3.1 Bærekraftig boligpolitikk

FN har presentert 17 bærekraftsmål, som er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringer innen 2030. Bærekraft deles i tre hoveddimensjoner, den grønne, sosiale og økonomiske, og det er sammenhengen mellom disse tre dimensjonene som avgjør om noe er bærekraftig.

Boligpolitikk er sammensatt og sektorovergripende, og derfor må det skje samarbeid på tvers internt i kommunen, med aktører i det private næringslivet og med andre offentlige myndigheter.

 Alle målene skal ivaretas, men de som utpeker seg særlig i boligpolitikken er mål nr. 11: «Bærekraftige byer og samfunn».

“Gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige”. 

Øvrige målsettinger som henger tett sammen med boligpolitikk er bærekraftsmål nummer 1: “Utrydde fattigdom», og nummer 3: ”God helse og fremme livskvalitet for alle"

Kommunens temaplan for klima og miljø inneholder flere strategier for å redusere klimagassutslipp som legger føringer for boligpolitikken. 

• Ved nybygg og rehabilitereringer skal løsninger som sikrer lavt energiforbruk tas i bruk.
• Fleksibilitet og effektiv arealbruk skal etterstrebes.
• Redusere transportbehovet gjennom helhetlig bolig-, areal- og transportplanlegging.
• Søke å bevare karbonrike arealer.

Et annet hensyn å ivareta når vi bestemmer hvor og hvordan vi bygger boliger, er konsekvensene av klimaendringene. Ifølge FNs klimapanel går klimaendringene raskere og blir mer intense. Fremtidens bygninger må være mere hardføre for ekstremvær og det må i en tidlig fase vurderes hvilke klimahendelser som trolig vil oppstå og hvilke klimatilpasningstiltak som bør tas i bruk.

Den sosiale dimensjonen og innholdet i bærekraftsmålene innebærer de menneskelige behov og ivareta deltakelse og medvirkning for mennesker i sine nærmiljø og i kommunen. Bærekraftsmålene skal bidra til å oppnå sosial rettferdighet og god folkehelse.

I boligplanleggingen vil løsninger som bidrar til sosial kontakt, opplevelse av tilhørighet og at bo – og oppvekstmiljøene gir innbyggerne trygghet være viktige og ønskelige.

3.2 Folkehelsa i Namsos

Oversikt over folkehelsa i Namsos kommune 2023[1] viser til to hovedutfordringer:

• Aldrende befolkning - En høyere andel eldre påvirker hvordan lokalsamfunn og tjenester må planlegges og utvikles.
• Sosial ulikhet - Å redusere sosial ulikhet er viktig for å motarbeide negative effekter for samfunnet og for den enkelte.

3.3 Befolkning

Ved årsskiftet i 2023 var det 14 923 innbyggere i kommunen, noe som er en nedgang på 0,5 prosent eller 78 færre innbyggere enn fra året før. De siste fem årene har det vært nedgang i folketallet hvert eneste år, og det er blitt 371 færre innbyggere siden 2019. Nedveksten har i perioden vært størst på Namdalseid, Bangsund og Otterøy/Vemundvik. Dette ifølge Trøndelag i tall.

Oversiktsdokumentet viser at det forventes en videre negativ befolknings-utvikling i årene fram mot 2030. Demografiendringene fører til at det vil være 340 flere innbyggere over 80 år enn hva som er tilfelle i dag, en økning på over 54 prosent. Det vil bli om lag 450 færre barn og unge under 20 år i 2030 enn hva det var i 2022.

Figuren nedenfor viser andelen som bor i kommunens ulike tettsteder. Om lag 10 500 av innbyggerne, 70 prosent, bor konsentrert i og rundt bysentrum. I tettstedene utenfor bor 30 prosent av kommunens innbyggere.

SSB

Tabellen nedenfor viser antall innbyggere over 67 år. Andelen av eldre i befolkningen er høyest i områdene på Jøa og Namdalseid. Det er et bilde som vi forventer vil forsterkes i årene som kommer.

3.4 Boliger og boforhold

I 2023 er det registrert totalt 7 828 boliger i kommunen, som fordeler seg slik:

• Eneboliger: 4717 eller 60,3%.
• Tomannsboliger: 999 eller 12,8%.
• Rekkehus/småhus: 717 eller 9,2%.
• Boligblokker: 701 eller 9,0%.
• Bygning for bofellesskap: 239 eller 3,1%.
• Andre bygningstyper: 455 eller 5,8%.

Ser en på utviklingen av boligmassen i kommunen, så er antallet nye boliger lavt men stabilt. Det er i gjennomsnitt fullført 40 nye boliger de siste tre årene.

