Bakgrunn
Denne planen er Namsossamfunnets felles, overordnede og helhetlige plan, og den er retningsgivende for kommunens prioriteringer de kommende tolv årene. I henhold til kommunal planstrategi for Namsos kommune for perioden 2020-2023, er nå arbeidet med ny arealdel av kommuneplanen (KPA) godt i gang. Arbeidet tar utgangspunkt i gjeldende arealdeler for Fosnes, Namdalseid og Namsos, samt for Lund (tidligere i Nærøy kommune).
Da arbeidet med kommuneplanens arealdel ble igangsatt, ble det funnet hensiktsmessig å samkjøre noe av arbeidet med utarbeidelsen av temaplaner på andre områder, som startet opp omtrent samtidig, spesielt med tanke på gjennomføring av ulike opplegg for medvirkning. Dette samarbeidet er i tråd med kommuneplanens samfunnsdel, som fremhever at god samhandling med, og økt medbestemmelse for innbyggerne i Namsos kommune, skal bidra til at tjenester, prosjekter og tiltak blir så treffsikre som mulig.
Denne rapporten oppsummerer hovedfunn fra medvirkningen, og beskriver og evaluerer de felles oppleggene for medvirkning som ble gjennomført i perioden januar–april 2023. I tillegg ble det holdt egne temamøter for de ulike virksomhetsområdene. Eksempelvis har ansvarlige for KPA avholdt møte med reindriftsnæringa, og ansvarlige for kulturplan har møtt det profesjonelle kunst- og kulturmiljøet. Disse er ikke beskrevet i denne rapporten.
Hovedfunn fra medvirkningen
Medvirkningsopplegget har gitt oss en stor mengde innspill. Vi har fått et godt inntrykk av hva innbyggerne i kommunen synes er bra med å bo her, og vi ser hvor vi har forbedringspotensial. Nedenfor har vi trukket fram noen hovedfunn basert på de innspill vi har fått.
Barn og unge ønsker seg
- Sosiale møteplasser som inviterer til lek, kreativitet og bevegelse
- Lekeparker og lekeplasser med varierte aktiviteter og apparater som stimulerer til utfordring og mestring
- Flere uformelle møteplasser for ungdom
- Biblioteket som kulturell arena
- Badeanlegg med vannsklier
- Familie og venner
- Mer å holde på med på fritida
- Noe mer enn «bare» idrettsaktiviteter
- Badeplasser, deriblant egen bystrand i Namsos
- Bowling og klatrehall
- Trygghet, aksept og et godt miljø
- Tiltak som forebygger og hjelper mot ensomhet og dårlig psykisk helse
- Bedre kollektivtransport
- Jobb
- Utdanning
- Bolig
Dette trenger innbyggerne, basert på innspill fra folkemøtene
- Møteplasser, formelle og uformelle
- Et bredt og inkluderende tilbud på fritiden
- Turstier, inkludert flere som er universelt utformet
- Naturmøteplasser
- Arbeidsplasser
- Næringsarealer
- Tilgjengelige tomter og boliger (og mange vil ha boplikt i utkantene)
- Bedre tilbud om kollektivtransport, også til og fra utkantene
- Barnehage og skole der folk bor
- Større muligheter for medvirkning i store og små saker
Digitale innspill dreier seg i all hovedsak om
- Forslag til næringsarealer
- Boligområder
- Fritidsboligområder
- Bevaring av samfunnshuset
- Ønske om flere fritidstilbud
- Meninger om «Nexans-tomta»
Medvirkning
Medvirkning handler om enkeltpersoners og gruppers rett til å kunne delta i, og påvirke, offentlige utrednings- og beslutningsprosesser. Alle som er eller kan bli berørt, skal gis anledning til å medvirke i kommunale planprosesser. Dette innebærer grunnleggende demokratiske prinsipper som åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning, både for private og for offentlige myndigheter.
Dette betyr for oss at befolkningen i Namsos-samfunnet skal kunne være med på å planlegge sin egen framtid. Medvirkning i planprosessene har et perspektiv om «best mulige planer», og har som mål å:
- Sikre gode løsninger som tar hensyn til alles behov
- Legge til rette for at alle berørte og interesserte aktører kan komme til orde
- Fremme kreativitet og engasjement, og være en arena for demokratisk deltakelse i et lokalsamfunn
- Fremskaffe gode beslutningsgrunnlag
Medvirkning er en grunnleggende forutsetning i et lokaldemokrati, og gir befolkningen muligheten til å medvirke til bedre planløsninger. Befolkningens aktive rolle i plan- og beslutningsprosessene fremheves som viktig for å ta vare på felles verdier og grunnleggende levekår i et bærekraftig samfunn. FNs bærekraftsmål nr 17 fremhever viktigheten av samarbeid og ansvar for helheten, for at bærekraftsmålene skal nås. Barnekonvensjonens artikkel 12 fastslår barn og unges rett til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter.
