6.1 Sannsynlighet for ekstremnedbør (1.1) og flom (1.2)

6.1.1 Oversvømmelse (1.1.1)

Ifølge klimaprofilen er årsnedbøren i Nord-Trøndelag beregnet til å øke med 20%. Denne økningen fordeler seg sesongmessig slik:

• Vinter:           10%
• Vår:               5 %
• Sommer:      25 %
• Høst:              30%

Det forventes at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og i hyppighet. I tillegg forventes det at nedbørsmengden per døgn og for varigheter kortere enn ett døgn øker betydelig. Som følge av dette vil vi få overvannsutfordringer.

Overvann skyldes mye regn og smeltevann på kort tid, som gir stor avrenning på tette flater uten at det nødvendigvis blir flom i bekker og elver. Tette flater som asfalterte parkeringsplasser og store takflater gir større avrenning enn naturlige flater som opptrer som fordrøyning. Dersom vannet ledes for raskt ut i vassdragene øker faren for flom og erosjon, og faren for skred vil også øke.

I tillegg til økt nedbørsmengde vil havnivåstigningen og stormflonivået mot slutten av århundret øke sannsynligheten for overvann og oversvømmelse. 

Det vurderes som meget sannsynlig (faktor 4 – en gang mellom hvert år og hvert 10. år) at oversvømmelser oppstår i Namsos kommune.

6.1.2 Regnflom (1.2.1)

Klimaprofilen viser at det er økt sannsynlighet for regnflom i området. Dette innebærer at det er økt sannsynlighet for at det i Namsos kommune vil bli flere og større regnflommer enn i dag. 

Det største vassdraget i Namsos kommune er Namsen. De største flommene inntreffer som oftest i forbindelse med regn i kombinasjon med snøsmelting. Med Namsen sin størrelse og evne til å ta unna snøsmelteflommer er det imidlertid mindre sannsynlig at en regnflom alene vil ha større flomtopper enn de som oppstår i forbindelse med snøsmelting.

De mindre vassdragene som får mye av vassføringen sin fra lavere strøk vil kunne være mer utsatt for regnflom ved økt nedbør. Eksempler på mindre vassdrag i Namsos kommune er:

• Årgårdsvassdraget (Årgårdselva, Austerelva, Ferga og Øyensåa)
• Oksa
• Statlandelva
• Aursunda
• Bogna
• Sevielva
• Moelva

Hverdagshendelsene i dag for brannvesenet og bydrift handler om utfordringer knyttet til regnflom i mindre bekker, utglidning og overvann i boligstrøk. Ved økte nedbørsmengder må kommunens overvannshåndtering ta høyde for dette.

Det vurderes som meget sannsynlig (faktor 4 – en gang mellom hvert år og hvert 10. år) at regnflom oppstår i vassdrag i Namsos kommune.

6.1.3 Snøsmelteflom (1.2.2)

Ifølge klimaprofilen er det uendret eller mindre sannsynlighet for snøsmelteflom i området. Dette fordi snømengdene antas å bli lavere og at snøsmelteflommene vil komme stadig tidligere på året på grunn av temperaturøkning og bli mindre mot slutten av århundret.

En faktor for Namsen sin del er at store deler av nedfallsområdet ligger i indre Namdal noe som medfører at snøsmelting kombinert med regn på høst eller vår vil kunne gi stor flom.  

Det vurderes som sannsynlig (faktor 3 – en gang mellom hvert 10. og 50 år) at snøsmelteflom oppstår i vassdrag i Namsos kommune

6.1.4 Isgang (1.2.3)

Det er mulig økt sannsynlighet for isgang i området ifølge klimaprofilen. Høyere gjennomsnittstemperatur medfører en kortere isleggingssesong, hyppigere vinterisganger samt isganger høyere oppe i vassdragene. Dermed forventes ikke større endringer i Namsos kommune som i hovedsak har kystnære vassdrag.

Det vurderes som sannsynlig (faktor 3 – en gang mellom hvert 10. og 50 år) at isgang oppstår i vassdrag i Namsos kommune.

