1.1 Mandat

Namsos kommune har ambisiøse klimamål, og satsingsområder innenfor klima og miljø er omtalt og forankret flere steder. Bakgrunn og formål for utarbeidelse av klima- og miljøplan, med tilhørende klimabudsjett, kan finnes både i intensjonsavtalen, i handlingsprogram med økonomiplan for 2020-2023, i kommuneplanens samfunnsdel for 2020-2032 og i kommunal planstrategi for 2020-2023. Utdrag fra disse dokumentene er gjengitt i tabellen under.

1.2 Om planprosessen

Utarbeidelse av Namsos kommunes første klima- og miljøplan og klimabudsjett har pågått parallelt, og arbeidet er utført av klimagruppen, en tverrfaglig arbeidsgruppe ledet av klimakoordinator. Klima- og miljøplan og klimabudsjett er nybrottsarbeid i Namsos kommune. For å løse planarbeidet er det derfor satt søkelys på områder hvor det finnes tilgjengelig data, og kunnskapsgrunnlaget er hovedsakelig hentet fra Miljødirektoratet og nasjonale og regionale planer og strategier. Det er i tillegg hentet inspirasjon fra andre kommuner. Siden klimabudsjett er et nytt styringsredskap for klimaarbeidet i kommuner, har klimagruppen, sammen med andre trønderske kommuner, deltatt i sparringsgruppe for klimabudsjett i regi av Trøndelag fylkeskommune. Dette har i stor grad bestått av lengre teams-møter i planperioden og vært svært nyttig.

For involvering av flere parter i planarbeidet ble det arrangert workshop 04. juni 2021. Totalt var det 24 deltakere på workshopen, både politikere og kommuneansatte fra ulike tjenesteområder. Deltakerne ble utfordret med problemstillinger innen fire temaområder: bygg og anlegg, transport, landbruk, samt holdningsskapende arbeid og innbyggerinvolvering. Totalt ga workshopen omtrent 325 innspill. Disse ble sortert etter antall ganger samme type innspill ble nevnt, om innspillet samsvarer med kunnskapsgrunnlaget, samt om det var behov for og tid til å innhente mer informasjon.

Klima- og miljøplanen og klimabudsjettet utfyller hverandre, men er samtidig separate styringsverktøy. Forskjellen er at klima- og miljøplanen i større grad er beskrivende og retningsgivende, mens klimabudsjettet fokuserer på statistikk og tiltak. Klimabudsjettet kan også inneholde tiltak som ikke direkte treffer en strategi i planen, men som på andre måter bidrar til kommunens klimamål.

For valg av strategier og tiltak til klima- og miljøplanen og klimabudsjettet, er det tatt utgangspunkt i utfordringsbildet og informasjon fra Miljødirektoratet, innspill fra workshop og hentet inspirasjon fra andre kommuner. Disse er vurdert opp mot tidsperspektivet og behov for kunnskap og kartlegging.

Arbeidet med denne temaplanen har vært preget av avveiinger. Det er et stort behov for å bygge kunnskap og kompetanse internt i kommuneorganisasjonen, samtidig som kommunen må iverksette tiltak som reduserer klimagassutslippet relativt raskt. I tillegg påvirkes temaplanen av at kommuneplanens arealdel ikke er utarbeidet. Kommuneplanens arealdel vil legge føringer og gi et videre kunnskapsgrunnlag som påvirker klima- og miljøarbeidet.

1.3 Tematisk avgrensning

Kommunen skal jobbe etter globale, nasjonale, regionale og lokale målsettinger, strategier og føringer. Med bakgrunn i dette kunne utallige tema og områder blitt omtalt i denne temaplanen. Basert på tilgjengelig kunnskapsgrunnlag konsentrerer denne temaplanen seg imidlertid om energiforbruk og de største utslippssektorene i kommunen. Naturmangfold og klimatilpasning er bevisst holdt utenfor denne temaplanen, da det er behov for kartlegging og større datagrunnlag på området. Disse områdene er blant flere områder som er naturlige tema i det kommende arbeidet med kommuneplanens arealdel.

1.4 Hvordan bruke planen

Kommunen kan påvirke klima- og miljøarbeidet gjennom sin rolle som samfunnsutvikler, myndighetsutøver, tjenesteyter, innkjøper, eier og drifter. Strategiene omtalt i denne planen skal etterleves gjennom en eller flere av disse rollene.

Tjenesteområdene i kommunen har hatt ulikt fokus på klima og miljø, og det er derfor stor variasjon i kunnskap om temaet. Denne temaplanen er første ledd i å skape et felles kunnskapsgrunnlag og sette klima- og miljøarbeidet i system. Planen inkluderer ikke alle klima- og miljøproblemstillinger kommunen møter i daglig drift og i utviklingsprosjekter, men den skal fungere som et utgangspunkt og være retningsgivende for beslutninger. Regjeringen og Miljødirektoratet utarbeider stadig veiledere for hvordan klimavennlige valg skal tas i ulike situasjoner, og disse må brukes aktivt som et supplement til denne temaplanen.

Klimabudsjettet er en del av handlingsprogram med økonomiplan, og klimatiltakene en del av rapporteringsprosessen. I tillegg skal klimabudsjettet revideres årlig, noe som inkluderer årlig vurdering av måloppnåelse og status for klimaarbeidet. Dette vil bidra til riktig prioritering av klimatiltak, samt justering av kurs underveis.