Kommunedirektørens forslag til omstilling og ny skolestruktur

Kommunedirektøren legger i dag fram forslag til omstillingsplan for Namsos kommune for perioden 2026–2029. Planen omfatter alle fagområder og viser hvilke tiltak som administrasjonen mener at bør prioriteres i denne perioden.

Kommunedirektørens forslag innebærer innsparinger på totalt 125 millioner kroner.

Konsulentselskapet KS konsulent har vært innleid for å utarbeide et forslag til omstillingsplan. Dette forslaget innebar samlede innsparinger på 136 millioner kroner.

Omstillingsplanen skal behandles politisk av kommunestyret 25. juni.

Flere eldre og færre unge

Namsos kommune er i en krevende økonomisk situasjon, som gjør det nødvendig å ta tydelige og forpliktende valg.

Samtidig endrer befolkningen seg raskt: vi blir flere eldre og færre unge. Antallet personer i yrkesaktiv alder vil gå ned. Det betyr at vi både får flere eldre innbyggere og færre i arbeid.

For å sikre en bærekraftig kommuneøkonomi og nok handlingsrom, må derfor driftsnivået reduseres og tjenestene tilpasses nye behov og rammer.

Omstilling i praksis

Forslaget til omstilling betyr i praksis:

å bruke mindre penger (kutte i kostnader)
å organisere arbeidet på nye måter
å tilpasse tilbudet til endringer i befolkning eller behov

Forslaget til omstillingsplan med foreslåtte tiltak er ment å gi politikerne det nødvendige grunnlaget for kommende budsjettvedtak og økonomiplan for å kunne oppnå den nødvendige økonomiske omstillingen.

Sigrid Angen er kommunedirektør i Namsos kommune. Namsos kommune

Kommunedirektørens innstilling Omstillingsplan 2026-2029

Det legges til grunn at det er nødvendig å redusere driftsnivået og tilpasse tjenestetilbudet til endrede behov, for å sikre en langsiktig bærekraftig økonomisk drift.
Kommunestyret vedtar følgende tiltak i omstillingsplan for 2026 – 2029;
1. Helse og omsorg:
  1. Tildeling og forvaltning av omsorgstjenester: Innsparing 25 millioner
  2. Bemanningsplanlegging: Innsparing 20 millioner
  3. Omsorgstrapp og dimensjonering: Innsparing 500 tusen
  4. Digitale løsninger: Innsparing innarbeidet i øvrige tiltak
2. Kultur, samfunn og organisasjon:
  1. Kulturskole: Innsparing 920 tusen kroner
  2. Frivillighet: Innsparing 775 tusen kroner*
  3. Administrasjon og innbyggerdialog (Innbyggertorg behandles i egen sak): Innsparing 3,04 millioner kroner
3. Økonomistyring og infrastruktur:
  1. Redusere bygningsmasse/areal:
    1. Statland basseng: Innsparing 1,4 millioner kroner
    2. Namdalseid kommunehus: Innsparing 1 millioner kroneri.
  2. Brann og redning: Innsparing 1 million kroner
  3. Digitalisering: Innsparing 1 million kroner
  4. Øvrige tiltak:
    1. Gebyrinntekter, tjenestesalg og driftskostnader byggesak og oppmåling: Innsparing 0,6 million kroner
    2. Bærekraftig kirkestruktur: Innsparing 1,5 millioner kroner
4. Oppvekst og opplæring:
  1. Skolestruktur (behandles i egen sak): Innsparing 10 millioner kroner
  2. Redusert individuelt tilrettelagt opplæring (ITO) i grunnskolen: Innsparing 6 millioner kroner
  3. Drift og bemanning i barnehage: Innsparing 9 millioner kroner
  4. Barnevern: Innsparing 5 millioner kroner
  5. NAV, voksenopplæring og integrering: Innsparing 7 millioner kroner
  6. Øvrige tiltak: Innsparing 14,25 millioner kroner
  7. Resterende, ufordelte tiltak: Innsparing 3,64 millioner kroner
Samlet økonomisk verdi på omstillingstiltakene som omfattes av denne saken er 125 millioner kroner.
Dersom tiltak tas ut av porteføljen på samlet 125 millioner kroner, skal andre tiltak foreslås slik at den samlede økonomiske bærekraften har tilsvarende verdi. Dette kan være andre kostnadsbesparende tiltak, tiltak som øker inntektene, eller tiltak som reduserer finanskostnadene fram i tid ved å redusere eller la være å gjennomføre planlagte investeringer.
Vedtatt omstillingsplan legges til grunn for kommunedirektørens forslag til handlings- og økonomiplan 2027 – 2030 med årsbudsjett for 2027.
Omstillingsplanen gjelder for fireårsperioden 2026 – 2029. Det legges til grunn at det kan være nødvendig med ytterligere tiltak etter 2029, blant annet fordi inndelingstilskuddet som ble gitt i forbindelse med kommunesammenslåingen fases ut etter 15 år, med en nedtrapping over fem år til et normalnivå.
Kommunestyret vedtar at dagens driftsmodell for eiendomsdrift- og forvaltning videreføres og videreutvikles basert på følgende prinsipper:
1. Kommunen skal fortsatt kjøpe inn tjenester i markedet der dette er mest effektivt og hensiktsmessig. Dette gjelder særlig kompetanse i form av ulike håndverker- og servicetjenester som det ikke er grunnlag for å ha i egen organisasjon.
2. Kommunen skal samtidig sikre tilstrekkelig intern kompetanse og kapasitet for å ivareta kontroll, tilsyn, akutte behov og eierrollen.
Kommunestyret ber kommunedirektøren utarbeide forslag til gjennomføringsplan som presenteres kommunestyret i oktober 2026.

