Klimasårbarhetsanalyse
2 Metode
Metoden som er lagt til grunn for analysen, og som beskrives i dette kapitlet, er metoden som anbefales av Nettverk klimatilpasning Trøndelag for klimasårbarhetsanalyser.
Analysen er utarbeidet av en tverrfaglig arbeidsgruppe. Det er ikke gjennomført kartlegginger i forbindelse med dette arbeidet, men benyttet eksisterende kilder. En klar utfordring har vært at dataene som finnes i offentlige databaser ikke dekker alle typer klimahendelser og at ikke alle historiske hendelser er dokumentert. Dette medfører at det må gjøres noen antagelser basert på kommunal kunnskap og erfaring, artikler fra media, tilgjengelig data og informasjon fra ulike direktorat.
Ved vurdering av sannsynlighet er det valgt å se bort fra mindre lokale forhold, da noen mindre klimahendelser skjer hele tiden. Ved vurdering av konsekvenser omtales noen klimahendelser i lag, da hendelsene kan gjensidig forsterke hverandre. For å konkretisere analysen noe, er det valgt å inkludere flere lokale eksempler, men ikke alle steder og eksempler er tatt med.
De ulike elementene som inngår i metoden, er beskrevet nedenfor:
2.1 Klimarelaterte hendelser
I klimasårbarhetsanalysen er følgende inndeling av klimarelaterte hendelser benyttet:
- Økt nedbør som kan gi mer ekstremnedbør, flom og ulike typer skred.
- Økt vind som kan gi skade og kraftigere stormflo.
- Varmere klima som kan føre til økt havstigning og til mer tørke og flere skogbranner.
2.2 Konsekvensområder
Når det gjelder analyse av hvilke samfunnsområder som kan bli rammet av klimaendringene, både akutte og langsiktige, så er følgende konsekvensområder vurdert:
- Liv og helse
- Ytre miljø (biologisk mangfold, arealbruk og matsikkerhet, drikkevann)
- Materielle verdier/økonomi (tjenesteproduksjon og infrastruktur)
Akutte konsekvenser er de som oppstår plutselig og det er i hovedsak disse som er vurdert i analysen. Noen konsekvenser vil bli mer tydelig i et langsiktig perspektiv, disse er også omtalt, men det er stor usikkerhet på området. Det vil bli utviklet metodikk for å analysere de mer langsiktige konsekvensene etter hvert. Ikke minst vil det bli viktig å se på hvordan alvorlige naturhendelser i andre land vil påvirke norske kommuner (for eksempel svikt i matproduksjon, klimaflyktninger, migrasjon og konflikter).
2.3 Sårbarhet og risiko
Å finne graden av risiko for at gitte hendelser kan inntre, gjøres ved å vurdere sannsynligheten for at hendelsen kan skje og hvilke konsekvenser det får om den skjer.
Viktig: Risiko er definert som produktet av verdien for sannsynlighet multiplisert med verdien for konsekvens.
For å visualisere risikobildet er det opprettet fargekoder for hver faktor. Disse gjør det enkelt å framstille og å forstå hva som beskrives som høy, middels og lav risiko.
Faktor 1–5 betyr lav risiko og markeres med grønn farge. Risikoen er ut ifra et samfunnssikkerhetsperspektiv ivaretatt av ordinære rutiner, ved tilsyn, lover og forskrifter. Ytterligere risikoreduserende tiltak kan gjennomføres dersom det er ønskelig ut ifra økonomiske og praktiske vurderinger
Faktor 6–10 betyr middels risiko og markeres med gul farge. Tiltak bør vurderes for å redusere risikoen så mye som mulig, basert på en kost-nytte-vurdering.
Faktor 12–25 betyr høy risiko og markeres med rød farge. Sannsynligheten for at hendelsen kan oppstå er så høy og konsekvensene er så store, at det må gjennomføres forebyggende tiltak og/eller beredskapstiltak for å redusere sannsynlighet og/eller konsekvens.
2.4 Sannsynlighetskategorier
Følgende sannsynlighetskategorier er brukt i analysen:
- Usannsynlig. Frekvens: Sjeldnere enn en gang hvert 100 år.
