3 FNs bærekraftsmål

I 2015 vedtok FNs medlemsland 17 mål for bærekraftig utvikling frem mot 2030. Målene gjelder for alle land og er felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. I kommuneplanens samfunnsdel kobles FNs bærekraftsmål sammen med de seks bærebjelkene for planarbeidet.    

Bærekraftsmålene er inndelt i tre dimensjoner: sosialt, økonomisk og miljømessig. Målene utfyller hverandre og er tett sammenvevd. Selv om kulturplanen har valgt ut fem av dem, vil flere av innsatsområdene i planen også ha sammenheng med de øvrige målene. Enkelte av dimensjonene og målene er tidvis motstridende. For eksempel vil mange kommunale investeringer på kulturfeltet styrke den sosiale bærekraften, men svekke den økonomiske bærekraften på kort sikt.  

Kunsten uttrykker mer enn hva ord kan formidle, den berører vårt innerste, våre emosjoner og relasjoner. Deltagelse i kulturlivet gir arenaer for samhold og fellesskapsfølelse, kunsten gir kanaler for å uttrykke og motta følelser, og den gir rom for å oppleve mestring, trygghet og styrke. I tillegg påvirker for eksempel musikk områder i hjernen som styrer blodtrykk, språkferdigheter, motoriske ferdigheter osv. I kulturarven finner vi identitet og tilhørighet gjennom å se oss selv i en større sammenheng. Kultur påvirker dermed både vår mentale og fysiske helse.

Kultur og bærekraft henger sammen - KS

I et folkehelseperspektiv har kultur en viktig funksjon som bidrar til bedre livskvalitet og helse gjennom opplevelse av og deltakelse i kunst- og kulturtilbud. Data fra Helseundersøkelsen i trøndelag (HUNT4) viste at de som var kulturelt aktive opplevde bedre helse, var mer tilfreds med livet sitt og erfarte mindre angst og depresjon. God helse handler altså ikke bare om å være aktiv, men også om å oppleve, og å gjøre noe sammen med andre. Kunst og kultur kan også benyttes som målrettet helsefremmende aktivitet og som behandling for eksempel musikkterapi.  

HUNT4 – Kulturelle trøndere forbedrer helsa

​Kulturfeltet er i seg selv en arena for å lære nye ferdigheter, jobbe mot et mål og lære seg å lære - og gir glede ved å lære. Deltakelse i lag og foreninger gir kunnskap, samhandling og organisasjonserfaring. Deltagelse lærer den enkelte at han eller hun har egenverdi og kan være en ressurs for andre. Mestring gir selvtillit, selvfølelse og bygger identitet. Skoler, skolefritidsordninger og barnehager er viktige kulturarenaer som gjør det mulig å nå alle barn og unge. 

Kunst og kultur vil som en arena for ytringsfrihet kunne ta opp temaer som er både kontroversielle og utfordrende. Andre ganger er ytringene vakre og behagelige. Gjennom kunst og kultur kan vi se flere løsninger, utfordre sannheter og finne ulike perspektiver og egne tolkninger. Ved å utfordre det bestående og finne felleskap tross uenighet, skapes noe nytt. Dette står i kontrast til en del av den offentlige debatten vi opplever i dag, hvor ulike meninger ikke får brynes mot hverandre.

Polarisering av samfunnet utfordrer demokratiet, og å legge til rette for offentlige samtaler og debatter blir stadig viktigere. Kommersielle aktører, algoritmer og kunstig intelligens tilpasser informasjonen til hvem vi er. Å skille kunnskap fra “fake news” i en tid hvor mengden kunnskap er enorm, kan være utfordrende, og bibliotekenes rolle er derfor viktigere enn noen gang. 

​Å føle seg utenfor og oppleve utenforskap har store konsekvenser, både for den enkelte og for samfunnet som helhet. Utenforskap har alvorlige økonomiske og sosiale konsekvenser, og er til hinder for at det enkelte menneske kan leve et godt liv. Dette gjør at samfunnet ikke får mobilisert innbyggernes ressurser for å løse viktige samfunnsoppgaver.  

Kulturlivet skaper arenaer for likeverdig deltagelse på tvers av ulikheter. Å redusere barrierer for deltakelse og løfte fram mangfoldet er sentralt for å redusere ulikhet i kulturdeltakelse. 

​Kultur er limet mellom mennesker, og bidrar til opplevelser, fellesskap og tilhørighet. Å ta vare på kulturarven vår bidrar til stolthet og identitet. Å legge kulturell infrastruktur til grunn i planlegging av framtidig samfunnsutvikling styrker attraktiviteten til regionbyen Namsos samtidig som det vil legge til rette for livskraftige grender og lokalsamfunn. Gjennom å se flere møtesteder og kulturtilbud i naturlig sammenheng med øvrige tjenestetilbud skapes inkluderende og lett tilgjengelige offentlige rom. 

​Kulturlivet bygges og utvikles i samspillet mellom det offentlige, private og frivilligheten. Gjennom samskaping skapes prosesser hvor samfunnets ressurser aktiveres og tas i bruk systematisk. I møtet med framtidas samfunnsutfordringer er vi avhengige av å trekke lokalsamfunnene mer aktivt inn i drift og utvikling av tilbudene. Dette vil også styrke medvirkning, eierskap til løsningene og lokaldemokratiet.  

Kulturlivet har også sitt eget økosystem, hvor offentlig, privat og frivillig sektor er gjensidig avhengige av hverandre. Frivilligheten trenger det profesjonelle feltet, og de profesjonelle trenger de frivillige. I dette økosystemet finner vi også lokaler/anlegg, teknikere, lærere og instruktører. Vi finner også arrangører, publikummere, gründere og mange, mange flere. Felles er den gjensidige avhengigheten. Alt henger sammen med alt. Dette er kulturlivets utfordring, men samtidig kulturlivets mulighet.