*Kommentar til innstillingen: Tiltaket inkluderer blant annet redusert tilskudd til lag og foreninger (seniormidler, Otterøy frivilligsentral) og redusert kostnad til drift av kommunale idrettsanlegg (Granåsen, Bråten).

Oppdraget fra kommunestyret

Det er kommunestyret som har gitt kommunedirektøren i oppdrag å utarbeide en helhetlig omstillingsplan.

Omstillingsbehovet og -målet er fastsatt til 100 millioner kroner i økonomiplanperioden 2026-2029. I tillegg kommer demografitilpasningene som er nødvendige for å omfordele midler i takt med at det blir flere eldre og færre barn i grunnskolealder.

Kommunestyret har bedt om at det særskilt skal settes søkelys på å utrede områder som antas å gi vesentlig kostnadsbesparende effekt.

Bruk av teknologi, utnyttelse av bygningsmasse, endring av driftsformer og mer kostnadseffektive investeringsløsninger er eksempler på viktige fokusområder. Behovet for omstilling skal fordeles over fire år (2026-2029).

Krevende prosess

Prosessen fram mot forslaget til en helhetlig omstillingsplan har vært krevende. Hvert enkelt tiltak er vurdert slik at både enkelttiltaket og helheten skal være forsvarlig.

I 2026 er målet å stabilisere pengebruken. Deretter er det vedtatt en gradvis reduksjon i pengebruk i 2027, 2028 og 2029. Tilpasninger til endringer i befolkningen og omfordeling av ressurser er tatt inn allerede fra 2027.

Endringer i skolestruktur

Forslaget til omstillingsplan innebærer også endringer i skolestrukturen.

Forut for det endelige forslaget til vedtak om omstilling sendte Namsos kommune ut forslag til ny skolestruktur og skolekretsgrenser på høring. Forslagene til endringer skapte stort engasjement og debatt i kommunen. I høringsperioden mottok kommunen rundt 230 innspill fra innbyggere, ansatte, organisasjoner og andre berørte parter.

Skoleadministrasjonen har sammen med kommunedirektøren gjort en systematisk gjennomgang og helhetlig vurdering av de ulike alternativene for ny skolestruktur som ble presentert av KS konsulent og innspillene som kom inn i høringen.

Der det er vurdert at de positive effektene ved ny skolestruktur samlet sett er større enn ulempene, er det foreslått endringer. Der en endring i skolestruktur gir for stor belastning eller for små gevinster, foreslår kommunedirektøren en videreføring av dagens struktur.

Forslagene til ny skolestruktur som ble sendt ut på høring innebar innsparinger på totalt 21 millioner kroner. Kommunedirektørens endelige forslag til vedtak i saken gir innsparinger på om lag 10 millioner kroner. Begrunnelsen for reduksjonen i innsparing er blant annet å bevare noe av den desentraliserte skolestrukturen og å unngå de mest negative samla konsekvensene.

Kommunedirektørens innstilling til ny skolestruktur

Namsos kommunestyre vedtar følgende endringer i skolestruktur:
1. Nedleggelse av Namsos barneskole.
2. Nedleggelse av Sørenget skole.
3. Nye skolekretsgrenser vedtas i tråd med nærskoleprinsippet.
4. Fordeling av elevene i tråd med vedtatte skolekretsgrenser.
5. 5.–10. trinn på Statland skole flyttes til Namdalseid skole.
I 2027 fremmes en egen sak knyttet til framtidig ungdomsskolestruktur i sentrum og eventuelt bygging av ny ungdomsskole. Dagens drift av ungdomstrinnene på Jøa, Otterøy og Bangsund videreføres. Den kommende sakens vurderinger vil derfor være knyttet til organiseringen av ungdomsskolene i sentrum.
Gjennomføringsplanen, herunder nødvendige tiltak knyttet til bygningsmessig utvikling, rehabiliteringer og investeringer, forutsettes innarbeidet i kommende økonomiplaner.
Strukturendringer trer i kraft fra skoleåret 2027/28. Skoleåret 2026/27 benyttes til medvirkning, planlegging og overgangsarbeid, blant annet gjennom besøk ved nye skoler og klasser, arbeid med etablering av nye profesjonsfellesskap for ansatte og utvikling av trygge læringsmiljø for elevene.

Nærskoleprinsippet betyr at elevene har rett til å gå på den skolen som er nærmest der de bor, og nye skolekretsgrenser er tilpasset forslaget til ny skolestruktur.

Dokumenter i saken

Omstilling 2026–2029 er et samlet arbeid for å tilpasse kommunens tjenester og økonomi til framtidige behov.

Arbeidet består av flere delområder. Ett av disse er framtidig skolestruktur, som behandles som en egen politisk sak fordi den berører mange innbyggere og har egne høringer og utredninger.

Nedenfor finner du dokumentene som ligger til grunn for de politiske behandlingene.

Omstilling 2026–2029

Dette er dokumentene som beskriver det samlede omstillingsarbeidet:

Framtidig skolestruktur

Skolestruktur er en del av omstillingsarbeidet, men behandles i en egen politisk sak.

Publisert 08.06.2026 14:16

Sist endret 08.06.2026 14:32