3.1 Hensyn til barnets beste

FN’s barnekonvensjon artikkel 3 nummer 1, og Grunnloven § 104 viser til at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser som omhandler barn og unge. Med det menes det at hensynet til barnets beste ikke bare er ett av flere momenter i en helhetsvurdering, men at det skal ha stor vekt.

3.2 FNs bærekraftsmål

FN’s bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftsmålene skal legges til grunn for all kommunal planlegging og sikre en helhetlig tilnærming til bærekraft både miljømessig, sosialt og økonomisk.

Det er totalt 17 bærekraftsmål, og i kommuneplanens samfunnsdel er hvert av disse bærekraftsmålene nærmere omtalt.

Plan for et helhetlig oppvekstmiljø skal bidra til å nå FNs bærekraftsmål. I denne planen er det spesielt fem bærekraftsmål som er relevante.

Bærekraftsmål 3: God helse og livskvalitet 

Bærekraftsmålet skal sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, og samsvarer godt med kommuneplanens mål om gode oppvekst- og læremiljø.

Et av delmålene under dette bærekraftsmålet er å redusere dødelighet som følge av ikke smittsomme sykdommer gjennom å forebygge og behandle, og fremme psykisk helse og livskvalitet. Dette inkluderer å øke andelen barn og unge som er fysisk aktiv daglig og god tilgang til profesjonell psykisk hjelp.

Et annet relevant delmål under dette bærekraftsmålet er å styrke forebygging og behandling av rusmiddelmisbruk.

Bærekraftsmål 4: God utdanning  

Dette bærekraftsmålet skal sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle. Relevante delmål her er å sikre at alle jenter og gutter fullfører grunnskole og videregående opplæring av høy kvalitet og med relevant og reelt læringsutbytte. God tidlig utvikling og omsorg og tilgang til førskole er et annet delmål.

Bærekraftsmål 10: Mindre ulikhet 

Dette bærekratsmålet skal redusere ulikhet i og mellom land. Dette gjelder sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status.

Det handler også om å sikre like muligheter og redusere forskjeller i levekår.

Bærekraftsmål 11: Bærekraftige byer og lokalsamfunn 

Dette bærekraftsmålet handler om å gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige.

Et av delmålene handler om å sikre tilgang til tilfredsstillende og trygge boliger. Dette inkluderer å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet, eksempelvis barnefamilier med lavinntekt, og bostedsløse.

Et annet delmål handler om å styrke muligheten for en deltakende, integrert og bærekraftig samfunnsplanlegging.

Bærekraftsmål 17: Samarbeid for å nå målene 

For å lykkes med bærekraftsmålene trengs det nye og sterke partnerskap. Myndigheter, næringslivet og sivilsamfunnet må samarbeide for å oppnå bærekraftig utvikling.

Et av delmålene legger vekt på å stimulere til og fremme velfungerende partnerskap i det offentlige, mellom det offentlige og det private, som bygger på erfaringer og ressursstrategier  

 

3.3 Nasjonal barnevernsreform

01.01.2022 trådte ny barnevernsreform i kraft.

Barnevernsreformen gir mer ansvar til kommunene, og har som mål at hjelpen til barn og familier skal bli bedre tilpasset deres behov. Barnevernsreformen er først og fremst ment å gi et bedre barnevern.

Reformen skal samtidig bidra til å styrke det forebyggende arbeidet og tidlig innsats i kommunene. Reformen påvirker derfor alle tjenester, men spesielt oppvekst, og er derfor også ofte kalt oppvekstreformen. Med reformen ble det også innført et lovfestet krav til kommunene om å ha en plan for kommunens arbeid for å forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer.

3.4 Folkehelseprofil og oppvekstprofil

Folkehelseinstituttet (FHI) utarbeider årlige folkehelse- og oppvekstprofiler for den enkelte kommune.

Profilene eller barometrene sammenligner nøkkeltall for kommunen opp mot landsgjennomsnittet. I Namsos kommune har vi de siste årene ligget dårligere an enn landet som helhet på mange indikatorer som berører barn og unge.

• andel barn av enslige forsørgere
• andel barn med barnevernstiltak
• andel voksne i alderen 30-39 år med videregående skole eller høyere utdanning
• mestringsnivå i lesing og regning i 5. trinn
• antallet ungdom som er med i fritidsaktivitet
• trivsel på skolen 7. og 10. trinn
• andel 17 -åringer med overvekt og fedme 

I oppvekstprofilen kommer det frem at en størreandel av ungdomsskoleelevene i kommunen er mindre fornøyd med lokalmiljøet og treffsteder der, enn hva ungdom er på landsbasis. I Norge er andelen unge som svarer de er fornøyde med treffstedene i kommunen på 46 prosent, mens det i Namsos kommune er 34 prosent.

