Klimasårbarhetsanalyse

  1. 1 Innledning
  2. 2 Metode
    1. 2.1 Klimarelaterte hendelser
    2. 2.2 Konsekvensområder
    3. 2.3 Sårbarhet og risiko
    4. 2.4 Sannsynlighetskategorier
    5. 2.5 Konsekvenskategorier
      1. 2.5.1 Faktor 1: Ubetydelig konsekvens
      2. 2.5.2 Faktor 2: Mindre alvorlig konsekvens
      3. 2.5.3 Faktor 3: Alvorlig konsekvens
      4. 2.5.4 Faktor 4: Meget alvorlig konsekvens
      5. 2.5.5 Faktor 5: Svært høy/katastrofal konsekvens
  3. 3 Definisjoner
  4. 4 Kilder
  5. 5 Sårbarhetsanalyse
    1. 5.1 Risikomatrise for liv og helse
    2. 5.2 Riskomatrise for ytre miljø
    3. 5.3 Risikomatrise for matrielle verdier/økonomi
  6. 6 Sannsynlighet for klimarelaterte hendelser
    1. 6.1 Sannsynlighet for ekstremnedbør (1.1) og flom (1.2)
      1. 6.1.1 Oversvømmelse (1.1.1)
      2. 6.1.2 Regnflom (1.2.1)
      3. 6.1.3 Snøsmelteflom (1.2.2)
      4. 6.1.4 Isgang (1.2.3)
    2. 6.2 Sannsynlighet for skred fra fjell (1.3)
      1. 6.2.1 Steinskred og -sprang (1.3.1)
      2. 6.2.2 Isnedfall (1.3.2)
      3. 6.2.3 Fjellskred (1.3.2)
    3. 6.3 Sannsynlighet for skred i løsmasser (1.4)
      1. 6.3.1 Jordskred (1.4.1)
      2. 6.3.2 Kvikkleireskred (1.4.2)
    4. 6.4 Sannsynlighet for skred i snø (1.5)
    5. 6.5 Sannsynlighet for økt vind (2)
      1. 6.5.1 Sterke vinder (2.1)
      2. 6.5.2 Stormflo (2.2)
    6. 6.6 Sannsynlighet for et varmere klima (3)
      1. 6.6.1 Tørke (3.1)
      2. 6.6.2 Skogbrann (3.2)
      3. 6.6.3 Havstigning (3.3)
  7. 7 Konsekvenser av klimarelaterte hendelser
    1. 7.1 Konsekvens for liv og helse
      1. 7.1.1 Akutte konsekvenser
        1. 7.1.1.1 Konsekvens av ekstremnedbør (1.1) og flom (1.2)
        2. 7.1.1.2 Konsekvens av skred fra fjell (1.3)
        3. 7.1.1.3 Konsekvens av skred i løsmasser (1.4)
        4. 7.1.1.4 Konsekvens av skred i snø (1.5)
        5. 7.1.1.5 Konsekvens av sterke vinder (2.1) og stormflo (2.2)
        6. 7.1.1.6 Konsekvens av tørke (3.1) og skogbrann (3.2)
      2. 7.1.2 Langsiktige konsekvenser
    2. 7.2 Konsekvenser for ytre mijø
      1. 7.2.1 Akutte konsekvenser
        1. 7.2.1.1 Konsekvens av ekstremnedbør og flom (1.1, 1.2)
        2. 7.2.1.2 Konsekvens av skred fra fjell (1.3)
        3. 7.2.1.3 Konsekvens av skred i løsmasser (1.4)
        4. 7.2.1.4 Konsekvens av skred i snø (1.5)
        5. 7.2.1.5 Konsekvens av sterke vinder (2.1) og stormflo (2.2)
        6. 7.2.1.6 Konsekvens av tørke (3.1) og skogbrann (3.2)
      2. 7.2.2 Langsiktige konsekvenser
    3. 7.3 Konsekvens for materielle verdier; infrastruktur og tjenesteproduksjon
      1. 7.3.1 Akutte konsekvenser
        1. 7.3.1.1 Konsekvens av ekstremnedbør og flom (1.1, 1.2)
        2. 7.3.1.2 Konsekvens av skred fra fjell (1.3)
        3. 7.3.1.3 Konsekvens av skred i løsmasser (1.4)
        4. 7.3.1.4 Konsekvens av skred i snø (1.5)
        5. 7.3.1.5 Konsekvens av sterke vinder (2.1) og stormflo (2.2
        6. 7.3.1.6 Konsekvens av tørke (3.1) og skogbrann (3.2)
      2. 7.3.2 Langsiktige konsekvenser
  8. 8 Referanser

1 Innledning

I kommuneplanens samfunnsdel står det at Namsos kommune skal være med på omskiftning til et grønt samfunn, og være en foregangskommune innen miljø- og klimatiltak. Et ledd i dette arbeidet er klimatilpasning. Klimatilpasning innebærer å forstå konsekvensene av at klimaet endrer seg og iverksette tiltak for å på den ene siden hindre eller redusere skade, og på den andre siden utnytte mulighetene som endringene kan innebære.

Namsos kommune er med i Nettverk klimatilpasning Trøndelag. Nettverket har som mål at Trøndelag skal bli klimarobust innen 2030, og arrangerer samlinger, tilrettelegger for kunnskapsdeling og veileder kommunene. Et av arbeidsmålene til nettverket er at alle kommunene skal utarbeide en klimasårbarhetsanalyse. Dette er i samsvar med føringer i Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning, hvor det i kapittel 4.3 står «Planmyndigheten må selv vurdere behovet for å supplere nasjonal og regional informasjon med kunnskap om lokale forhold, herunder tidligere uønskede naturhendelser.»

Klimasårbarhetsanalysen er første trinn i arbeidet med klimatilpasning. Ekstreme vær- og klimahendelser skjer oftere og blir kraftigere. Dette påvirker hvordan kommunen bør planlegge og driftes. Analysen vurderer hvilken risiko ulike klimahendelser vil kunne ha på liv og helse, ytre miljø og materielle verdier mot slutten av dette århundret.

Analysen danner et grunnlag for å vurdere hvilke klimatilpasningstiltak som burde iverksettes i årene fremover. I tillegg skal analysen være nyttig for arbeidet med kommuneplanens arealdel, i helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse for kommunen, ved bygge- og utviklingsprosjekter og ved samfunnsplanlegging i kommunen.