3.1 Internasjonale føringer

FN’s bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftsmålene skal legges til grunn for all kommunal planlegging og sikre en helhetlig tilnærming til bærekraft både miljømessig, sosialt og økonomisk.

Det er totalt 17 bærekraftsmål, og i kommuneplanens samfunnsdel er hvert av disse 
bærekraftsmålene nærmere omtalt. Plan for et helhetlig oppvekstmiljø Namsos 
kommune 2023-2028 skal også bidra til nå FNs bærekraftsmål. Følgende mål er 
beskrevet nærmere der:

• Bærekraftsmål 3: God helse og livskvalitet
• Bærekraftsmål 4: God utdanning 
• Bærekraftsmål 10: Mindre ulikhet
• Bærekraftsmål 11: Bærekraftige byer og lokalsamfunn
• Bærekraftsmål 17: Samarbeid for å nå målene

I tillegg berører vi i forebyggende plan bærekraftsmål 1: Utrydde fattigdom. Dette bærekraftsmålet skal minimum halvere andelen menn, kvinner og barn som lever i fattigdom, i henhold til nasjonale definisjoner. 

FNs konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen): Norge forpliktet seg til Barnekonvensjonen i 1991 og den har siden 2003 vært en del av norsk lov. Dette er en menneskerettighetskonvensjon som gir klare rettigheter til barn og dermed plikter for voksne som tar avgjørelser som angår barn. Barnekonvensjonen slår fast at alle barn og unge under 18 år har rett til en trygg og god oppvekst. Den ligger til grunn for alt vi gjør for barn og unge og skal hensyntas i alle avgjørelser som angår dem. 

På FN sine hjemmesider finner du mer informasjon:
FN´s bærekraftsmål
FN´s konvensjon om barns rettigheter

3.2 Nasjonale føringer og lovverk

Barnevernloven

Lovens formål er å sikre at barn og unge som lever under forhold  som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse og at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstsvilkår. Loven gjelder for barn under 
18 år. Tiltak kan iverksettes for ungdom inntil fylte 25 år. Barnets rett til medvirkning er styrket i ny barnevernlov og er et sentralt moment i vurderingen av barnets beste, som skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn.

Barnevernsreformen/oppvekstreformen

Barnevernsreformen trådte i kraft 01.01.2022. Den overfører mer ansvar til kommunene på barnevernsområdet og formålet er å styrke det forebyggende arbeidet og tidlig innsats. Målene i reformen kan kun nås gjennom endringer i hele oppvekstsektoren. Derfor blir barnevernsreformen i tillegg omtalt som en oppvekstreform.

Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier

Samarbeid om tjenester til barn, unge og dere familier er en nasjonal veileder knyttet til endringer i 14 velferdslover, som trådte i kraft 01.08.2022. Lovene krever samhandling og samarbeid i større grad enn tidligere. Dette krever at man heller ser på muligheter enn begrensninger gitt av taushetsplikten og jobber systematisk og grundig med samtykke til å dele nødvendig informasjon med samarbeidende tjenester.

Folkehelseloven

Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Prinsippet “helse i alt vi gjør” innebærer at det kommunen foretar seg på alle nivåer har en helsemessig betydning. I følge Plan- og bygningsloven og Folkehelseloven skal kunnskap om helsetilstand og påvirkningsfaktorer være utgangspunkt når politikk og 
tiltak blir utviklet og iverksatt i alle kommunens sektorer.

Kompetanseløftet for spesialkompetanse og inkluderende praksis

Målgruppen for kompetanseløftet er ansatte i barnehage og skoler, barnehage- og skoleeiere, ansatte i PPT og andre tverrfaglige tjenester. Kompetanseløftet skal bidra til å øke kompetansen hos kommunene og fylkeskommunene, slik at alle barn og elever, inkludert de med behov for særskilt tilrettelegging, skal få et inkluderende og tilpasset pedagogisk tilbud. 

Psykisk helsearbeid barn og unge

Nasjonal veileder for psykisk helsearbeid barn og unge ble lansert av helsedirektoratet i oktober 2024. Veilederen gir klare anbefalinger for kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid, tidlig innsats og samarbeid i kommunen, helhetlig behandling og oppfølging i kommunen og koordinering mellom kommune og spesialisthelsetjenesten.

