7.1 Konsekvens for liv og helse

Sårbarhetsanalysen viser at det er isnedfall, jordskred og kvikkleireskred som kan medføre de største konsekvensene og størst risiko for liv og helse. Steinsprang og -skred, sterke vinder, stormflo og skogbrann utgjør middels risiko.

Nedenfor er det gitt en konsekvensvurdering for liv og helse ved de ulike klimahendelsene til analysen. For langsiktige konsekvenser er det usikkerhet, men det er inkludert informasjon fra Folkehelseinstituttet hvor de klimarelaterte hendelsene er omtalt sammen.

7.1.1 Akutte konsekvenser

7.1.1.1 Konsekvens av ekstremnedbør (1.1) og flom (1.2)

Konsekvensvurderingen gjøres samlet for oversvømmelse, regnflom, snøsmelteflom og isgang siden alle medfører vann på steder det vanligvis ikke er vann.

For å begrense skadevirkningene på liv og helse ved oversvømmelse og flom er evakuering fra utsatte områder viktig. Dette ivaretas ved varsling og bistand til evakuering for de som ikke kan evakuere seg selv.

Flommer i Norge i nyere tid har ikke medført mange døde. Vi har langt bedre oversikt over været i dag enn tidligere da storflommer kunne oppstå uvarslet for de som ble rammet. 

Konsekvensgrad for liv og helse ved ekstremnedbør og flom settes til 1 - ubetydelig.

7.1.1.2 Konsekvens av skred fra fjell (1.3)

Skred fra fjell kan medføre store skader for liv og helse. I Namsos har ingen personer omkommet som følge av steinskred eller steinsprang, men en person har omkommet som følge av isnedfall.

Det forekommer flest steinsprang (<100m³) og isnedfall (<1m³ og <10m³) i Namsos som begge er relativt små. Dette gjør det mindre sannsynlig at mange personer blir rammet i samme fallhendelse.

Konsekvensgrad for liv og helse ved isnedfall settes til 3 – alvorlig.

Konsekvensgrad for liv og helse ved steinskred, steinsprang og fjellskred settes til 2 – mindre alvorlig.

7.1.1.3 Konsekvens av skred i løsmasser (1.4)

Klimahistorikken viser at 1 person er omkommet som følge av jordskred i Namsos. For kvikkleireskred er det ingen registrere dødsfall, men ved skredet i Kattmarka i 2009 ble ca. 50 mennesker evakuert fra området og 7 personer reddet ut av skredmassene. Etter dette skredet ble det innført krav om geotekniske vurderinger ved alle nye reguleringsplaner.

Faren for liv og helse kan være stor dersom man blir tatt av jordskred eller kvikkleireskred. Flere av skredene som er registrert er i områder hvor mennesker oppholder seg og kan dermed få store konsekvenser. Dette gjelder spesielt for kvikkleireskred som ofte forårsakes av menneskelig aktivitet, mens jordskred i større grad oppstår på grunn av naturlige hendelser.

Konsekvensgrad for liv og helse ved skred i løsmasser settes til 4 – meget alvorlig.

7.1.1.4 Konsekvens av skred i snø (1.5)

Namsos er ikke særlig utsatt for snøskred per i dag, men kan bli mer utsatt som følge for klimaendringene. Toppturer på ski har blitt mer populært, også i Namsos. Dette kombinert med klimaendringer som kan føre til at flere oppholder seg i skredutsatte områder, kan videre gi konsekvenser for liv og helse. Våtere snøskred utløses som nevnt ved lavere helninger og kan utløses i områder hvor kanskje flere er på tur i dag.

Konsekvensgrad for liv og helse ved snøskred settes til 2 – mindre alvorlig. 