6.2 Sannsynlighet for skred fra fjell (1.3)

6.2.1 Steinskred og -sprang (1.3.1)

Steinsprang og steinskred påvirkes av frost- og rotsprengning, og utløses ofte av økt vanntrykk i sprekksystemer ved intens nedbør. Ifølge klimaprofilen er det usikkert om forekomsten av steinsprang og -skred vil endres. Hyppige episoder med kraftig nedbør vil imidlertid kunne øke hyppigheten av disse skredtypene, men hovedsakelig for mindre steinspranghendelser.

Forekomsten av steinsprang i Namsos kommune er relativt hyppig. I NVE sin karttjeneste NVE Atlas er det registrert innmeldte steinsprang og hvor disse har skjedd. Det er spesielt i fjellskjæringer langs kommunale og fylkeskommunale veger at dette inntreffer. I tillegg er det flere boligområder i sentrum av Namsos og på Spillum som har hatt steinsprang. Steinskred, at flere steinblokker raser ut samtidig, er en sjeldnere forekomst.

I sentrum må vi være oppmerksomme på fjellene ovenfor boligområdene i Vika, Gullvikmoen, Guldalvegen, Guldholmvegen og Lauvhammerfeltet på Spillum. I tillegg kan vi nevne ovenfor Sjøåsen boligfelt på Namdalseid og rundt Flakkvegen ved Bangsund.  

Det vurderes som meget sannsynlig (faktor 4 – en gang mellom hvert år og hvert 10. år) at steinsprang oppstår i Namsos kommune.

6.2.2 Isnedfall (1.3.2)

Isnedfall kan forekomme hele vinteren, men har i Namsos en topp i januar måned ifølge registrerte hendelser i NVE Atlas. Ifølge klimaprofilen vil temperaturen øke, noe som kan medføre flere mildværsperioder og tidligere smelteperiode. Dette er typiske perioder hvor isnedfall forekommer. Disse klimaendringene påvirker imidlertid mer når isnedfall vil forekomme, ikke antall isnedfall. Det fjernes ofte is fra skjæringer langs vei før det faller ned av seg selv. Derfor kan problemene og sannsynligheten knyttet til isnedfall være større enn antatt.

I Namsos er spesielt strekningen langs Trettvikbergan mot Overhalla utsatt. Her har også en person omkommet som følge av isnedfall. Flakkvegen mellom Bangsund og Flakk er også nevnt som en utsatt strekning. I tillegg forekommer isnedfall i de samme områdene som steinsprang, men ikke i samme omgang. I Vika i Namsos er det montert isnett ovenfor boliger øverst i Niels Bjørums gate.

Det vurderes som meget sannsynlig (faktor 4 – en gang mellom hvert år og hvert 10. år) at isnedfall oppstår i Namsos kommune.

6.2.3 Fjellskred (1.3.2)

Ifølge klimaprofilen er det ikke forventet at klimaendringene vil gi vesentlig økt fare for fjellskred. I Namsos kommune er det få større fjellparti og for å klassifiseres som et fjellskred skal det være steinmasser på over 100 000 kubikkmeter som raser ut.

NVE overvåker ustabile fjellpartier med moderat og høy risiko. Ingen fjellparti i Namsos kommune overvåkes ved utarbeidelse av denne analysen (NVE, 2022).

Det vurderes som usannsynlig (faktor 1 – sjeldnere enn en gang hvert 100 år) at fjellskred oppstår i Namsos kommune.

6.3 Sannsynlighet for skred i løsmasser (1.4)

6.3.1 Jordskred (1.4.1)

Lokale terrengforhold påvirker i stor grad jordskredfaren, men været, særlig økte nedbørsmengder, er blant de viktigste utløsningsfaktorene for skred.  Jord- og sørpeskred kan gå i forholdsvis slakt vannmettet snødekke og jordmasser. Ifølge klimaprofilen er det økt fare for jord-, flom og sørpeskred som følge av økte nedbørsmengder, eksempelvis styrtregn. Disse skredtypene kan bli både vanligere og mer skadelige. 