Opptrappingsplan for vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner

Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024-2028) - Trygghet for alle inneholder over 100 tiltak som regjeringen vil iverksette de kommende årene. Deriblant vil det utarbeides veiledning om kommunenes forebyggende ansvar på oppvekstområdet. Regjeringen vil bidra til at eiere av barnehager, skoler og SFO får god tilgang til pedagogiske ressurser for å øke kompetansen hos ansatte på området. Det vil også iverksettes kompetansehevende tiltak i barnevernet og barnevernets tilgang til virksomme tiltak rettet mot familier som 
lever med vold og overgrep. Det tas også sikte på en styrking av arbeidet med forebygging av problematisk og skadelig seksuell atferd blant barn og unge. Sentralt står også innsatsen for å øke befolkningens kunnskap om vold og overgrep og konsekvenser av dette.

Her kan du lese mer om lovverket og veiledere det henvises til i teksten:
Lov om barnevern
Barnevernsreformen, oppvekstreformen
Nasjonal veileder fra Helsedirektoratet - Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier
Folkehelseloven, kapittel 2
Statped - Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis
Nasjonal veileder fra Helsedirektoratet - Psykisk helsearbeid barn og unge
Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, 2024-2028, - Trygghet for alle  

3.3 Kommunale planer

Kommuneplanens samfunnsdel

Kommuneplanens samfunnsdel for 2020-2032 er retningsgivende for kommunens prioriteringer. Denne planen gir føringer for Plan for et helhetlig oppvekstmiljø Namsos kommune 2023-2028, som gir en tydeligere retning innenfor sitt tema.

Kommuneplanens handlings- og økonomiplan 

Kommunens handlings- og økonomiplan 2024-2027 trekker fram at det er tid for handling på flere områder, også når det kommer til arbeidet med utenforskap, og særlig ungt utenforskap. Her tematiseres både en økning i familier med behov for økonomisk sosialhjelp gjennom 2023 og oppvekstreformens betydning for satsningen på det 
forebyggende arbeidet i kommunene. Helhet og samhandling trekkes fram som avgjørende perspektiver for å lykkes. 

Plan for et helhetlig oppvekstmiljø 

Plan for et helhetlig oppvekstmiljø Namsos kommune 2023-2028 er en helhetlig temaplan vedtatt av kommunestyret i juni 2023. I denne planen er det definert seks tematiske satsningsområder som gjelder for alle barn og unge i kommunen. Områdene skal gi retning for alle nivåer i organisasjonen og spiller en sentral rolle også i 
forebyggende plan. 

Temaplan for kultur, idrett og frivillighet

Temaplan for kultur, idrett og frivillighet er en annen plan som berører sentrale tema innenfor det forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge i Namsos kommune. Særlig kan vi trekke fram innsatsområdet ung kultur som relevant. 

De kommunale planene på kommunens hjemmesider:
Kommuneplanens samfunnsdel 2020 - 2032
Kommunens handlings- og økonomiplan 2024 - 2027
Plan for et helhetlig oppvekstmiljø Namsos kommune 2023 - 2028
Temaplan for kultur, idrett og frivillighet 2023 - 2028

3.4 Begrepsavklaring

I arbeidet med oppvekstreformen benyttes noen sentrale begreper som det er viktig å ha en felles forståelse av. Menon Economics og NTNU Samfunnsforskning gjennomfører på oppdrag av Bufdir en følgeevaluering av reformen. Følgeevalueringen viser så lang blant annet behov for avklaringer av hva som menes med begrepet tidlig innsats.
Første Statusrapport, forebygging og tidlig innsats - Bufdir

Tidlig innsats kan både forstås som at man iverksetter tiltak tidlig i et menneskes liv eller at tiltak iverksettes tidlig etter at det har oppstått en situasjon i et menneskes liv som vedkommende har behov for hjelp til å håndtere. I vår plan omfatter begrepet tidlig innsats begge deler. 

Forebygging rettet mot barn og unge handler først og fremst om å legge til rette for at alle skal ha et trygt og godt oppvekstmiljø. Forebygging kan deles inn i tre ulike nivå:

1. Universell forebygging – innsats rettet mot hele befolkningsgrupper (for eksempel alle barn og unge) uten at en har identifisert individer eller grupper med forhøyet risiko.
2. Selektiv forebygging – tiltak rettet mot grupper med kjent og/eller forhøyet risiko for å utvikle problemer.
3. Indisert forebygging – tiltak rettet mot individer med høy risiko eller klare tegn på problemer.

Rundksriv Q-16 2013 - Forebyggende innsats for barn og unge

Omsorgssvikt kan knyttes til ulike forhold og ha ulike årsaker. Oppsummert kan en si at det er når barnets fysiske, psykiske eller følelsesmessige behov ikke dekkes og barnet ikke får den omsorgen og beskyttelsen det har behov for hjemme. Omsorgssvikt kan være både utilsiktet og tilsiktet og er sjeldent et enkelt tegn eller symptom, men et 
sammensatt bilde av ulike faktorer.
Hva er omsorgssvikt? - Bufdir.