De to profilene gir et bilde av områder som er viktig for å sikre barn og unge et enda bedre oppvekstmiljø.

3.5 Nå-situasjon i kommunen

Folkehelseprofil og Oppvekstprofil gir gode indikasjoner på mange områder som påvirker barn og unge i kommunen vår. Det finnes også andre kilder til kunnskap om dagens situasjon.

Fra kommunens oversiktsdokument, som behandles politisk i juni 2023 under temaet oppvekst og boforhold, vet vi at en av ti unge står utenfor arbeid, utdanning eller opplæring. Andelen barn som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt og/eller barnefattigdom er økende og på 12,1 prosent. Det er også flere unge som mottar sosialhjelp fra NAV.

I samme dokument vises det til at det er færre ungdommer i Namsos som er svært fornøyd med egen helse, sammenlignet med landsgjennomsnittet.

Ungdomsrådet i kommunen har også uttrykt bekymring for ungdomsmiljøet i kommunen, og da spesielt i sentrumsområdene. De gir uttrykk for et tøft miljø med et betydelig innslag av rus og vold. Namsos kommune har de senere årene også hatt flere utfordrende enkeltsaker knyttet til mobbing og ekskludering.

Selv om det er mange områder som gir bekymring for oppvekstmiljøet til barn og unge kommunen, er det også mye som er bra. Det er god kompetanse i de ulike tjenesteområdene og mange barn og unge er fornøyde med oppvekstmiljøet.

3.6 Hverdagsgledens fem

Livskvalitet omfatter objektive faktorer som for eksempel økonomi, boforhold og deltakelse og subjektive faktorer som opplevelse av trygghet, fellesskap, utvikling og påvirkningsmuligheter.

FHI lanserte i folkehelseprofilen for 2022 «Hverdagsgledens fem» som er forskningsbaserte grep for bedre psykisk helse.

Hverdagsgledens fem kan ses på som den psykiske helsens «fem om dagen» og består av å knytte bånd, være fysisk aktiv, fortsette å lære, være oppmerksomt til stede og å gi til andre. Grepene er universelle, det vil si at de er gjeldende uavhengig av alder, kjønn, bakgrunn og kultur.

Alle de fem områdene er derfor vesentlig for et best mulig oppvekstmiljø. Motsatt kan stress redusere livskvalitet, spesielt om det varer over tid. Fellesskap og positive opplevelser virker beskyttende mot stressbelastninger som for eksempel dårlig oppvekstforhold, traumer og utenforskap.

Kilde: Folkehelseinstituttet

3.7 Samhandling mellom tjenester

Et godt samarbeid mellom og i tjenestene er viktig for å kunne gi best mulig tilbud til barn og unge. Det er bra forebygging generelt, men også avgjørende i saker hvor barn og unge har behov for sammensatte tjenester. Noen kan ha behov for tverrfaglig oppfølging fra flere allerede fra før fødsel, andre kan få behov senere.

For å styrke oppfølgingen av barn og unge ble det i 2022 innført endringer i 14 velferdslover som viser til plikten til å samarbeide og samordne tjenester. Det ble samtidig vedtatt bestemmelser om rett til barnekoordinator og individuell plan.

De 14 velferdslovene er

• helse- og omsorgstjenesten
• barnevernsloven
• barnehageloven
• opplæringsloven
• NAV-loven
• spesialisthelsetjenesteloven
• pasient- og brukerrettighetsloven
• sosialtjenesteloven
• integreringsloven
• privatskoleloven
• familievernkontorloven
• tannhelsetjenesteloven
• psykisk helsevernloven
• krisesenterloven

Stortingsmelding 6 (2019-2020) – «tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO» viser også til behovet for et tettere samarbeid for å sikre inkluderende og trygge barnehager og skoler og peker spesielt på støttetjenestene pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og helsestasjon og skolehelsetjenesten for å sikre bedre samordning og helhetlige og koordinerte tjenester til barn og unges beste.

Stortingsmelding 6 (2019-2020) – «tett på – tidlig innsats og inkluderende

Plan for et helhetlig oppvekstmiljø Namsos kommune 2023–2028 - til utskrift (PDF, 26 MB)