7.1.1.5 Konsekvens av sterke vinder (2.1) og stormflo (2.2)

Havnivåstigning kan føre til at stormflo og bølger strekker seg lenger inn på land, enn hva som er tilfelle i dag. Det kan føre til skader på bebyggelse og infrastruktur på grunn av oversvømmelser i områder hvor en i dag ikke har registrert skader. Det er ikke ventet vesentlig endring i bølgeforholdene, men som for vind er usikkerheten stor, og mye tyder på at vinder kan bli sterkere fremover.

Konsekvens for liv og helse vil være avhengig av lokale forhold, der kombinasjon av sterk vind og stormflo medfører andre uheldige faktorer som blant annet flyvende gjenstander og tap av strømnett.

Konsekvensgrad for liv og helse ved sterk vind og stormflo settes til 2 – mindre alvorlig, men vil være økende over tid på grunn av generell havstigning.

7.1.1.6 Konsekvens av tørke (3.1) og skogbrann (3.2)

Det er ikke registrert alvorlige hendelser knyttet til tørke og skogbrann som påvirker liv og helse i klimahistorikken.

Skogbrann vurderes til å ha lavt trusselnivå for liv og helse til allmennheten. Enkeltpersoner kan imidlertid bli rammet ved en skogbrann. Skogbrannbekjempelse vil medføre risiko for mannskapene som er i aksjon, spesielt når det er mye vind og større områder står i brann.

Konsekvensgrad for liv og helse ved tørke settes til 1 – ubetydelig.

Konsekvensgrad for liv og helse ved skogbrann settes til 2 – mindre alvorlig.

7.1.2 Langsiktige konsekvenser

Det er lite tilgjengelig forskning på de langsiktige konsekvensene klimaendringene har på liv og helse. Helsedirektoratet påpeker i Sektorrapport om folkehelse (2021) at det i tiden fremover blir viktig å utrede nærmere hvilke helsekonsekvenser klimaendringene har og vil kunne få for Norge. Klimaendringer og helse er et av satsingsområdene til folkehelseinstituttet (FHI) og det forventes at det vil komme økt forskning på temaet i årene fremover.

I Folkehelserapporten omtaler FHI mulige langsiktige konsekvenser klimaendringene har på liv og helse. Hovedpunktene fra rapporten er:

• Et varmere og våtere klima medfører fare for økt forekomst av naturlige gifter, for eksempel muggsoppgifter i korn.
• Høyere temperatur kan øke utbredelsen av flått og forekomsten av flåttbårne sykdommer.
• Klimaendringene kan føre til at nye insektoverførte sykdommer blir etablert i Norge.
• Høyere temperatur kan føre til at pollensesongen forlenges, føre til etablering av pollenallergi mot nye plantearter og øke forekomsten av pollenallergier.
• Klimaendringene kan bidra til økt luftforurensning, som igjen kan forverre luftveis- og hjerte- og karsykdommer.
• Økt forekomst av posttraumatisk stresslidelse (PTSD), depresjon og angstlidelser er påvist i etterkant av akutte og vedvarende naturkatastrofer.
• Klimaendringene påvirker bosetting, matproduksjon og utbredelse av smittsomme sykdommer i andre steder i verden. Dette kan få indirekte følger for Norge.

I tillegg kan økt nedbør og flom føre til økt avrenning fra gamle industriområder, tidligere og nåværende avfallsdeponier. Dette vil igjen kunne føre til økt forgiftning av fisk, reker og andre sjødyr i Namsen fjorden, og til slutt ende opp i mat som vi spiser lokalt.

7.2 Konsekvenser for ytre mijø

Sårbarhetsanalysen viser at det er jordskred, kvikkleireskred, sterke vinder, stormflo, skogbrann og havstigning som kan medføre de største konsekvensene for ytre miljø. Det er imidlertid behov for mer kunnskap på området, eksempelvis hvilke konsekvenser klimaendringene har på økosystemer og naturtyper.  

Nedenfor er det gjort rede for konsekvensvurderingen for ytre miljø ved de ulike klimahendelsene til analysen.

