2.1 Tildelt og felt elg

Fra 80-tallet og frem til slutten av 90-tallet har det vært en oppgang i tildelt og felte dyr. Videre fra 1999 til 2022 har det vært nedgang i antall tildelt og felt elg (Figur 1 og figur 2).

Figur 1 Namsos kommune

Figur 2 Namsos kommune

2.2 Slaktevekt

Gjennomsnittlig slaktevekt for elg felt under jakt gir et bilde av utviklingen i slaktevekter for de ulike alder- og kjønnskategoriene i bestanden. Utviklingen i slaktevekter hos kalver og 1,5-åringer kan gi et godt bilde på endringer i bestandskondisjonen. Vektutviklingen hos eldre dyr er i stor grad påvirket av alderen. I Namsos har det over tid vært en nedgang i slaktevekter i alle alders- og kjønnskategorier. Vektnedgangen hos kalver og ungdyr kan være et tegn på en nedadgående kondisjon i elgbestanden. Det poengteres at for kalver er slaktevektene fra og med 2008. Tallmaterialet, fra og med 2008, som er hentet fra Hjorteviltregisteret, er gjennomgått for å luke ut feilregistreringer. Disse feilregistreringene er enten for lave slaktevekter eller for høye slaktevekter. (Figur 3 og Tabell 1)

Figur 3 Namsos kommune

2.3 Felt per jegerlag

2.4 Sett ku per okse

Sett ku per okse kan si noe om kjønnssammensetningen i bestanden. Dette gjelder for dyr som er eldre enn ett år. Dersom indeksen er på 1,00 vil det si at det er observert like mange kyr som okser. Om tallet er 2,00 er det observert dobbelt så mange kyr som okser (figur 5).

Figur 5: Figur som viser utviklingen i sett ku per okse fra år 1988 til 2023. Namsos kommune

2.5 Sett kalv per ku

Sett kalv per ku viser utviklingen i rekrutteringen av kalv til bestanden. Når indeksen øker kan man anta at kalveproduksjonen øker. Det er flere faktorer som påvirker kyrnes kalveproduksjon og kan blant annet være kyrnes alderssammensetning og kondisjon. Fra 1987 til 2023 viser trendlinjen jevn utvikling. Tar man kun fra 2004 til 2023 er utviklingen mer nedadgående (figur 6).

Figur 6: Figur som viser felt kalv per ku fra 1987 til 2023. Namsos kommune

2.6 Sett kalv per kalvku

Sett kalv per kalvku, også kalt for «Tvillingraten», viser hyppigheten av tvillingkalver i bestanden. Den tar kun utgangspunktet forholdet mellom kalver og kyr som har kalv. Kyr som ikke har kalv, er ikke med i denne oversikten. Denne indeksen varierer mellom 1 og 2. 1 betyr at ingen av de observerte kalvkyrne har tvillingkalver. 2 betyr at alle de observerte kalvkyrne har tvillingkalver. Tvillingraten er noe som blant annet påvirkes av kyrnes alderssammensetning. Sannsynligheten for å få tvillingkalver er størst for kyr som er eldre enn fire til fem år. Her viser figuren at det over tid er en nedgang i tvillingraten. En av årsakene til dette kan være at andelen med større og eldre elgkyr i bestanden er lavere enn tidligere (figur 7).

Figur 7: Figur som viser utviklingen i sett kalv per kalvku (Tvillingraten) fra 1988 til 2023. Namsos kommune