Atferdsvansker kan ses sammen med ulike følelsesmessige vansker, og kan for eksempel oppstå dersom barnet over tid utsettes for urealistiske krav og forventninger eller negative tilbakemeldinger. Det er dermed ofte nært knyttet til lav selvfølelse.  Det fins ikke én allment akseptert definisjon av atferdsvansker, men det refererer til vedvarende opposisjonell, aggressiv og/eller destruktiv eksternaliserende atferd, som er tydelig utenfor atferd som vurderes som sosialt akseptabelt. 
Tiltak for barn og unge med atferdsvansker eller som har begått kriminelle handlinger – FHI
Atferdsvansker hos barn og unge - Oslo universitetssykehus HF

Samhandling er en betegnelse på samspill eller vekselvirkning mellom to eller flere aktører som er i aktivitet med hverandre. Samhandling forutsetter en viss grad av gjensidighet mellom aktørene.
Definisjon på samhandling – Store norske leksikon

Samordning er en prosess der mål, verdier, aktiviteter, ressurser eller andre premisser blir sett i sammenheng, prioritert, avveid og tilpasset til hverandre 
Innledning til veileder Samarbeid til barns beste - Helsedirektoratet

Samskaping handler om å invitere inn til likeverdige samarbeidende partnerskap hvor ulike aktører får gi selvstendige bidrag til å definere, designe, implementere og drive fram løsninger sammen med profesjoner, forvalting og politiske myndigheter.
Samskapende sosial innovasjon - KS

Risikofaktorer er en samlebetegnelse på forhold som øker faren for at personer utvikler problemer. På samme måte brukes beskyttelsesfaktorer om forhold som demper risikoen. Å ha kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer og anvende denne i arbeid med barn og unge gir bedre muligheter til å avdekke og konkretisere bekymring tidligere. Ved å bruke denne kunnskapen kan man iverksette virkningsfulle, forebyggende tiltak for å minke forekomsten av risikofaktorer og øke forekomsten av beskyttelsesfaktorer. 

Her følger en forenklet oversikt over sentrale risiko- og beskyttelsesfaktorer relatert til forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker:
Risikofaktorer:

1. Foresatte utsetter barnet for skadelige omsorgsformer
2. Barnet utsettes for alvorlige krenkelser som vold og seksuelle overgrep
3. Foresatte som er emosjonelt utilgjengelige
4. Foresatte som misbruker rusmidler
5. Foresatte med alvorlige former for psykiske lidelser
6. Barnets utviklingsvansker blir ikke forstått og hjulpet
7. Skadelig psykososialt miljø i barnehage og skole
8. Levekårsutfordringer (for eksempel mangler i boligforhold, relativ fattigdom)

Beskyttelsesfaktorer: 

1. Barnet hjelpes til aldersadekvat eller bedre fungering på samtlige kompetanseområder; Kognitiv/språk, atferd/moral, emosjonelt, sosialt og motorisk
2. Barnet hjelpes til venner/tilhørighet til et sosialt fellesskap
3. Fra 8-års alder: Barnet har en hobby, fritidsinteresse – opplever mestring
4. Barnet tilpasser seg godt til barnehage og skole, innordner seg rutiner, godtar grensesetting, er sosialt inkludert og har gode skolefaglige prestasjoner
5. Omsorgspersonene har god omsorgsevne
6. Barnet karakteriseres fra 10-års alder av optimisme og positivt selvbilde, er lett å like og sosial av natur

Forebyggende plan - et tiltak i barnevernsreformen - KORUS

3.5 Hvordan står det til med barn og unge i Namsos?

Folkehelseinstituttet (FHI) utarbeider årlige folkehelse- og oppvekstprofiler for den enkelte kommune. Folkehelseprofilen gir en oversikt over helsetilstanden i befolkningen og områder som påvirker den. Oppvekstprofilen gir en mer spisset oversikt over aktuelle områder knyttet til oppvekst. Profilene eller barometrene sammenligner nøkkeltall for kommunen opp mot landsgjennomsnittet. I Namsos kommune har vi de siste årene ligget dårligere an enn landet som helhet på mange indikatorer som berører barn og unge:

• Andel barn av enslige forsørgere
• Andel barn med barnevernstiltak 
• Andel voksne i alderen 30-39 år med videregående skole eller høyere utdanning 
• Mestringsnivå i lesing og regning i 5. trinn 
• Antallet ungdom som er med i fritidsaktivitet 
• Trivsel på skolen 7. og 10. trinn
• Andel 17 -åringer med overvekt og fedme

I oppvekstprofilen kommer det frem at en større andel av ungdomsskoleelevene i kommunen er mindre fornøyd med lokalmiljøet og treffsteder der, enn hva ungdom er Side 16 på landsbasis. I Norge er andelen unge som svarer de er fornøyde med treffstedene i kommunen på 46 prosent, mens det i Namsos kommune er 34 prosent. Folkehelseprofilen og oppvekstprofilen gir gode indikasjoner på mange områder som påvirker barn og unge i kommunen vår. Det finnes også andre kilder til kunnskap om dagens situasjon. 
Folkehelseprofil Namsos kommune (PDF, 2 MB)
Oppvekstprofil for Namsos kommune (PDF, 2 MB)

Fra kommunens oversiktsdokument 2023 vet vi at de siste 10 årene har andelen barn som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt i Namsos, økt fra 8,3 prosent til 12,1 prosent. Dette tilsvarer en økning fra 268 til 330 barn. Som beskrevet i handlings og økonomiplan for 2024-2027 så vi gjennom 2023 en kraftig økning i behov for økonomisk sosialhjelp, som følge av at stadig flere sliter med renteøkninger og prisstigning. Denne økningen ses både hos barnefamilier og hos unge voksne. Flyktningfamilier er overrepresentert blant de familiene som har størst behov for økonomisk sosialhjelp. I oversiktsdokumentet vises det også til at det er færre ungdommer i Namsos som er svært fornøyd med egen helse, sammenlignet med landsgjennomsnittet. 
Oversikt over folkehelsa i Namsos kommune

Tall fra elevundersøkelsen for skoleåret 2023-2024 viser at 12,9 prosent av elevene på 7. trinn og 15,7 prosent av elevene på 10. trinn har opplevd seg mobbet på skolen. Samtidig scorer flertallet av elevene relativt høyt på trivsel på skolen. Resultatet for Namsos kommune er ikke signifikant avvikende fra landsgjennomsnittet og tallene for Trøndelag.
Elevundersøkelsen grunnskolen 

Spørreundersøkelsen Ungdata ble sist gjennomført blant elever på mellomtrinnet og ungdomstrinnet i Namsos kommune i 2021. Nye undersøkelser er gjennomført i år, men resultatene fra disse foreligger ikke enda. Resultatene fra 2021 viser at det store flertallet av ungdommer i Namsos kommune hadde det godt. Rundt 90 prosent av elevene på ungdomstrinnet svarte at de opplevde å ha foreldre som var interessert i dem og hadde god oversikt over hva de drev med på fritiden. 19 prosent av elevene opplevde å ha hatt mange psykiske plager den siste uken, noe som er en økning fra tidligere gjennomførte undersøkelser. De færreste på ungdomsskolen hadde begynt å drikke alkohol, men det var en betydelig økning fra 6 prosent på 9. trinn til 30 prosent på 10. trinn. 11 prosent av elevene på 10. trinn oppga at de hadde lov av foreldrene sine til å drikke alkohol. Undersøkelsen viste også at de fleste ungdommene var nokså lovlydige og at det var en liten andel av ungdommer som sto for mesteparten av lovbruddene. 
Ungdata - Resultater Namsos kommune

Barne- og familietjenesten opplever økt alvorlighet og kompleksitet i problematikken de jobber med. Helsestasjonen rapporter om større utfordringer knyttet til psykisk helse, skolevegring og livsmestring. Det er også et økt hjelpebehov for de minste barna og de gravide. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) rapporterer om tre henvisningsgrunner som utmerker seg. Det er konsentrasjonsvansker (inkludert adferdsvansker), språklige vansker og uavklarte vansker. Antall henviste barn stiger kraftig fra 6 – 10 år. Det er dobbelt så mange gutter som jenter som henvises. Barnevernstjenesten opplever at Side 17 utenforskap er en vesentlig årsak til uhelse i befolkningen, og understreker viktigheten av relasjoner og nærmiljø for å skape robuste barn og familier. Basert på henvendelsene barnevernstjenesten mottar, opplever de også at det er behov for å styrke den forebyggende innsatsen i kommunen.

