Klima- og miljøplan 2022-2025

8 Landbruk

Landbruket står for 44% av de totale direkte klimagassutslippene i Namsos kommune, og er dermed sektoren med mest utslipp. Figur 6 under viser hvordan utslippene fordeler seg.

Landbruket står for 44% av de totale direkte klimagassutslippene i Namsos  - Klikk for stort bilde Figuren viser landbrukets andel av de totale klimagassutslippene i Namsos kommune i 2019. Fordeling av utslipp:

  • Fordøyelsesprosesser hos husdyr 21 %
  • Gjødselshåndtering 11 %
  • Jordbruksarealer 12 %
  • Øvrige utslipp 56 %

8.1 Status, utfordringer og muligheter

Landbruket står for en del utslipp, men er også en viktig næring som bidrar til sysselsetting, bosetting og verdiskapning. I samarbeid med landbruket må Namsos kommune derfor bidra til klima- og miljøvennlig utvikling.

En stor del av landbruksarealet i kommunen brukes til og er best egnet til grasdyrking og beiting. Det betyr at det fortsatt bør drives med husdyrhold, selv om det innebærer utslipp av metan og lystgass. Når det gjelder å redusere slike utslipp foregår det mye forskning både på foring og innen avl, og kunnskapsinnhenting på området er ett av satsningsområdene i Landbrukets klimaplan 2021-2030.

Landbruket kan redusere klimagassutslipp gjennom å fase ut bruk av fossile energikilder og å fase inn fornybare energikilder. Dette gjelder både for oppvarming av bygg og for maskiner. I statistikk fra Miljødirektoratet er dette inkludert i samlepostene annen mobil forbrenning og oppvarming.

God forvaltning og god agronomisk drift av arealene vil bidra til minst mulig klimagassutslipp for hver produserte enhet. Det vil også kunne bidra til bedre karbonlagring i jorda. Potensialet for karbonlagring i jord vil variere ut ifra faktorer som geografi, klima og jordsmonn. Det er behov for forskning på området, men basert på dagens tilgjengelige kunnskap peker NIBIO[1] på bruk av fangvekster og biokull som tiltakene med størst effekt og gjennomførbarhet i Norge.

I skogen tas det opp mye karbon når trærne vokser, og det er spesielt den perioden trærne produserer mest ny masse at det tas opp CO2 fra atmosfæren. Skogene bør derfor pleies slik at man sørger for å få best mulig vekst.

Tap av biologisk mangfold er en like stor global miljøutfordring som klimaendringene. Et arealregnskap for kommunen kan gi oversikt over arealendringer, behov for kartlegging, status for økologisk tilstand, trender for naturmangfoldet i kommunen og lignende. Klimapanelets scenarioer viser at det er mulig å tilrettelegge for karbonbinding i jord og skog uten at det går bekostning av naturmangfold eller andre bærekraftsmål.

Innenfor landbruket reguleres mange tiltak av sentrale og regionale myndigheter gjennom lovverk og ulike tilskuddsordninger. Kommunen har ikke direkte virkemidler innen disse områdene. Aktuelle tiltak vil derfor være å informere og påvirke aktørene i landbruket til å bidra til å redusere kommunens klimagassutslipp. Dette innebærer at det foreløpig vil være vanskelig å måle direkte effekt av hvert enkelt tiltak. Informering og underbygging av kommunens temaplan for landbruket for 2020-2024 samt landbrukets klimaplan for 2021-2030 er derfor viktig.

8.2 Strategier