Det vurderes som meget sannsynlig (faktor 4 – en gang mellom hvert år og hvert 10. år) at jordskred oppstår i Namsos kommune.

6.3.2 Kvikkleireskred (1.4.2)

Store deler av Namsos kommune ligger under den såkalte marine grensen. Dette er så høyt havet nådde etter siste istid og gir en indikasjon på hvor kvikkleireskred kan forekomme. De fleste kvikkleireskred utløses på grunn av erosjon i elver og bekker eller på grunn av menneskelig aktivitet, som for eksempel overbelastning eller byggearbeid (NVE, 2019).

Ifølge klimaprofilen er Nord-Trøndelag særlig utsatt for økt nedbør og flom i elver og bekker. Dette kan føre til økt erosjon og dermed utløse flere kvikkleireskred.

I Namsos kommune har vi mange små utglidninger og mindre skred årlig, men disse påvirker i liten grad tiltak og dekkes av daglig bydrift. Det har imidlertid vært flere kvikkleireskred i kommunen som har ført til større ødeleggelser, eksempelvis Kattmarka-skredet.

Det vurderes som meget sannsynlig (faktor 4 – en gang mellom hvert år og hvert 10. år) at kvikkleireskred oppstår i Namsos kommune.

6.4 Sannsynlighet for skred i snø (1.5)

Det forventes reduksjon i snømengder og antall dager med snø ifølge klimaprofilen. Med et varmere og våtere klima vil det oftere falle regn på snødekt underlag. Dette kan redusere faren for tørrsnøskred, men derimot øke sannsynligheten for våte snøskred, som sørpeskred. Sørpeskred har et høyt vanninnhold og kan utløses på svært slakt terreng helt nede på 5° helning, i motsetning til andre snøskred som vanligvis utløses ved 30° (NVE, 2018). Disse endringene kan medføre at snøskred kan forkomme andre steder enn tidligere.

I tabellen for klimahendelser i Namsos kommune (vedlegg A) ser man at noen områder er mer utsatt for snøskred. Eksempelvis er fjellsiden langs Lauvsnesvegen ned mot Altvatnet og Skrøyvdalen spesielt utsatt.

Det vurderes som mindre sannsynlig (faktor 2 – en gang mellom hvert 50. og 100 år) at snøskred oppstår i Namsos kommune.

6.5 Sannsynlighet for økt vind (2)

6.5.1 Sterke vinder (2.1)

Det vil trolig bli liten endring i forekomsten av sterk vind, og konsekvensen av sterk vind vil være svært avhengig av vindretning og topografi. Det er i tillegg store usikkerhet i framskrivningene for vind ifølge klimaprofilen. Det kan være viktig å vurdere i hvilken grad man på lokale steder kan få en økning i stormflo ved uheldige kombinasjoner av stormflo og vindretning.

I Namsos kommune har vi full storm ca. hvert år og orkan ca. hvert 10. år.

Det vurderes som meget sannsynlig (faktor 4 – en gang mellom hvert år og hvert 10. år) at sterke vinder oppstår i Namsos kommune.

6.5.2 Stormflo (2.2)

Stormflo er et resultat av sterk vind og høy vannstand. Det skyldes som regel lavt lufttrykk og kraftig vind som presser vannet inn mot kysten (DSB, 2016). Ifølge klimaprofilen vurderes sannsynligheten for stormflo å være relativt høy. Spesielt Namsos sentrum er utsatt, området ved Namsos Storsenter mot Robrygga, samt Høknesøra.

Anbefalt klimapåslag for beregning av stormflonivåer er 48-60 cm i gamle Nord-Trøndelag. Namsos kommune tar utgangspunkt i NN2000 i forhold til bestemmelsene om laveste nivå på nye byggeprosjekt, min. krav 3,20 m over NN2000.

Bildet nedenfor viser en forespeilet 20 års stormflo med dagens havnivå.

