7.1 Status, utfordringer og muligheter

Globalt står byggenæringen for 40% av klimagassutslippene. Bygg medfører ulik klimabelastning knyttet til materialvalg, byggeprosess, transport til og fra bygget, oppvarming og nedkjøling i drifts- og vedlikeholdsfasen og ved eventuell ombygging eller riving. I tillegg er sektoren en stor forbruker av materialressurser og genererer mye avfall. Alle disse aktivitetene medfører klimagassutslipp, men få synliggjøres i Miljødirektoratets oversikt da det er utslipp som skjer utenfor kommunegrensen.

På byggeplasser er det store utslipp fra fossilt brennstoff som diesel og propan. Dette utslippet er inkludert i kategorien «annen mobil forbrenning». Bransjen er imidlertid i gang med nye og mer klimavennlige alternativer. Eksempelvis kan varmeaggregater som bruker fossil diesel erstattes med elektrisitet eller fjernvarme, dieseldrevne anleggsmaskiner kan erstattes av elektriske, eller fossilt drivstoff kan erstattes av fornybar diesel eller biogass. Uansett løsning må klima vektes i anbudsprosesser og det kan være hensiktsmessig å gå i dialog med leverandørene for å finne best tilgjengelige løsning.

For å sikre og dokumentere at klimavennlige og bærekraftige valg er tatt i byggeprosessen til nybygg og rehabiliteringer, kan sertifiseringsverktøy benyttes. De vanligste sertifiseringsordningene i Norge er BREEAM-NOR og Svanemerket. Begge ordningene har krav som er strengere enn TEK 17, men ulikt fokus innenfor ulike miljøtemaer.

Ifølge en rapport gjennomført av SINTEF[1] burde rehabilitering prioriteres fremfor riving og nybygg der det er mulig, sett i et klimaperspektiv. For nybygg kan det ta 10 til 80 år før klimagassutslippet som oppsto under byggeprosessen utlignes. Ved rehabilitering, hvor eksisterende materialer beholdes, har utslipp tilknyttet materialbruk, generering av avfall og bruk av energi under byggefasen allerede skjedd. I rapporten legges det til grunn livssyklusanalyser, hvor indirekte og direkte klimagassutslipp inkluderes for hele byggets levetid

I februar 2021 ble kommunens Eiendomsstrategi for 2021-2025 med tiltaksdel vedtatt[2]. I strategien er det beskrevet at kommunen har en total bygningsmasse på +/- 152.800 kvm (inkludert eierskap i AS mv.). Basert på innbyggertall skal kommunen ideelt eie omtrent 90.000 kvm, dersom kommunen har en bygningsmasse lik gjennomsnittet i landet. I tillegg har Namsos kommune, som mange andre kommuner, et betydelig vedlikeholdsetterslep.

Ambisjonene til eiendomsforvaltningen er at den skal være bærekraftig. I eiendomsstrategien er det beskrevet at i løpet av en tiårs periode skal arealbruket reduseres, det skal gjennomføres riktig vedlikehold og være fokus på arealeffektivisering. Dette vil redusere klimabelastningen til bygg både ved å redusere materialbruk og energiforbruk, samt at godt vedlikehold kan bidra til at rehabilitering blir et bedre alternativ enn nybygging.

Eiendomsenheten i kommunen skal ifølge strategien tilstrebe å redusere klimagassutslipp, benytte miljøvennlige materialer og redusere energibruk. For alle byggeprosjekter over 10mkr skal det være CO₂-regnskap og utviklingen av bygningsmassen og eiendommer i kommunen skal ivareta livssyklusperspektivet.

7.1.1 Strategier

For å redusere klimagassutslipp fra bygg- og anleggssektoren skal Namsos kommune:

• Velge nullutslipp eller bærekraftig drivstoff ved utskifting av kommunens egne anleggsmaskiner, der det er mulig.
• Stille krav til og vekte klimavennlige løsninger og bruk av nullutslipp/bærekraftig drivstoff i maskiner i bygg- og anleggsvirksomhet som skjer på oppdrag fra kommunen.
• Redusere kommunal bygningsmasse og etterstrebe fleksibilitet og effektiv arealbruk i eksisterende og nye bygninger.
• Ta i bruk løsninger ved nybygg og rehabiliteringer som sikrer lavt energiforbruk. Resterende energibehov skal dekkes ved bruk av formålstjenlige løsninger, eksempelvis: solceller, jordvarme, bioenergi o.l.
• Sikre klimavennlige og bærekraftige valg i byggeprosesser gjennom bruk av sertifiseringsverktøy.