3.1 Bestandssituasjon Otterøya

Hjorten har vært til stede på Otterøya i uminnelige tider og det har derfor alltid foregått hjortejakt der.

3.1.1 Tildelt og felt hjort - Otterøya

Figur 8: Utviklingen i antall tildelte og felte hjort på Otterøya fra 1900 til 2024. Namsos kommune

Figur 9: Figur som viser antallet felt hjort i de ulike alder- og kjønnskategoriene fra 1972 til 2024 på Otterøya.

3.1.2 Slaktevekt - Otterøya

Gjennomsnittlig slaktevekt for felt hjort gir et bilde av utviklingen i slaktevekter for de ulike alder- og kjønnskategoriene i bestanden. Utviklingen i slaktevekter hos kalver og 1,5-åringer kan gi et godt bilde på endringer i bestandskondisjonen. Vektutviklingen hos eldre dyr er i stor grad påvirket av alderen. Her er det bare hos kalver og voksen bukk at det ikke er en nedgang i slaktevekter. Det poengteres at slaktevektene for kalv er fra og med 1989 (figur 10 og tabell 2).

Figur 10: Figur som viser utviklingen i slaktevekt for de ulike alder- og kjønnskategoriene med hjort fra 1989 til 2024 på Otterøya. Namsos kommune

3.1.3 Felt elg per jegerlag Otterøya

Felt hjort per jegerdag sier noe om den relative utviklingen i bestanden over tid. Er det en økning i mengden hjort vil felt hjort per jegerdag kunne øke. Om det er en nedgang i bestanden vil felt hjort per jegerdag kunne gå ned. Om bestanden er jevn vil felt hjort per jegerdag kunne vise en flat utvikling. Trendlinjen viser at det over tid er en økning i felt hjort per jegerdag (figur 11).

Figur 11: Figur som viser utviklingen i felt hjort per jegerdag fra 1983 til 2024 på Otterøya. Namsos kommune

3.1.4 Sett kolle per bukk Otterøya

Sett kolle per bukk kan si noe om kjønnssammensetningen i bestanden. Dette gjelder for dyr som er eldre enn ett år. Dersom indeksen er på 1,00 vil det si at det er observert like mange koller som bukker. Om tallet er 2,00 er det observert dobbelt så mange koller enn bukker. Til tross for at trendlinjen viser en nedgang, har utviklingen variert mye med to topper i 1989 og 2011 (figur 12).

Figur 12: Figur som viser utviklingen i sett kolle per bukk fra 1983 til 2024 på Otterøya. Namsos kommune

3.1.5 Sett kalv per kolle - Otterøya

Sett kalv per kolle viser utviklingen i kalveproduksjonen og dermed rekrutteringen til bestanden. Når sett kalv per kolle øker så kan man anta et kalveproduksjonen og rekrutteringen i bestanden øker. Hvor mange koller som får kalv påvirkes av blant annet alderssammensetning, kondisjonen på kollene og klimaet. Utviklingen har variert mye. Sett kalv per kolle var på sitt laveste i 2019, men har siden vært økende (figur 13).

Figur 13: Figur som viser utviklingen i sett kalv per kolle fra 2007 til 2024 på Otterøya. Namsos kommune

3.2 Bestandssituasjon for hjort - Namdalseid

I Namdalseid har bestanden av hjort økt de siste årene. Dette stemmer overens med inntrykk og erfaringer som bekreftes av tildelt og felt (figur 14) og felt hjort (figur 15).

3.2.1 Tildelt og felt hjort - Namdalseid

Figur 14: Utviklingen i tildelt og felt hjort i Namdalseid for årene 1981 til 2023. Namsos kommune

Figur 15: Figur som viser utviklingen i felte hjort i Namdalseid fra 1981 til 2023. Namsos kommune

3.2.2 Slaktevekt - Namdalseid

Slaktevekt viser gjennomsnittlige slaktevekter for felt hjort under jakt. Vekter på kalver og 1 ½-åringer kan gi et godt bilde på endringer i bestandskondisjon, mens vektutvikling hos eldre dyr i stor grad er påvirket av alder på de dyrene som er som er felt under jakta det bestemte jaktåret. Det er kun veide vekter som benyttes.

Det poengteres at det er få registreringer og usikkert tallmateriale for årene før 2019. Derfor viser figuren bare for 2019 til 2023. Endringer i slaktevekter er relativt liten for alle alders- og kjønnskategorier, bortsett fra voksen bukk. Hos voksen bukk viser figuren og tabellen en nedgang i slaktevekt på 20kg. Dette må leses med varsomhet da det er snakk om få år. Imidlertid er trenden rimelig tydelig, gjennomsnittsvekt for voksen bukk er nedadgående.

Figur 16: Figur som viser utviklingen i slaktevekter hos hjort i Namdalseid fra 2019 til 2023. Namsos kommune

3.2.3 Felt per jegerlag - Namdalseid

Grunnlaget for felt hjort per jegerdag er ikke stort og bør derfor tolkes med varsomhet. En økning i felt per jegerdag kan være tegn på økende bestand av hjort på Namdalseid (figur 17).

Figur 17: Figur som viser felt hjort per jegerdag fra 2014 til 2023 i Namdalseid. Namsos kommune

3.2.4 Sett kolle per bukk - Namdalseid

Sett kolle per bukk viser kjønnssammensetningen for dyr som er eldre enn ett år. Dersom figuren viser 1,00 er det like mange bukker som koller i bestanden. Om tallet er 2,00 er det dobbelt så mange koller som bukker. Indeksen kan avvike noe fra kjønnssammensetningen i bestanden fordi sannsynligheten for å oppdage kolle og bukk kan være ulik.

I takt med at antallet hjort øker, øker også sett kolle per bukk (figur 18). At andelen hunndyr i bestanden øker gjør at produksjonen kan øke, noe som igjen kan bidra til en ytterligere bestandsøkning. Denne utviklingen samsvarer bra med utviklingen vi kan se i figur 15, figur 17 og figur 18.

Figur 18: Figur som viser utviklingen i sett kolle per bukk fra 2014 til 2023 i Namdalseid. Namsos kommune

3.2.5 Sett kalv per kolle - Namdalseid

Indeksen viser utviklingen i rekrutteringen av kalv til bestanden. Når indeksen øker, kan vi anta at kalveproduksjonen i bestanden også øker. Hvor mange koller som får kalv påvirkes av mange faktorer, som kollenes alderssammensetning, kondisjonen på kollene i bestanden og klima (figur 19).

Figur 19: Figur som viser utviklingen i sett kalv per kolle fra 2014 til 2023 i Namdalseid. Namsos kommune