Det må forventes at hyppighetene av stormflo tiltar. Dette har sammenheng med klimaendringene som vil gi høyere havnivå og sterkere vinder. Bildet ovenfor er fra kartverkets prognoser og viser hvilke områder i sentrum av Namsos som er utsatt. Det er mange bygninger og gater/veger som vil være oversvømt ved en 20-års stormflo. Vedlegg B viser prognoser for 200-års stormflo og økt havnivå. 

Det vurderes som meget sannsynlig (faktor 4 – en gang mellom hvert år og hvert 10. år) at stormflo oppstår i Namsos kommune.

6.6 Sannsynlighet for et varmere klima (3)

6.6.1 Tørke (3.1)

Ifølge klimaprofilen er det mulig sannsynlig økning for mer tørke. Til tross for økt nedbør, kan høyere temperaturer og økt fordampning gi økt fare for tørke om sommeren.

Med forholdsvis jevne mellomrom, anslagsvis hvert 4.-5. år, er det i ytre strøk lite nedbør i perioden 20. mai og fram til St. Hans. Der det er skarpe jordarter fører dette til reduksjon i avlinger. Typiske steder er: Statland, Otterøya, Jøa og Salsnes.

Tørre somre blir en utfordring med hensyn til vannforsyningen i visse områder i kommunen. I 2020 og 2021 har det i perioder vært lite nedbør og det har gått ut over vannforsyningen. Grunnvannsnivået synker og i de områdene som har vannforsyning fra borede brønner, har det vært restriksjoner på vannforbruket. Det har spesielt vært abonnenter ved Dun vannverk på Jøa og Hjelldalen vannverk på Statland. Dette vil vedvare hvis lange tørkeperioder fortsetter.

Det vurderes som meget sannsynlig (faktor 4 – en gang mellom hvert år og hvert 10. år) at tørke oppstår i Namsos kommune.

6.6.2 Skogbrann (3.2)

Namsos kommune har et stort landareal med store skog- og utmarksområder.

Selv om det ventes økt nedbør på sommerhalvåret vil økt gjennomsnittstemperatur medføre at fordampningen øker. Dette fører til noe økt sannsynlighet for tørke og skogbrannfare, spesielt på lengre sikt, etter hvert som gjennomsnittstemperaturen øker.

I et 50-årsperspektiv har Namsos kommune hatt to større skogbranner, Otterøya på 1980-tallet og Mjøsundvatnet i 2014. Mindre skogbranner (slukket innen 1-2 dager) oppstår oftere, 1-2 ganger i løpet av en 5-årsperiode. I regionen har det vært større branner, henholdsvis i Flatanger kommune og i Jämtland.

Det vurderes som meget sannsynlig (faktor 4 – en gang mellom hvert år og hvert 10. år) at en større skogbrann oppstår i Namsos kommune.

6.6.3 Havstigning (3.3)

De viktigste årsakene til at havnivået stiger er økt temperatur på land og i havet. Som følge av global oppvarming smelter isbreer på land og iskappene på Grønland og Antarktis, i et stadig raskere tempo. Dette smeltevannet tilføres havet og bidrar til havnivåstigning. Den andre årsaken er at vannet utvider seg fordi temperaturen gradvis blir høyere i havet. I deler av Norge bremses imidlertid noe av havstigningen fordi vi fortsatt har landheving (DSB, 2016).

I stortingsmeldingen om klimatilpasning (Meld. St. 33 (2012-2013)) står det at ved vurdering av konsekvensene av klimaendringene, skal de høye alternativene for nasjonale klimaframskrivninger legges til grunn. Vektleggingen skal også i den enkelte sak, balanseres opp mot andre viktige samfunnshensyn. Med bakgrunn i dette anbefaler Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) å bruke 53-56 cm for forventet havnivåstigning i Namsos kommune for årene 2081-2100 (tallene er korrigert for landheving).

Som følge av ny kunnskap fra den sjette hovedrapporten fra FNs klimapanel vil det komme nye data for havstigning, brutt ned på regionalt nivå, i løpet av 2023-24. Det forventes at disse tallene vil være høyere enn de nevnt ovenfor.

Det vurderes som svært sannsynlig (faktor 5 – oftere enn årlig) at havstigning oppstår i Namsos kommune.