• 2020: 44 boliger
• 2021: 31 boliger
• 2022: 48 boliger

I takt med endringer i demografi og flyttemønster er en økende andel av husholdningene i kommunen bebodd av aleneboende og eller av par uten hjemmeboende barn. Se oversikt med fordeling av husholdningstyper.

Fordeling husholdningstyper 2023:

• Aleneboende: 2848.
• Par uten hjemmeboende barn: 1868.
• Par med barn: 1223.
• Mor eller far med barn (eneforsørger): 829.
• Flerfamiliehusholdninger: 781.

Det er i gjennomsnitt 1,96 personer per husstand i 2022, og om lag 19 prosent av kommunens innbyggere bor alene.

Nesten åtte av ti husholdninger i kommunen eier boligen sin selv, mens det er vel 22 prosent som leier bolig.  Lav inntekt betyr ofte å være vanskeligstilt i dagens boligmarked. Tall fra 2022 viser følgende om trangboddhet i kommunen vår:

• Bor romslig, mange rom og kvadratmeter: 13 680 personer, 92,3 %.
• Bor trangt, få rom og kvadratmeter: 1 113 personer, 7,5 %.
• Uoppgitt: 24 personer, 0,2 %.

Husbankens boligsosiale monitor viser at det i 2021 var 62 barn og unge mellom 0–17 år i Namsos som bodde i en husholdning med lav inntekt, som leier boligen og de bor trangt. Økte boligpriser fører til at flere innbyggere opplever at det blir vanskeligere å eie egen bolig.

3.4.1 Kommunal eiendomspolitikk /boligpolitikk

Kommunen kan ha en aktiv eiendomspolitikk gjennom strategiske tomtekjøp. Dette kan gjøres for å dekke fremtidige arealbehov både i den generelle boligforsyningen og til ulike formålsbygg. Plan og bygningsloven begrenser hvilke krav og hva det kan være krav om i arealplaner. Kommunen skal, i egenregi på egne eide areal og/eller i samarbeid med grunneiere og private utbyggere, bidra til gjennomføring av ønsket boligpolitikk. Dette kan være for å styre boligetablering: 

• i prioriterte områder
• av ulike boligtyper
• målrettet for enkelte grupper av innbyggere

Eiendomsstrategi 2021 – 2025 [1]er besluttet av kommunestyret, og berører boligpolitikken. Kommunale formålsbygg og boliger skal være en effektiv innsatsfaktor i kommunens tjeneste-yting og samfunnsutvikling. Tilfredsstillelse av de tjenestemessige behovene er den grunnleggende forutsetningen for de fleste kommunale bygninger. Det skal være bevisst og planlagt oppfølging av leietakerne.

Strategien skal oppnås med fokus på 4 delmål;

• Fornøyde brukere.
• Bærekraftig ressursfordeling.
• Inkluderende tjenestetilbud.
• Inneklima og universell utforming.

3.5 Studenboliger

Studentinord er studentsamskipnad ved alle Nord universitets studiesteder i Trøndelag og Nordland. De skal tilby velferdstjenester for studentene der de studerer og har studentboliger ved studiestedene. I Namsos tilbyr de studentene følgende boligtilbud:

• Bangla studentboliger, som inneholder 44 enheter.
• Grand studentboliger, som inneholder 60 enheter.

Studentinord har innledet dialog med kommunen om videre utvikling av studentboligene for å forbedre tilbudet. Konkret er det boligene i Bangla som det vurderes fornying av.

Olav Duun videregående skole har årlig mellom 150–200 elever som bor på hybel i kommunen, og det er det private utleiemarkedet som dekker dette behovet.

Det foreligger ingen konkrete planer for utvidelse av studietilbudene ved Nord universitet. I tillegg forventes elevtallsutviklingen ved Olav Duun videregående skole å gå ned de kommende 10 årene.

3.6 Kommunens virkemidler

Kommunens virkemiddel for å nå boligpolitiske målsettinger er flere.

3.6.1 Kommunen som planmyndighet

Plan og bygningsloven er et viktig virkemiddel for å utforme og styre den fysiske boligutviklingen lokalt. De mest sentrale verktøyene er kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner og utbyggingsavtaler.

I kommunens arealdel konkretiseres mål og ambisjoner om boligutbyggingen med rammer og betingelser. Reguleringsplaner konkretiserer målene og ambisjonene ytterligere, og grep for å oppnå bærekraft, trivsel og kvalitet i de fysiske omgivelsene sikres juridisk gjennom plankart, bestemmelser og utbyggingsavtaler.

3.6.2 Husbankens virkemidler

Består av økonomiske virkemidler, veiledning, digitale plattformer, arrangementer, informasjon og opplæring, og nettverk.

