bredbåndstilbud for fastboende kan også gi bedre tilbud til fritidsboliger selv om det pr i dag ikke er midler til å finansiere egne prosjekt for fritidsboliger.
Planen har følgende målsettinger for utbygging av mobiltelefoni:
- Samtlige innbyggere i Namsos skal få god og stabil dekning for mobiltelefoni. Dette gjelder i, og i umiddelbar nærhet til bolig.
- Samtlige av kommunens fritidsboliger skal få tilbud om mobildekning
- God mobildekning i alle tur-, og fjellområder i Namsos
- Alle fylkesveier gjennom kommunen skal sikres kontinuerlig mobildekning
Bedret dekning for mobiltelefoni handler først og fremst om sikkerhet for kommunens innbyggere. Med sikkerhet menes muligheten til å kontakte nødetater i tilfelle ulykke eller brann. Dette handler både om trygghet og livskvalitet for våre innbyggere. Når det gjelder fritidsboliger, ønsker kommunen å prioritere sikkerheten før bredbåndsdekning. Derfor vil kommunen prioritere mobildekning.
Følgende områder er prioritert for utbygging av bredbånd (april 2022):
Følgende områder er prioritert for utbygging av mobiltelefoni (april 2022):
Veistandarden er varierende i kommunen. Gode og tilfredsstillende veinett for syketransport og pendling, samt utbygd sykkelveinett i kommunen er også trukket fram som viktige for god samfunnsutvikling i Namsos kommune.
Kartet under gir en oversikt over de ulike fylkesveiklassene i Namsos:
Kilde: Trøndelag fylkeskommune
Øya Jøa har buss, ferjeforbindelse, hurtigbåt og tilbringertjeneste, men mangler bru, noe som innskrenker muligheten til uavhengig å kunne komme til og fra Jøa. Gjennom et forprosjekt som har pågått i perioden 2019-2022, er det konkludert med at det beste brukonseptet er flytebru. Fylkestinget i Trøndelag fylkeskommune skal i juni 2022 behandle en sak om finansiering av en bru-løsning.
På Lund er det ferjeforbindelse til Nærøysund kommune.
4.1.4 Folkehelse
Namsos kommune har flere tilfeller av psykiske lidelser, muskel- og skjelettplager, hjerte- og karsykdom og flere med overvekt og fedme enn snittet både i Trøndelag og for landet.
Ser vi på andel ungdommer med psykiske plager ligger Namsos kommune høyere (19 prosent) enn både Trøndelag og hele landet (begge på 16 prosent). Tallene fra Ungdata 2017 var på henholdsvis 17 prosent i Namsos og 13 prosent i fylket og landet ellers, så tendensen for de siste årene er en økende forekomst.
Trendrapporten fra Ungdata 2021 for ungdomsskolen viser færre som trives på skolen (81 prosent i 2021 mot 93 i 2017), og at 80 prosent kjeder seg på skolen (mot 69 i 2017).
Å være god på skolen og flink i idrett ser ut til å være mindre viktig for ungdommene som deltok i undersøkelsen. Prosentandelen som bruker mer tid på sosiale media, dataspill mm er økende, og andelen som ser TV er fallende. 51 prosent bruker mer enn fire timer daglig på aktiviteter foran en skjerm, mot 35 prosent i 2017. Det ser allikevel ikke ut til at det er blitt viktigere å ha mange følgere på sosiale medier.
Det er en fallende deltakelse i organisasjoner, lag og foreninger blant ungdom. Dette gjelder også idrettslag, ungdomsklubb og kulturskole. Ungdata 2021 ble gjennomført i korona- pandemien, hvor flere fritidstilbud og aktivitet var annerledes eller bortfalt i perioder. Det vil være interessant å se om tendensen til nedgang i organisert aktivitet fortsetter, eller om det var en forbigående tendens.
Det er flere som opplever laveste mestringsnivå i lesing på femte trinn i Namsos enn i fylket og landet ellers, flere oppgir mobbing på skolen i sjuende trinn, og færre trives på skolen i tiende trinn i følge kommunens folkehelseprofil.
