Klimasårbarhetsanalyse

  1. 1 Innledning
  2. 2 Metode
    1. 2.1 Klimarelaterte hendelser
    2. 2.2 Konsekvensområder
    3. 2.3 Sårbarhet og risiko
    4. 2.4 Sannsynlighetskategorier
    5. 2.5 Konsekvenskategorier
      1. 2.5.1 Faktor 1: Ubetydelig konsekvens
      2. 2.5.2 Faktor 2: Mindre alvorlig konsekvens
      3. 2.5.3 Faktor 3: Alvorlig konsekvens
      4. 2.5.4 Faktor 4: Meget alvorlig konsekvens
      5. 2.5.5 Faktor 5: Svært høy/katastrofal konsekvens
  3. 3 Definisjoner
  4. 4 Kilder
  5. 5 Sårbarhetsanalyse
    1. 5.1 Risikomatrise for liv og helse
    2. 5.2 Riskomatrise for ytre miljø
    3. 5.3 Risikomatrise for matrielle verdier/økonomi
  6. 6 Sannsynlighet for klimarelaterte hendelser
    1. 6.1 Sannsynlighet for ekstremnedbør (1.1) og flom (1.2)
      1. 6.1.1 Oversvømmelse (1.1.1)
      2. 6.1.2 Regnflom (1.2.1)
      3. 6.1.3 Snøsmelteflom (1.2.2)
      4. 6.1.4 Isgang (1.2.3)
    2. 6.2 Sannsynlighet for skred fra fjell (1.3)
      1. 6.2.1 Steinskred og -sprang (1.3.1)
      2. 6.2.2 Isnedfall (1.3.2)
      3. 6.2.3 Fjellskred (1.3.2)
    3. 6.3 Sannsynlighet for skred i løsmasser (1.4)
      1. 6.3.1 Jordskred (1.4.1)
      2. 6.3.2 Kvikkleireskred (1.4.2)
    4. 6.4 Sannsynlighet for skred i snø (1.5)
    5. 6.5 Sannsynlighet for økt vind (2)
      1. 6.5.1 Sterke vinder (2.1)
      2. 6.5.2 Stormflo (2.2)
    6. 6.6 Sannsynlighet for et varmere klima (3)
      1. 6.6.1 Tørke (3.1)
      2. 6.6.2 Skogbrann (3.2)
      3. 6.6.3 Havstigning (3.3)
  7. 7 Konsekvenser av klimarelaterte hendelser
    1. 7.1 Konsekvens for liv og helse
      1. 7.1.1 Akutte konsekvenser
        1. 7.1.1.1 Konsekvens av ekstremnedbør (1.1) og flom (1.2)
        2. 7.1.1.2 Konsekvens av skred fra fjell (1.3)
        3. 7.1.1.3 Konsekvens av skred i løsmasser (1.4)
        4. 7.1.1.4 Konsekvens av skred i snø (1.5)
        5. 7.1.1.5 Konsekvens av sterke vinder (2.1) og stormflo (2.2)
        6. 7.1.1.6 Konsekvens av tørke (3.1) og skogbrann (3.2)
      2. 7.1.2 Langsiktige konsekvenser
    2. 7.2 Konsekvenser for ytre mijø
      1. 7.2.1 Akutte konsekvenser
        1. 7.2.1.1 Konsekvens av ekstremnedbør og flom (1.1, 1.2)
        2. 7.2.1.2 Konsekvens av skred fra fjell (1.3)
        3. 7.2.1.3 Konsekvens av skred i løsmasser (1.4)
        4. 7.2.1.4 Konsekvens av skred i snø (1.5)
        5. 7.2.1.5 Konsekvens av sterke vinder (2.1) og stormflo (2.2)
        6. 7.2.1.6 Konsekvens av tørke (3.1) og skogbrann (3.2)
      2. 7.2.2 Langsiktige konsekvenser
    3. 7.3 Konsekvens for materielle verdier; infrastruktur og tjenesteproduksjon
      1. 7.3.1 Akutte konsekvenser
        1. 7.3.1.1 Konsekvens av ekstremnedbør og flom (1.1, 1.2)
        2. 7.3.1.2 Konsekvens av skred fra fjell (1.3)
        3. 7.3.1.3 Konsekvens av skred i løsmasser (1.4)
        4. 7.3.1.4 Konsekvens av skred i snø (1.5)
        5. 7.3.1.5 Konsekvens av sterke vinder (2.1) og stormflo (2.2
        6. 7.3.1.6 Konsekvens av tørke (3.1) og skogbrann (3.2)
      2. 7.3.2 Langsiktige konsekvenser
  8. 8 Referanser
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

3 Definisjoner

Ekstremnedbør

Nedbørbørshendelser som kan føre til skade på liv, infrastruktur og materielle verdier. Ekstremnedbør i Norge forårsakes ofte av kraftige lokale byger eller av storstilte frontsystemer (Norsk klimaservicesenter).