3.6 Innspill fra Namsos ungdomsråd

Ungdomsrådet formidlet i 2023 bekymring for ungdomsmiljøet i kommunen, og da spesielt i sentrumsområdene. De gir uttrykk for et tøft miljø med et betydelig innslag av rus og vold. Høsten 2023 ble det gjennomført en workshop med ungdomsrådet hvor de kom med synspunkter på hva som er god forebygging. Gjennomgående for deres 
tilbakemeldinger er ønsket om økt tilstedeværelse av helsesykepleier på skolen og mer forutsigbarhet i tilbudet. De formidler også viktigheten av at barn og unge får informasjon og kunnskap om konsekvenser av å bruke rusmidler, at psykisk helse tematiseres mer i skolehverdagen og at barn og unge lærer om kropp og grenser for å kunne beskytte seg selv mot vold og seksuelle overgrep. Videre var de opptatt av at voksne som jobber med barn og unge må ta seg tid til å snakke med dem, lytte og vise at de er til å stole på. Ungdomsrådet presiserte også at det er foreldrene selv som har 
hovedansvaret for å gi barna sine god omsorg og oppfølging.

3.7 Innspill fra husstyret på ungdomshuset Lagre´

Husstyret på ungdomshuset Lagre’ er sammensatt av ungdom fra ungdomstrinnet og videregående skole som benytter tilbudet. Om forebygging har de blant annet formidlet at det er viktig å ha en trygg og god relasjon til voksenpersoner i hjelpeapparatet. Husstyret beskriver en økning av rusbruk blant unge i Namsos og at man kan bli både 
lurt og presset til å prøve narkotika. For å redusere rusbruken blant unge har husstyret blant annet foreslått etablering av flere aktivitetstilbud, og oppsøkende virksomhet på arenaer hvor ungdommene oppholder seg, eksempelvis på Storsenteret. 

3.8 Medvirkning til kommunens planarbeid våren 2023

I forarbeidet til Plan for et helhetlig oppvekstmiljø Namsos kommune 2023-2028 ble det våren 2023 gjennomført omfattende medvirkningsprosesser i form av spørreundersøkelser og workshops for barn og unge i barnehage, grunnskole og videregående skole og studenter ved Nord universitet. I tillegg ble det avholdt åtte folkemøter rundt i hele kommunen. Gjennomgående for innspillene fra barn og unge var viktigheten av gode møteplasser og muligheten til å delta på aktiviteter på fritiden. Det var også viktig for dem å ha et trygt og godt læringsmiljø på skolen. Også fra 
folkemøtene gikk ønsket og behovet for møteplasser og flere aktivitetstilbud igjen. Nærmere beskrivelse av prosessene er beskrevet i temaplanen og rapporter kan leses på kommunens planportal.
Medvirkning nye kommunale planer 2023 - Namsos kommune planportal 

3.9 Nullpunktsanalysen 2020

I 2020 gjennomførte Namsos kommune en spørreundersøkelse blant ansatte for å kartlegge hva slags kunnskap, kompetanse og rutiner som fantes i kommunen, med relevans for arbeidet med systematisk identifikasjon og oppfølging av utsatte barn. Resultatet viser blant annet at ansatte i relativt stor grad klarer å identifisere barn og unge med vansker som kommer tydelig til uttrykk i hverdagen. Færre ansatte oppga at de klarte å identifisere barn av foreldre med ulike utfordringer og barn som er utsatt for seksuelle overgrep og/eller vold i nære relasjoner. De fleste ansatte var trygge på å snakke med barn, unge og foreldre om mindre alvorlige forhold som de hadde en bekymring for. En betydelig lavere andel ansatte opplevde trygghet i å ta opp bekymring om alvorlige forhold, spesielt gjeldende barn fra minoritetsfamilier. Gjennom nullpunktsanalysen ble det også synliggjort et behov for å øke ansattes kjennskap til 
eksisterende tjenestetilbud i kommunen. 

3.10 Kartlegging av forebyggende tiltak i Namsos kommune

Høsten 2023 ble det gjennomført workshop med alle ansatte i Barne- og familietjenesten hvor de på tvers av avdelingene kartla tiltak i kommunen, sortert etter risikofaktorer og de ulike nivåene av forebygging. Alle skoler og barnehager og flere samarbeidende enheter ble også bedt om å redegjøre skriftlig for hvordan de jobbet forebyggende inn mot de ulike risikofaktorene. Oppsummert kom det tydelig fram at Namsos kommune har mange ulike tiltak på universelt og indisert nivå, og færre på selektivt nivå. Dette viser et behov for å øke innsatsen inn mot risikoutsatte grupper av barn og unge. I tillegg viser innspillene at det fortsatt er behov for å øke ansattes kjennskap til hvilke tjenester og tiltak som tilbys av ulike enheter i kommunen.