4.1.5 Beredskap, klimasårbarhet og en samordnet arealpolitikk
Kommunen har i forbindelse med kommunesammenslåingen i 2020 utarbeidet en ny, helhetlig ROS-analyse for hele kommunen. I tillegg gjennomføres det våren 2022 en klimasårbarhetsanalyse som kan utdype og supplere den overordnede ROS-analysen.
Klimasårbarhetsanalysen og overordnet ROS-analyse blir viktige kunnskapsgrunnlag for arbeidet med ny, helhetlig arealplan og de hensyn som må tas til blant annet klimaendringer.
4.1.6 Klima og miljø
FNs klimapanel har gjennom sine rapporter konstatert at menneskelig aktivitet har økt temperaturen på jorda og det forventes at alle regioner vil oppleve flere konsekvenser av klimaendringene. Dette innebærer blant annet varmere klima, hyppigere og mer alvorlig ekstremvær, og et truet naturmangfold.
Forvaltning av areal har betydning for klima. Arealbruksendringer som nedbygging av skog, myr, dyrka og dyrkbar jord til andre formål, fører til store utslipp og reduserer/truer artsmangfoldet. For å håndtere klimaendringene må Namsos kommune tilpasse arealplanleggingen slik at vi i størst mulig grad sikrer oss mot uønskede hendelser.
Arealplanleggingen må skje i tråd med og være en forlengelse av kommunens klima- og miljøplan, klimabudsjett og klimasårbarhetsanalyse.
4.1.7 Primærnæringer
Den nye kommunen er stor i areal, og har større områder hvor det drives med reindrift.
Det er tre reinbeitedistrikt i Namsos kommune:
- Fovsen Njaarke sijte/Fosen
- Åarjel Njaarke sijte/Vestre Namdal
- Tjåehkere sijte/Østre Namdal
Kartet nedenfor viser reinbeitedistriktene som har beiteområder i og rundt Namsos kommune. Kilde: kilden.nibio.no
Reindriftsnæringa er en betydelig næringsaktør med utgangspunkt i utmarksressursene i kommunen. De tre reinbeitedistriktene har enten helårs- eller vinterbeiteområder i kommunen, og det produseres over 60 tonn kjøtt pr år.
Namsos kommune er rik på naturressurser og har gode forutsetninger for å drive jord- og skogbruksproduksjon. Det er forskjeller innad i kommunen både klimatisk og topografisk. Skog- og utmarksressursene er viktige for Namsos kommune. Ifølge NIBIOs arealbarometer, er det 65 770 daa jordbruksareal, noe som utgjør 3 % av kommunens landareal. Det er 150 jordbruksforetak hvor produksjon av grovfôr og korn er det viktigste. I Namsos kommune produseres rundt 6 % av den totale melkemengden som produseres i Trøndelag. Videre har kommunen 776 611 daa produktiv skog, noe som utgjør 36 % av kommunens landareal.
Stortinget har opprettet ordningen med nasjonale laksevassdrag (NLV) og laksefjorder (NLF) for å gi et utvalg av de viktigste laksebestandene særlig beskyttelse. Namsfjorden har status som Nasjonal laksefjord.
Formålet med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er å gi et utvalg på om lag 50 av de viktigste laksebestandene i Norge særlig beskyttelse. Laksebestandene som omfattes av ordningen skal beskyttes mot inngrep og aktiviteter i vassdragene, og i de nærliggende fjord- og kystområdene.
Namsen er Trøndelags største vassdrag. Det ligger lengst nord i Trøndelag, og har gitt navn til både dalføret og regionen Namdalen. Elva er ca. 228 kilometer lang, har et samlet nedbørsfelt på 6298 kvadratkilometer og midlere vannføring på 285 kubikkmeter per sekund. Namsenvassdraget er intensivt utnyttet til kraftproduksjon. De til sammen åtte kraftverkene har en midlere årsproduksjon på mer enn 1600 GWh. I Namsos kommune finnes to nasjonale laksevassdrag, Ågårdsvassdraget og Namsenvassdraget, og den nasjonale laksefjorden Namsenfjorden. Det gjelder egne bestemmelser for arealbruk for å beskytte villaksen i disse vassdragene og fjordene.
