Plan for et helhetlig oppvekstmiljø Namsos kommune 2023–2028

5 Tematiske satsningsområder

Disse tematiske satsningsområdene gjelder for alle barn og unge i kommunen og skal bidra til helsefremmende aktivitet og tiltak som fremmer trivsel. Satsningsområdene skal også ivareta ansvaret for å oppdage og hjelpe barn og unge som lever med ulike risikofaktorer best mulig og på et tidligst mulig tidspunkt.

Områdene skal gi retning for alle nivåer i organisasjonen. Alle enkelttiltak innenfor enheter, virksomheter eller områder skal være sammenfallende med ett eller flere av satsningsområdene med delmål.

Satsningsområdene er overlappende og påvirker alle oppvekstarenaer til barn og unge: hjem, barnehage, skole, fritid og oppvekstmiljøet ellers.

Kommunen som organisasjon kan ikke være delaktig eller tilstedeværende i alle aktiviteter eller oppvekstarenaer i barn og unges liv.

For å lykkes best mulig med å nå mål og satsningsområder vil vi derfor være avhengig av et godt samarbeid og partnerskap med andre aktører som er viktig for et godt oppvekstmiljø. Dette gjelder både enkeltforeldre, foreldregrupper og offentlige og private aktører.

Plan for et helhetlig oppvekstmiljø Namsos kommune 2023–2028 - til utskrift (PDF, 26 MB)

5.1 Inkluderende oppvekst

Å være inkludert vil si å høre til og å ha en plass i et fellesskap.

Begrepet inkludering kan også beskrives som tilgang til en gruppes fellesskap, mulighet til å bidra inn i et fellesskap, mulighet til å si sin mening, deltakelse i læringsaktiviteter og deltakelse i sosiale fellesskap.

I et inkluderende felleskap er mangfold regelen og holdning en viktig ressurs.

Vi lykkes med å gi barn og unge en inkluderendeoppvekst ved å

  • ha tjenesteområder som igjennom handlingsplaner, gode rutiner og retningslinjer gir et inkluderende fellesskap.
  • ha nulltolleranse for utenforskap.
  • ha ansatte som er gode rollemodeller – voksne skaper vennskap.
  • samarbeide på tvers av tjenesteområder for å fremme inkludering.
  • anerkjenne barnets og foreldrenes betydning i arbeidet for et inkluderende felleskap.
  • legge til rette for et Namsos-samfunn der alle opplever å bli inkludert, uavhengig av kjønn, bosted, funksjonsevne, nasjonalitet, bakgrunn og livssituasjon.

5.2 Tidlig innsats

Med tidlig innsats skal vi gi hjelp så tidlig som mulig i barn og unges liv og fortrinnsvis før det blir utfordringer. Tidlig innsats kan også forstås som å gi tidlige hjelp når en utfordring oppstår
– uavhengig av alder.

Vi lykkes med tidlig innsats ved å

  • utarbeide en forebyggende plan som konkretiserer mål, tiltak, organisering og fordeling av forebyggende jobbing i kommunen.
  • jobbe helhetlig og sammen i organisasjonen for å nå felles mål – «laget rundt barnet og familien».
  • tilby universelle tilbud og tiltak til foreldre helt fra barnet er i magen.
  • ha foreldrestøttende tiltak satt i sammenheng og system gjennom barnets oppvekst.
  • benytte arbeidsmetoder som støtter barn, unge og foreldre i å utvikle robusthet og trygghet.
  • fremme kunnskap om hva som gir, og bidra til, god fysisk og psykisk helse.
  • ha tiltak som er kunnskapsbasert

5.3 Kvalitet

God og riktig kvalitet i tjenestene gir bedre forutsetninger for god måloppnåelse. I arbeidet med et godt, helhetlig oppvekstmiljø vil både kvalitet i strukturer og prosesser være viktige
for å lykkes.

Vi lykkes med god og riktig kvalitet i våretjenester ved å

  • ha ansatte med god kompetanse i tjenestene.
  • jobbe systematisk med rekruttering og kompetanseheving.
  • bidra til at tjenestetilbud og tiltak. tilpasses og tilrettelegges ut fra behov.
  • utarbeide handlingsplaner som konkretiserer kvalitetsnivå på aktuelle tjenesteområder.
  • ta i bruk riktige digitale verktøy ved behov.
  • arbeide kunnskapsbasert og bærekraftig i innsatser rettet mot barn og unge.
  • ha frihet og tillit til og i tjenestene til å velge metoder innenfor de rammer som gjelder.
  • ha gode overganger mellom barnehage og skole, grunnskole og ungdomsskole, ungdomsskole og videregående skole.