- Mindre sannsynlig. Frekvens: En gang mellom hvert 50. og 100 år.
- Sannsynlig. Frekvens: En gang mellom hvert 10. og 50 år.
- Meget sannsynlig. Frekvens: En gang mellom hvert år og hvert 10. år.
- Svært sannsynlig. Frekvens: Oftere enn årlig.
2.5 Konsekvenskategorier
For vurdering av konsekvens brukes en faktor fra 1 til 5 innenfor tre konsekvenskategorier: liv og helse, ytre miljø og materielle verdier/økonomi. Nedenfor beskrives konsekvenser som kan oppstå innen hver grad og kategori.
2.5.1 Faktor 1: Ubetydelig konsekvens
For konsekvensområdet liv og helse innebærer dette:
- Ingen døde
- Lette personskader
- Ufarlig sykdom
- Lav psykososial påkjenning
For konsekvensområdet ytre miljø innebærer dette:
- Ubetydelige skader
- Mindre enn 10 dager
- Lite viktig område er berørt
For konsekvensområdet materielle verdier/økonomi innebærer dette:
- Kostnad på mindre enn 0,5 millioner kroner
- Forbigående stopp i tjenesteproduksjon og infrastruktur i mindre enn 1 dag
2.5.2 Faktor 2: Mindre alvorlig konsekvens
For konsekvensområdet liv og helse innebærer dette:
- Ingen døde.
- Flere med lette personskader
- Moderat sykdom
- Moderat psykososial påkjenning
For konsekvensområdet ytre miljø innebærer dette:
- Skader rettes opp i løpet av 10 dager til 6 måneder
- Begrenset område er berørt
For konsekvensområdet materielle verdier/økonomi innebærer dette:
- Kostnad på 0,5–10 millioner kroner
- Stopp i tjenesteproduksjon og infrastruktur i 1–5 dager
- Redusert tjenesteproduksjon og infrastruktur i 1–15 dager.
2.5.3 Faktor 3: Alvorlig konsekvens
For konsekvensområdet liv og helse innebærer dette:
- Mindre enn 5 døde
- Opptil 10 alvorlig skadet
- Alvorlig sykdom
- 10–20 prosent forhøyet dødsrate
- Flere savnet
- Høy psykososial påkjenning
For konsekvensområdet ytre miljø innebærer dette:
- Skader rettes opp i løpet av 0,5–1 år
- Betydelig område er berørt
For konsekvensområdet materielle verdier/økonomi innebærer dette:
- Kostnad på 10–100 millioner kroner
- Stopp i tjenesteproduksjon og infrastruktur i 5–10 dager
- Redusert tjenesteproduksjon og infrastruktur i 15–30 dager
2.5.4 Faktor 4: Meget alvorlig konsekvens
For konsekvensområdet liv og helse innebærer dette:
- 5–10 døde
- 20–30 prosent forhøyet dødsrate
- Mange savnet
- Svært høy psykososial påkjenning
For konsekvensområdet ytre miljø innebærer dette:
- Skader varer i 1–10 år
- Stort/sårbart område er berørt
For konsekvensområdet materielle verdier/økonomi innebærer dette:
- Kostnad på 100–500 millioner kroner
- Stopp i tjenesteproduksjon og infrastruktur i 10–30 dager
- Redusert tjenesteproduksjon og infrastruktur i 30–60 dager
2.5.5 Faktor 5: Svært høy/katastrofal konsekvens
For konsekvensområdet liv og helse innebærer dette:
- Mer enn 10 døde
- Mer enn 20 alvorlig skadet eller svært alvorlig sykdom
- 20–30 prosent forhøyet dødsrate
- Svært mange savnet
- Ekstremt høy psykososial påkjenning
For konsekvensområdet ytre miljø innebærer dette:
For konsekvensområdet materielle verdier/økonomi innebærer dette:
- Kostnad på mer enn 500 millioner kroner
- Infrastruktur og systemer settes ut av spill
- Stopp i tjenesteproduksjon og infrastruktur i mer enn 30 dager
- Redusert tjenesteproduksjon og infrastruktur i mer enn 60 dager
Risikomatrisen under gir oversikt over fargekoder og tallverdier som ligger til grunn for risikovurderingen.