7.2.1 Akutte konsekvenser

7.2.1.1 Konsekvens av ekstremnedbør og flom (1.1, 1.2)

Flom er når vannstanden, eksempelvis i en elv, overgår det normale og det kan føre til oversvømmelser. Årsaker til flom er snøsmelting om våren og store nedbørsmengder. Konsekvenser av flom er avhengig av hvordan flommen opptrer, men kan eksempelvis være ødelagte avlinger, stengte veier og forurensing av drikkevannet.

Flom inngår i de ytre kreftene som former landskapet vårt. Økt hyppighet og intensitet av flom, vil øke erosjonskreftene. Ikke bare vil dette kunne danne erosjonsformer, men det vil også kunne utløse skred. Selv i områder som har opplevd lenger periode med tørke, er kraftig nedbør utløsende for skred og flom. Dette fordi jorden er for tørr til å ta til seg mengdene med vann.

Konsekvensene ved flom på det ytre miljø vil begrense seg til områdene rundt vassdrag som er flomutsatt. Naturtyper og arter kan bli påvirket av endringer i vegetasjon på grunn av flom, og i områder som midlertidig blir satt under vann kan det oppstå negative effekter. De fleste naturtyper vil imidlertid tåle flom.

Konsekvensgrad for ytre miljø ved ekstremnedbør og flom settes til 2 – mindre alvorlig.

7.2.1.2 Konsekvens av skred fra fjell (1.3)

Konsekvensene av skred fra fjell for ytre miljø vurderes som små i Namsos kommune. Dette begrunnes med at de fleste skred fra fjell i Namsos kommer fra vei- og fjellskjæringer hvor det går rett ned mot vei og grøft. Store skred som steinskred, kan eventuelt medføre noe skade på skog.

Konsekvensgrad for ytre miljø ved skred fra fjell settes til 1 – ubetydelig.

7.2.1.3 Konsekvens av skred i løsmasser (1.4)

Jordskred og kvikkleireskred kan få konsekvenser for naturen og jordbruket, da levende liv og areal kan gå tapt. Det kan ta lang tid før naturen klarer å restaurere seg. Dagens bruk av områder og naturtyper har mye å si for hvor store konsekvenser et jord- eller kvikkleireskred kan få. I tillegg er omfanget på skredet en vesentlig faktor.

Konsekvensgrad for ytre miljø ved skred i løsmasser settes til 4 – meget alvorlig.

7.2.1.4 Konsekvens av skred i snø (1.5)

Forekomst av snøskred i Namsos er lav og utgjør relativt liten konsekvens for det ytre miljø. Tunge våte snøskred kan medføre noe skade på skog, samt rive med seg stein og jordmasser.

Konsekvensgrad for ytre miljø ved skred i snø settes til 1 – ubetydelig.

7.2.1.5 Konsekvens av sterke vinder (2.1) og stormflo (2.2)

Konsekvensene av sterk vind og stormflo vil være svært avhengig av vindretning og topografi, men det finnes lokale steder hvor det kan oppstå. Hvis det i strandsoneområder befinner seg forurensede masser, kan sterk vind og stormflo føre til forgiftning av det marine miljøet. Der er det både risiko for generell erosjon av landmasser og risiko for avrenning av forurensede masser. I tillegg kan vind med orkan styrke medføre betydelig skade på skog.

Konsekvensgrad for ytre miljø ved sterke vinder og stormflo settes til 3 – alvorlig.

7.2.1.6 Konsekvens av tørke (3.1) og skogbrann (3.2)

Perioder med høy temperatur og lite nedbør kan føre til tørke. Noen naturtyper er tilpasset tørkeperioder og vil ikke påvirkes nevneverdig av lite nedbør en periode. Andre naturtyper er mer sårbare for tørke, spesielt hvis det skjer flere sesonger på rad.