5.4 Aktiv fritid

Å være aktiv er viktig for god livskvalitet. Aktiv fritid er bra for den fysiske og psykiske helsen og
fremmer inkludering og utvikling.

Vi lykkes med å gi barn og unge en aktiv fritid ved å

  • øke antallet møteplasser, kultur- og aktivitetstilbud for barn og unge i kommunen.
  • tilby flere tilpassete aktiviteter for alle, uansett kjønn, alder og funksjonsnivå.
  • legge til rette for bedre transportmuligheter som gjør deltakelse i aktivitet enklere.
  • bidra til flere formelle og uformelle møteplasser i nærheten av hjemstedet/ i hele kommunen.
  • Legge til rette for å kunne være med i en organisert aktivitet uavhengig av økonomi, bosted, bakgrunn eller bosituasjon.
  • jobbe for at barn og unge ser verdien i, og ønsker å ha, en aktiv fritid.
  • legge til rette for et lokalt engasjement
  • bruke sosiale medier tilpasset ulike aldersgrupper.
  • bedre sammenhengen mellom barnehager, skoler og fritid.
  • ha et godt samarbeid og samhandling med lokale lag, foreninger og frivillighet.

5.5 Medvirkning

Et godt oppvekstmiljø er avhengig av medvirkning, samarbeid og samhandling. Barn, unge og deres familiers innspill og synspunkter er avgjørende. Innsatser og samhandling med lag og foreninger er også viktig.

Vi lykkes med god medvirkning fra barn,unge og foreldre ved å

  • ha gode rutiner og retningslinjer som sikrer aktiv samhandling både på system – og individnivå.
  • utarbeide handlingsplaner som er gjenkjennbar for alle.
  • sørge for at medvirkningsprosesser gjenspeiles i praksis.
  • skape engasjement og innsatser gjennom frivillighet, lag og foreninger.
  • utfordre barn, unge og foreldre til å bidra aktivt i l sitt lokalmiljø

5.6 Samhandling mellom tjenestene

Å jobbe godt sammen er viktig. Samhandling mellom tjenestene er avgjørende for at barn og unge som trenger det får rett hjelp til rett tid. Dette må skje gjennom helhetlige- og koordinerte innsatser uten brudd i oppfølgingen.

Virksomhetsområdene i organisasjonen har besluttet tre samhandlingsregler som legges til grunn ved samhandling internt i organisasjonen. Disse er:

  • vi gjør hverandre bedre
  • vi forbedrer oss ved å utfordre det bestående
  • vi bidrar til fellesskap og skaper helhet

Vi lykkes med god og tidlig samhandlingmellom tjenestene ved å

  • opprettholde og videreutvikle Trygg Arena som er en tverrfaglig arbeidsprosess på systemnivå som skal sikre koordinering og samhandling mellom tjenestene til beste for barn, unge og deres familier.
  • systematisk jobbing i tråd med samhandlingsmodellen BTI (Bedre Tverrfaglig Innsats) for å sikre helhetlig og koordinert innsats.
  • sikre god dialog i og mellom alle ledd i organisasjonen for å videreutvikle samhandling.
  • ha kurs, fagdager og annen kompetanseheving som fremmer samhandling.
  • ha gode rutiner og retningslinjer som ivaretar god samhandling mellom tjenestene.
  • aktiv medvirkning fra sambyggere på opplevelsen av samhandling i tjenestene som grunnlag for forbedringsarbeid

5.7 Satsningsområdene illustrert

De seks satsningsområdene henger tett sammen og kan forenkles i en illustrasjon.

Som figuren viser er alle områdene viktig for barn og unge. Hvert enkelt satsningsområde kan sees på som en puslespillbrikke i deres liv. Hvis vi lykkes med alle seks satsningsområdene vil barn og unge i kommunen vår få de beste forutsetninger for god livskvalitet og en god oppvekst.

Illustrasjon av satsningsområdene i oppvekstplanen. Figur med sirkel i midten og seks sirkler rundt. I midten står det "barn og ungdom". - Klikk for stort bilde

Plan for et helhetlig oppvekstmiljø Namsos kommune 2023–2028 - til utskrift (PDF, 26 MB)