Oversvømmelse

Flomme over, settes under vann; vannmasse som (skyller over og) fyller opp (Den norske akademis ordbok).

Former for oversvømmelse:

  • Flom: Flom oppstår når vannstanden i innsjøer og elver går ut over det normale, noe som fører til at vannet flommer ut over landmasser som ellers er tørre. Flom kan også defineres kvantitativt ut fra statistisk gjentaksintervall for vannføringen (NVE, 2022).
  • Isgang: Isgang er når is i elver brekkes opp på grunn av økt vannføring. Isen føres med elva og kan avsettes på elvebredder eller stuves opp ved bruer og andre innsnevringer i elveløpet. Oppstuving av is ved innsnevringer i elva kan føre til vannstandsøkning bakenfor oppstuvingen og føre til flom/oversvømmelser selv om vannføringen ikke er spesielt stor (NVE).
  • Overvann: Dette er en samlebetegnelse på ansamling og avrenning av vann på tette flater, spesielt i tettbygde/urbane områder, på grunn av nedbør og/eller smeltevann. Kan føre til store skader og problemer for infrastruktur og transport (ibid.).
  • Regnflom: Regnflom er flomvannføringer som kommer som følge av regn alene (ibid.).
  • Dambrudd: Dambrudd skjer når en demning brister. Dette kan blant annet skyldes svakheter i konstruksjonen, manglende vedlikehold, flom, skred i magasin eller bevisst ødeleggelse (Lovdata, 2009).  
  • Snøsmelteflom: Snøsmelteflom er flomvannføringer som kommer som følge av snøsmelting alene (NVE).
  • Stormflo: Ved stormflo er værets virkning på vannstanden spesielt stor. Dette skyldes som regel lavt lufttrykk og kraftig vind som presser vannet inn mot kysten (DSB, 2016).

Skred

Når masser av stein, jord eller snø beveger seg nedover fjell- eller dalsider (NGU, 2021).

Former for skred:

  • Fjellskred: Når steinmasser på 100 000 til flere millioner kubikkmeter beveger seg hurtig ned en fjellside (NVE, 2015; NVE, 2021).
  • Steinskred: Oppsprukket berggrunn som løsner i en bratt fjellside og beveger seg nedover skråningen. Steinblokkene knuses ofte opp i mindre deler underveis i skredforløpet. Steinmassene har til sammen et volum på mellom noen hundre til flere hundretusen kubikkmeter (ibid.)
  • Steinsprang: Enkeltblokker som løsner fra en bratt fjellside. I et steinsprang forblir ofte blokkene intakte og til sammen har de et relativt lite volum på inntil noen hundre kubikkmeter (ibid.).
  • Isnedfall: Isnedfall, eller nedfall av is, er nedfall av en eller flere isblokker fra en bratt fjellside eller skjæring. Isnedfall har mange likhetsstrekk med steinsprang, de er ofte små mellom 1 m3 og 10 m3 og fra et løsneområde på mellom 0-50m. Isnedfall skyldes ofte soloppvarming om våren eller mildværsperioder om vinteren (Statens Vegvesen, 2011).
  • Jordskred: En rask glidende massestrøm av løsmasser (hovedsakelig jord, stein, grus og sand), med varierende vanninnhold, ned bratte skråninger. Jordskred går utenfor definerte vannveger. Utløses ofte av store nedbørsmengder og/eller snøsmelting (NVE, 2021).
  • Kvikkleireskred: Kvikkleire er marin leire som har kommet på land som følge av landheving, hvor saltinnholdet har blitt vasket ut av leiren over tid.  Kvikkleire er i utgangspunktet fast, men ved overbelastning kan strukturen klappe sammen og leiren bli flytende. Resultatet av overbelastningen blir dermed et kvikkleireskred (ibid.).   
  • Flakskred: Flakskred oppstår når en større del av snødekket løsner, som et flak. Flakskred karakteriseres med en markant bruddkant, at flaket glir ut langs et løsere lag nede i snødekket eller ved bakkenivå, og at skredmassene ligger blokkvis (NVE).
  • Løssnøskred: Tørt eller vått overflateskred som løsner i løs, ubunden snø. Skredet starter i et punkt og brer seg nedover i en pæreform (NVE; NVE, 2015).
  • Sørpeskred: Hurtige, flomliknende skred av vannmettet snø. Skredet starter i relativt slakt terreng, ofte i elve- og bekkeløp, og kan fortsette ned bratte skråninger. Det kan rive med seg mye stein og jordmasser (NVE, 2021).

Sterk vind

Defineres i denne rapporten til å ligge over full storm (>24,5 m/s) fordi det er da man forventer betydelige skader (SNL, 2019).

Forrige kapittel Neste kapittel