Aktiv medvirkning og medbestemmelse bidrar til forankring og eierskap blant de som medvirker. Gjennom å involvere også barn og unge i planleggingen av Namsos-samfunnet, ønsker vi å bidra til at flere føler seg sett, hørt, betydningsfulle og ønsket i Namsos i framtida.
Kommuneplanens arealdel
Kommuneplanens arealdel (KPA) er Namsos kommunes overordnede plan for bruken av arealene de neste 12 årene. Arealdelen er kommunens viktigste styringsredskap for all arealplanlegging og utbygging i kommunen.
Planprogrammet fastslår at gjennom omfattende og bred medvirkning skal innbyggerne og de ansatte i kommunen få være med på å forme framtidens arealbruk i den nye kommunen. Kommunen vil legge til rette for direkte dialog med innbyggere og næringsliv. Kommunen har et lovfestet, særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte (plan- og bygningsloven, § 5-1).
Temaplan for et helhetlig oppvekstmiljø
Barn og unge er grunnlaget for framtida, og gode oppvekst, lek og læringsmiljø er viktig for alle tjenester og politikkområder. Det skal jobbes målrettet med å sikre et godt oppvekstmiljø for alle barn og unge i Namsos, og i arbeidet med plan for et helhetlig oppvekstmiljø vil vi gi en tydeligere retning for hvordan vi som organisasjon skal jobbes for å nå dette målet.
Plan for et helhetlig oppvekstmiljø har som mål å utdype og konkretisere delmål beskrevet i kommuneplanens samfunnsdel. Det er også et mål at planen ser barn og unges oppvekst fra før fødsel og til voksen og gjennom hele døgnet. Dette for å sikre helhet og sammenheng mellom arenaene barn og unge er i, både hjemme, på barnehage, skole, i hjelpeapparat og i fritiden.
Plan for kultur, idrett og frivillighet
I Namsos kommune skal alle ha mulighet til å oppleve, skape og delta i et inkluderende og mangfoldig kulturliv. Kulturbegrepet brukes i denne planen om hele bredden av kulturfeltet, og dermed omfatter planen kunst, kulturarv, kulturskole, bibliotek, scene, kino, kulturnæring, frivillighet, idrett, friluftsliv og fritidsaktiviteter. Kulturplanen skal være et strategisk styringsdokument for kommunens kulturpolitikk i årene fremover og følge kommunens verdier åpen, inkluderende og engasjert. Planen skal bidra til å fastsette overordnede mål og strategier for kommunens arbeid for kulturområdet i perioden. Den skal synliggjøre status og utviklingsbehov på kulturfeltet. Den skal sikre at kulturarbeidet knyttes tett sammen med kommunens øvrige utviklingsstrategier innen samfunnsutvikling, og samtidig sikre og synliggjøre samhandling med eksterne samarbeidspartnere og frivillige lag og foreninger.
Kommunen har ulike roller i arbeidet med å sikre en infrastruktur for kultur i hele kommunen, gjennom å tilrettelegge arenaer og møteplasser, være arrangør og formidler av kunst og kultur, gi opplæringstilbud og være samarbeidspartner. I tillegg har kommunen en rekke ulike virkemidler for å stimulere til et bredt og inkluderende kulturliv, blant annet gjennom ulike tilskuddsordninger.
Metoder for å sikre medvirkning i planarbeidet
I brede planprosesser er ofte en miks av ulike metoder avgjørende for å få fram de representative og nyttige bidragene. I prosessene i Namsos kommune har vi brukt metoder hvor et utvalg har blitt forespurt, for eksempel gjennom en workshop med ungdomsrådet, men også metoder som har henvendt seg til hele grupper, som ved spørreundersøkelse for alle elever i grunnskolen. I det følgende vil vi presentere hvilke metoder som har blitt brukt i medvirkningsprosessene i Namsos kommune i denne omgang. Metodene og tiltakene var definert i planprogrammet til kommuneplanens arealdel.
Mediestrategi og informasjon
For å sikre oppmøte, oppslutning om medvirkningsprosessene, realistiske forventninger og tillit til selve prosessen, var det viktig på forhånd og underveis, å orientere innbyggerne om rammer, hvilke arenaer som fantes for deltakelse og medvirkning, og hvilke påvirkningsmuligheter man hadde til enhver tid. Fastsatt frist for å komme med innspill var 1. mai 2023.
