3 Nasjonale, regionale og lokale føringer

En rekke forskrifter, lover og planer er førende og setter rammer for arbeidet med kommunens klima- og miljøplan. Under er det gitt beskrivelser og utdrag fra disse føringene.

• FNs bærekraftsmål: I 2015 vedtok FNs medlemsland 17 mål for bærekraftig utvikling frem mot 2030. Målene gjelder for alle land og er felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. I kommuneplanens samfunnsdel kobles FNs bærekraftsmål sammen med de seks bærebjelkene for planarbeidet. For temaområdet klima og miljø gjelder spesielt bærekraftsmål:

Mål 7 - ren energi til alle

 

Mål 11 - bærekraftige byer og lokalsamfunn

 

 Mål 12 - ansvarlig forbruk og produksjon

 

Mål 13 - stoppe klimaendringene

 

Mål 14 - livet i havet

 

Mål 15 - livet på land

 

 Bærekraftsmålene, informasjon på regjeringens hjemmeside

• Parisavtalen: Parisavtalen er en global klimaavtale og gjennom avtalen er Norge forpliktet til å redusere klimagassutslipp. Det overordnede målet i avtalen er å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2°C sammenlignet med førindustrielt nivå, og å tilstrebe å begrense temperøkningen til 1,5°C. I tillegg må hvert land fastsette nasjonale utslippsmål og bidrag som skal oppdateres hvert femte år. 

Parisavtalen finner du på Lovdata

• Klimaloven: I januar 2018 trådte klimaloven i kraft. Loven skal fremme gjennomføring av Norges klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn[1] i Norge i 2050. I tillegg skal loven fremme åpenhet og offentlig debatt om status, retning og framdrift i dette arbeidet. 

Klimaloven finner du på Lovdata

• Nasjonale klimamål: I februar 2020 meldte Norge inn et forsterket klimamål for 2030 under Parisavtalen. Målet er at i 2030 skal utslipp av klimagasser reduseres med minst 50 % og opp mot 55 % sammenlignet med referanseåret 1990. Det ene klimamålet for 2050 er at Norge skal bli et lavutslippssamfunn. I Norges lavutslippsstrategi forsterket regjeringen det andre klimamålet for 2050. Det forsterkede målet er at klimagassutslippene i 2050 reduseres i størrelsesorden 90 til 95 % fra utslippsnivået i referanseåret 1990. Norges forsterkede klimamål under Parisavtalen regner CO2-opptak fra skog- og arealbruk til null.

Norges klimamål finner du på regjeringens hjemmeside 

• Meld. St. 13 (2020-2021), Klimaplan for 2021-2030 :Meldingen presenterer politikken til regjeringen for å redusere klimagassutslippene i perioden 2021-2030 i tråd med Norges klimamål og i samarbeid med EU. Planen inneholder politikk for å redusere de kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslippene, for å øke opptak av CO2 og redusere utslipp fra skog og annen arealbruk.

Klimaplanen finner du på regjeringens hjemmeside

• Statlige planretningslinjer for klima- og energiomlegging og klimatilpasning: 

I 2018 ble det vedtatt nye statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. Disse har blant annet som formål å sikre at:

• Kommunene prioriterer arbeidet med å redusere klimagassutslipp.
• Mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene.
• Kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med reduksjon av klimagassutslipp og klimatilpasning.

Du finner statlige planretningslinjer for klima- og energiomlegging og klimatilpasning på Lovdata
Opprinnelig lenke (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-09-28-1469?q=klima%20og%20energiplanlegging) finnes ikke.

• «Sånn gjør vi det» Trøndelags strategi for klimaomstilling:  Trøndelag fylkeskommune vedtok i 2020 regional strategi for klimaomstilling. Denne skal gi inspirasjon og være en ledesnor for hvordan klimaarbeid gjøres i Trøndelag. Det overordnede målet for regionen er: et klimanøytralt Trøndelag i 2030.
  I tillegg viser strategien til mål for områdene: mat, transport, bygg, møteplasser, materialbruk og plast, klimatilpasning og karbonbinding.

Hele strategien finner du på Trøndelag fylkeskommune sine sider

[1] Med lavutslippssamfunn menes et samfunn hvor klimagassutslippene, ut fra beste vitenskapelige grunnlag, utslippsutviklingen globalt og nasjonale omstendigheter, er redusert for å motvirke skadelige virkninger av global oppvarming som beskrevet i Parisavtalen 12. desember 2015 artikkel 2 nr. 1 bokstav a.