Ved tørke er det fare for reduksjon av avlinger i jordbruket inneværende år. Tørke fører til uttørket bakke som blir hard og som ikke vil absorbere store nedbørsmengder. Det vil ta noe tid før vannet trenger gjennom, og kulturplanter nyttiggjør seg av det.

En skogbrann fører til skade på naturmiljøet, men det vil etter relativt kort tid bygge seg opp igjen. Umiddelbart vil en skogbrann medføre stort tap på vegetasjon og potensielt en del av dyrelivet. Etter en skogbrann vil naturen i området etter noen år klare å restituere seg selv igjen, men det vil ta mange år før skogsområder er bygget opp.

Konsekvensgrad for ytre miljø ved tørke settes til 2 – mindre alvorlig.

Konsekvensgrad for ytre miljø ved skogbrann settes til 3 – alvorlig.

7.2.2 Langsiktige konsekvenser

Havstigning vil skje gradvis, men på lengre sikt, mot århundreskiftet, vil det gi konsekvenser for dyre- og planteliv ved sjøen. Steder hvor stranden ikke kan utvide seg bakover vil havnivåstigning føre til en reduksjon i areal. Norsk institutt for naturforskning (NINA, 2011) forteller at økt havnivå vil skape problemer for mange arter som er knyttet til havstrender. Spesielt utsatt er hekke- og rasteplasser for flere sjøfugler og vadefugler, og strandenger som er viktige leveområder for en rekke sårbare plante- og dyreliv.

Vi har flere steder i kommunen som kategoriseres som «strandeng og strandsump» ifølge Miljødirektoratets karttjeneste Naturbase, eksempelvis: Spillumsstranda og Åsnesset naturreservat. I tillegg er Steinan og Flottra naturreservat og Aldgården naturreservat viktige hekkeområder for flere arter sjøfugl.

Havstigning i kombinasjon med stormflo, eller ved flom og oversvømmelse, kan øke avrenning fra forurenset grunn og langsiktig føre til forgiftning og død for dyre- og planteliv i sjøen.

Konsekvensgrad for ytre miljø ved havstigning settes til 3 – alvorlig.

7.3 Konsekvens for materielle verdier; infrastruktur og tjenesteproduksjon

hetsanalysen viser at det er oversvømmelse, regnflom, jordskred, kvikkleireskred, sterke vinder, stormflo, skogbrann og havstigning som kan medføre de største konsekvensene for materielle verdier, økonomi, infrastruktur og tjenesteproduksjon.

Nedenfor er det gjort rede for konsekvensvurderingen for materielle verdier ved de ulike klimahendelsene til analysen.

7.3.1 Akutte konsekvenser

7.3.1.1 Konsekvens av ekstremnedbør og flom (1.1, 1.2)

De materielle konsekvensene ved ekstremnedbør og flom kan raskt bli relativt store hvis flommen rammer områder med tett bebyggelse eller større infrastruktur. I tett bebyggelse vil vanninntrengning føre til skader på bygg og kan true tjenesteproduksjon. Som følge av at vannmasser graver ut eller finner nye veier kan infrastruktur settes ut av spill. En indikator på dette er løpende regresskrav fra forsikringsselskapene som kreves mot kommunene.

Effekten av klimaendringene vil påvirke både eksisterende bygninger, plassering av bygninger og hvilke laster de må tåle for fremtiden. Hensynet til klimatilpasning i areal- og reguleringsplanleggingen blir derfor et viktig redskap framover.

Endringer i nedbør og temperatur vil føre til at flommønsteret endrer seg. Når temperaturen stiger, vil vårflommen komme tidligere på grunn av snøsmelting. Når snømengdene blir reduserte, vil snøsmelteflom i de store elvene bli mindre. Når vinternedbøren kommer som regn i stedet for snø, kan det bli flere flommer i vinterhalvåret. Også sommerregn kan skape alvorlige situasjoner. Framskrivinger for flom er usikre, og det er store lokale variasjoner.

