4 Utfordringsbildet og klimagassutslipp
Menneskeskapte klimaendringer skaper utfordringer og vil forsterkes i årene som kommer. FNs klimapanel (IPCC) undersøker konsekvensene av den globale oppvarmingen og publiserer flere rapporter på det aktuelle området. Ifølge første del av sjette hovedrapport om klimaendringer[1] har menneskelig aktivitet allerede ført til en global oppvarming på omtrent 1,1°C sammenlignet med førindustrielt nivå. Med dagens utslippstakt vil vi passere 1,5 grader oppvarming i løpet av de neste 20 årene.
Ifølge rapporten blir ekstremvær mer og mer vanlig og klimaendringene vil øke i alle verdens regioner. Blant de fem utslippsscenarioene presentert, er det kun ved det laveste scenarioet mulig å holde global oppvarming under 2 grader og unngå de verste klimaendringene. Dette scenarioet forutsetter at klimagassutslippene reduseres raskt, fra og med dette tiåret, og er netto null i 2050[2].
Figur 1 viser Utslipp av klimagassutslipp i Namsos kommune fra 2009 til 2019 fordelt på sektorene: annen mobil forbrenning, jordbruk, sjøfart, avfall og avløp, luftfart, veitrafikk, energiforsyning og oppvarming. Summert utslipp i tonn CO2-ekvivalenter per år:
- 2009: 66 344
- 2011: 66 176
- 2013: 71 251
- 2015: 70 134
- 2016: 69 364
- 2017: 63 607
- 2018: 69 614
- 2019: 68 165
CO2-ekvivalenter anvendes som en felles enhet for å kunne direkte sammenligne påvirkningskraften hver enkelt klimagass har på klimaendringene. Ofte når det er snakk om klimagasser er det CO2, metan, lystgass og fluorgasser som er i fokus og disse har svært forskjellig oppvarmingseffekt og levetid i atmosfæren. Utslippsregnskapet til Miljødirektoratet viser kun til utslipp fra klimagassene karbondioksid, metan og lystgass.
Figur 2 viser utslipp av klimagasser i Namsos kommune i 2019, fordeling mellom sektorene:
- Veitrafikk 23.2 %
- Annen mobil forbrenning 20.7 %
- Avfall og avløp 0.5 %
- Energiforsyning 1.4 %
- Jordbruk 44 %
- Luftfart 0.7 %
- Oppvarming 1.7 %
- Sjøfart 7.8 %
Det er i hovedsak CO2 som slippes ut fra de ulike sektorene. Utslippet av metan og lystgass er henholdsvis 26 % og 20 % av totalen. 95 % av utslippene av både metan og lystgass stammer fra jordbrukssektoren.
[2] Ved netto null utslipp fjerner vi like mye CO2 fra atmosfæren som vi slipper ut.
4.1 klimafotavtrykk
Som beskrevet tidligere er klimagassutslippene omtalt ovenfor kun direkte utslipp. Klimafotavtrykket til kommunen omfatter imidlertid også indirekte utslipp. Dette er utslipp knyttet til produksjon og distribusjon av varer og tjenester som forbrukes i kommunen, men hvor klimagassutslippet ofte skjer utenfor kommunens grense.
Hvis de direkte utslippene i Trøndelag fordeles, har en gjennomsnittstrønder et utslipp på 6 tonn CO2-ekvivalenter. Ved å inkludere importerte varer og tjenester, altså forbruksvarer som har forårsaket klimagassutslipp et annet sted, har en gjennomsnittstrønder et klimafotavtrykk på omtrent 12 tonn CO2-ekvivalenter.
Ved utarbeidelse av denne temaplanen har vi ikke tilgang til data om indirekte utslipp i Namsos kommune. For å få et mer helhetlig bilde av utslippssituasjonen i kommunen burde det i årene fremover jobbes for å finne løsninger som gir økt datagrunnlag på området.
Klimafotavtrykket øker som følge av et høyt produksjons- og forbruksmønster i Norge og ellers i verden. Det overforbruket av ressurser som er i verden i dag, kan ifølge FN ikke fortsette dersom vi skal nå både klimamålet i Parisavtalen og FNs bærekraftsmål. I denne sammenheng er omstilling til en mer sirkulær økonomi essensielt. I en sirkulær økonomi er materialer, produkter og ressurser i omløp så lenge som mulig gjennom reparasjon, oppgradering og gjenbruk. Når de ikke kan brukes lengre, kan avfallet materialgjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon.
4.2 Strategi
For å redusere Namsos kommunes klimafotavtrykk skal:
- Prinsipp for sirkulær økonomi brukes innen samfunns- og arealplanlegging, samt i rollen som tjenesteleverandør, eier, drifter og innkjøper.