Namsen er ett av Norges største laksevassdrag hvor det årlig fanges omkring 25 tonn villaks. Namsos kommune er landets største på sjølaksefiske, og årlig fanges det omkring 35 tonn villaks i kilenøtene i fjorden. Namsos kommune har mer enn 35 vassdrag med laks og sjøørret.
I øvre Namsen finnes en småvokst stasjonær laksestamme, den såkalte namsblanken. Den lever hele livet i rennende elvevann og ingen annen laks i Europa lever som den.
Stortinget har opprettet 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder. Faktorer som truer laksen i disse lokalitetene, skal identifiseres og fjernes. Der dette ikke er mulig, skal trusselfaktorenes virkning på laksebestandenes produksjon, størrelse og sammensetning motvirkes eller oppheves gjennom tiltak.
I laksefjordene skal det ikke etableres ytterligere matfiskoppdrett for laksefisk. I 14 av de nasjonale laksefjordene er akvakulturanlegg for produksjon av matfisk og stamfisk av anadrom fisk ikke tillatt.
Namsos kommune er blant de største hjorteviltkommunene i Trøndelag med over 1000 felte elg, hjort og rådyr pr år.
4.1.8 Handel, tjenester og industri i regionbyen Namsos
På Namdalsnivå har Namsos offentlige funksjoner som sykehus, politikammer, tingrett og høyere utdanningsinstitusjoner, men også private funksjoner som spesialisert varehandel (f.eks. bil), finansieringsinstitusjoner og andre spesialiserte tjenester. Namsos kan derfor sies å være et regionsenter innen handel og tjenester i Namdalen.
Næringslivet i regionen er bredt sammensatt med bl.a. trelastindustri, bygg- og anlegg, transport, metallindustri, grafisk industri, næringsmiddelindustri, havbruk, forskning og primærnæringer. Forretningslivet i Namsos er preget av stabile bedrifter.
Innen f.eks. dagligvarehandel, klær, sportsutstyr og diverse andre tjenestetilbud, er Namsos først og fremst senteret for om lag 20 000 innbyggere i Midtre Namdal og nabokommunene. For spesialisert handel som klær, biler osv., har Namsos et enda større nedslagsfelt i Namdalen, og Namsos har i flere år vært en av de beste handelsbyene målt i omsetning per innbygger.
Namsos har de siste 15-20 årene hatt en nedgang i antall industriarbeidsplasser, og har hatt den største veksten i offentlig sektor, knyttet til helsetjenester.
Næringslivet i Namsos er blant annet leverandører av varer til kolonial – verkstedtjenester – bilforhandlere – elektrikere – rørleggere – interiør og kontormøbler – klær og sportsutstyr – IT, nettverk, programvare – bemanningsselskaper - advokater – hoteller – vaktselskaper - legesenter – renholdselskaper – buss/transportselskaper – arkitekter – entreprenører – banker, regnskapsbyrå/revisorer og cateringselskaper m. fl.
Siden byen Namsos ble grunnlagt ved elva Namsens utløp i 1845, har Namsos gått fra å være en tradisjonell trelastby til å bli en moderne regionby for Namdalens innbyggere. Den snart 170 år lange byhistorien er dramatisk nok, med to bybranner (1872 og 1897), samt en nærmest total utradering fra tyske bombefly 20. april 1940. Byens stolte historie er definitivt fortsatt en viktig del; her finner vi både Namdalsmuseet og det nasjonale sagbruksmuseet: Norsk sagbruksmuseum/ Spillum Dampsag & Høvleri er i høyeste grad gode eksempler på levende museer. Namsos har også en tydelig identitet som kultur- og rockeby, i særlig grad kanskje knyttet til trønderrocken.