Konsekvensgrad for materielle verdier ved ekstremnedbør og flom settes til 3 – alvorlig.

7.3.1.2 Konsekvens av skred fra fjell (1.3)

Majoriteten av de registrerte hendelsene av skred fra fjell (steinskred, steinsprang og isnedfall) forekommer langs veiskjæringer. Denne skredtypen kan derfor få konsekvenser for veiene, samt bilene som kjører der. Tunnelmunninger er også utsatt.

Mange boligfelt i Namsos ligger i umiddelbar nærhet til fjellskjæringer og det er flere steder hengt opp nett for å unngå at steiner og blokker treffer bebyggelse. Det er så langt ikke registrert store skader på hus som følge av skred fra fjell.

Konsekvensgrad for materielle verdier ved skred fra fjell settes til 2 – mindre alvorlig.

7.3.1.3 Konsekvens av skred i løsmasser (1.4)

Omfanget av konsekvenser for de materielle verdiene som følge av jordskred og kvikkleireskred, er selvfølgelig avhengig av hvor skredet går. Historisk sett har samtlige skred fått mellomstore til store konsekvenser for materielle verdier, ettersom hus og infrastruktur er blitt tatt av skred. Skred i bebygde områder kan også medføre betraktelige økonomiske konsekvenser.

Konsekvensgrad for materielle verdier ved skred i løsmasser settes til 4 – meget alvorlig.

7.3.1.4 Konsekvens av skred i snø (1.5)

Flere av de registrerte snøskredene i Namsos har gått i fjellsider ned mot og over veg. Det er ikke meldt om store skader på veg, men det kan få konsekvenser for framkommelighet da vegene må stenges i en periode.

Konsekvensgrad for materielle verdier ved skred i snø settes til 1 – ubetydelig.

7.3.1.5 Konsekvens av sterke vinder (2.1) og stormflo (2.2

7.3.1.6 Konsekvens av tørke (3.1) og skogbrann (3.2)

Skade i landbruket som følge av tørke kan medføre avlingsreduksjon og dermed kostnader for dette tapet. I perioder med tørke kan skogbrann og lyngbrann oppstå og spre seg raskt, spesielt ved sterk vind. Normalt foregår brannene i skogsområder som ikke direkte berører samfunnsstabiliteten, men skogbrann kan medføre behov for evakuering hvis den nærmer seg tettsted eller røyklegger tettbebyggelse.

Kostnadene er knyttet til tap av store mengder skog og trevirke, og eventuell bebyggelse og infrastruktur. Det vil avhenge av hvor brannen sprer seg. Kostnadene ved skogbrannbekjempelse kan være relativt store. Det kreves mye personell over lengre tid og skogbrannhelikopter.

Konsekvensgrad for materielle verdier ved tørke settes til 2 – mindre alvorlig.

Konsekvensgrad for materielle verdier ved skogbrann settes til 3 – alvorlig.

7.3.2 Langsiktige konsekvenser

Havnivåstigning vil skje gradvis, men er ikke reversibel i et vanlig tidsperspektiv og vil bli en stor trussel mot slutten av århundret. Havnivåstigning er spesielt utfordrende da det fører til at stormfloen og bølgepåslag blir større og skjer oftere. Økt havnivå og stormflo utgjør en trussel mot infrastruktur og bygg langs sjøen. I Namsos kommune er det bebyggelse og veier nært sjøen som kan ende under vann med dagens framskrivninger. Vedlegg B viser eksempler på områder i kommunen hvor vei og/eller bygninger kan bli utsatt ved 200-års stormflo og havnivåstigning i 2090. Eksempelvis vil det bli oversvømmelse i store deler av Namsos sentrum, i Vika, Hestmarka, Høknesøra, Spillumsøra og -stranda.

Konsekvensgrad for materielle verdier ved havstigning settes til 3 – alvorlig.