3.6.2.1 Startlån

Husbanken gir lån til kommuner for videre utlån av startlån til enkeltpersoner. Formålet med startlån er at langvarig vanskeligstilte på boligmarkedet skal få kjøpe seg en egnet bolig eller beholde eksisterende bolig.

3.6.2.2 Bostøtte

Bostøtte er en behovsprøvd statlig støtteordning for de som har lav inntekt og høye boutgifter. Husbanken og kommunen samarbeider om bostøtteordningen.

3.6.2.3 Lån og tilskudd

Husbanken kan formidle lån og tilskudd til utleieboliger, grunnlån og tilskudd til boligsosiale tiltak.

 Se mer detaljer om virkemidlene på Husbankens nettsider.

3.6.3 Kommunale boligtilskudd

Kommunen kan tildele tilskudd til etablering i bolig og til tilpasning av bolig for innbyggere som har langvarige økonomiske vanskeligheter og eller husstander eller enkeltpersoner med variert funksjonsevne.

3.6.4 Kommunale utleieboliger

Kommunen disponerer 28 kommunale boliger per 1000 innbyggere[1]. Disse fordeler seg slik:

• Omsorgsboliger som ikke har bemanning til stede i bygningene. I tillegg kommer private omsorgsboliger med kommunal tildelingsrett.
• Boliger i bofellesskap med bemanning for personer med fysisk funksjonsvariasjoner og psykiske lidelser.
• Omsorgsboliger/plasser i bo og velferdssenter disponeres av innbyggere med ulike behov for helse- og omsorgstjenester.
• Boliger for sosialt og økonomisk vanskeligstilte og flyktninger, herav familieboliger og boliger for mennesker med rusavhengighet.

3.6.5 Gjennomføring av boligpolitikken

Boligpolitikk er et omfattende område og kommunens mange virksomheter har ulike roller og oppgaver som:

• ivaretar ansvaret for helhetlig planlegging i kommunen
• sørger for boligforsyning og eiendomsforvaltning
• sikrer bærekraftig boligutvikling/ forsyning gjennom overordnet arealforvaltning
• utøver myndighetsutøvelse av regelverket fastsatt i Plan og bygningsloven
• saksbehandling og prosesser knyttet til arealdisponering, reguleringsprosesser og byggesaksbehandling
• helse og omsorgstjenester til alle innbyggere i kommunen, herunder i boliger og botiltak for eldre og funksjonsvarierte
• tildeler kommunale utleieboliger
• forvalter ordninger med startlån og tilskudd til etablering, refinansiering, tilpasning og utbedring av boliger
• behandler søknader om statlig bostøtte
• tjenester til personer over 18 år som har en psykisk lidelse eller dobbeltdiagnose innen psykisk helse og rus, og deres pårørende
• utvikler en kommune preget av toleranse og inkludering
• koordinerer tjenestene til flyktninger og innvandrere som kommer til kommune, blant annet bosetting
• tjenesteansvar for vanskeligstilte i boligmarkedet, ved å
  • gi opplysning, råd og veiledning til bostedsløse
  • sørge for midlertidige botilbud
  • stille økonomiske garantier for depositum i leieforhold

Som det framkommer er det et mangfold av ulike roller, oppgaver og virkemiddel, og det gjør det utfordrende å se sammenhengen og helheten mellom aktørene på dette politikkområdet.

Kommunen fyller mange ulike roller innenfor boligpolitikken, som eiendomsforvalter, samfunnsutvikler, myndighetsutøver, arbeidsgiver og tjenesteleverandør.

3.7 CRPD og universell utforming

CRPD er en forkortelse for FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (UN Convention on the Rights of Persons with Disabilities). Konvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2006, trådte i kraft i 2008 og ratifisert av Norge i 2013.

Bakgrunnen for konvensjonen er en erkjennelse av at mennesker med funksjonsvariasjoner ikke får ivaretatt sine menneskerettigheter på lik linje med andre. Konvensjonen skal bidra til å motvirke diskriminering.

Artikkel 19 i CRPD slår fast retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet. Det innebærer at myndigheter skal tilrettelegge for at mennesker med funksjonsvariasjoner kan gjøre bruk av denne retten. Det betyr å kunne velge bosted, og hvor og med hvem de vil bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform. Videre at det er tilrettelagt for at personlig bistand kan mottas i egen bolig og ellers at samfunnets tjenester og tilbud for befolkningen generelt er tilgjengelig på lik linje for mennesker med variert funksjonsevne.

Universell utforming innebærer at de aller fleste skal kunne bruke det bygde miljø uten spesiell tilrettelegging eller spesialløsninger. Å legge universell utforming til grunn for samfunnsutviklingen gir bedre og mer likestilte omgivelser for alle.