Medvirkningsprosessene ble dokumentert, fremstilt elektronisk og offentliggjort underveis, på kommunens hjemmesider, og i lokalavisa. Info ble også vist på storskjerm på innbyggertorgene. Kommunens Facebook-side har vært aktivt brukt for å få ut informasjon, og ved flere anledninger informerte ordføreren om planlagte tiltak, folkemøter med mer, i sine «Ukeslutt»-videoer på Facebook. Skolene på tettstedene hvor det ble avholdt folkemøter, sendte ut informasjon om møtene gjennom meldingstjenesten Visma, til foreldregruppa på hvert sted.
Lokalavisa NA publiserte stoff fra flere av møtene, etter innsendte pressemeldinger fra kommunen. Noen pressemeldinger ble sendt til Fjord til fjord og Flatangernytt. Info ble også delt flere andre steder, som i Løkta og Melkerampa.
Digitale innspill
I oppstarten av arbeidet med medvirkningsprosessene, ble kommunens planportal (del av kommunens hjemmeside) revidert, slik at det ble anledning til å komme med digitale innspill nesten uansett form og innhold. Innbyggertorgene var også åpne for mottak av innspill som ikke var digitale.
Begrunnelsen for å tillate åpne innspill fra alle innbyggere, er plan- og bygningslovens bestemmelser om å sikre mulighet for reell medvirkning for alle innbyggere, både enkeltpersoner og grupper, og da spesielt med tanke på innbyggere som har dårligere forutsetning for å kunne delta i mer formelle innspillsrunder (plan- og bygningsloven, § 5-1). Konsekvensutredning av aktuelle innspill vil gjøres i etterkant.
Det ble investert i en kartmodul som ble lagt inn i planportalen. Denne kartmodulen ga innbyggere og næringsliv muligheten til å kartfeste arealinnspill digitalt, noe som er en stor fordel når kommunen skal gå gjennom og bearbeide innspillene i ettertid.
Råd og utvalg
Vi involverte tidlig i prosessen flere råd og utvalg i kommunen, gjennom å orientere om planprosessene som var startet opp, og om at vi ønsket innspill fra dem. Rådene fikk også tildelt noen spørsmål som vi ba om svar på, gjennom planportalen. Innspillene ble levert til oss innen fristen 1. mai.
De råd og utvalg som ble orientert, var:
- Ungdomsrådet
- Råd for personer med nedsatt funksjonsevne
- Eldrerådet
- Utvalg for plan
- Utvalg for folk
I ungdomsrådet ble det i tillegg gjennomført et eget medvirkningsopplegg. Resultatene fra dette foreligger i en egen rapport.
Folkemøter på åtte steder i kommunen, med kafedialog-metodikk
I februar og mars 2023 gjennomførte vi 8 åpne folkemøter, som en del av arbeidet med å sikre at alle innbyggere fikk mulighet til å medvirke til de nye planene. Folkemøtene ble gjennomført på 8 steder; Salsnes (leirskolen), Jøa (Fyret), Otterøy (skolen), Vemundvik (Sørenget oppvekstsenter), Statland (skolen), Namdalseid (skolen), Bangsund (skolen) og Namsos sentrum (NTE Arena).
Møtene ble annonsert bredt og gjennomført etter samme oppskrift alle stedene. Astrid Skogseth (Hilmarfestivalen AS og Kultlab) var innleid som møteleder, og på hvert av møtene deltok det representanter fra alle de tre kommunale planene, i tillegg til ansvarlige for medvirkningsoppleggene. De som deltok gikk fra bord til bord, og diskuterte og kom med innspill ved hvert bord (metoden kalles kafe-dialog). Vi brukte ti bord, med ti ulike temaer, pluss en egen kartpost. Antall møtedeltakere varierte fra 25 til 60.
Alt i alt er vi meget fornøyd med gjennomføring av møtene, og vi fikk mange gode innspill (godt over 1000). Innspillene er i sin helhet samlet og systematisert i et eget regneark, og opplegget samt sammendrag av innspillene som kom inn, er presentert i en egen rapport.
Opplegg for elevrådet ved Olav Duun videregående skole
I slutten av mars ble det gjennomført et opplegg med elevrådsrepresentanter ved Olav Duun videregående skole, med tillitsvalgte og vara, totalt cirka 60 elever, som representerte hver sine klasser. For anledningen hadde vi alliert oss med Trøndelag fylkeskommune, som var i gang med å utarbeide ny kulturplan for barn og unge i Trøndelag, samt ny frivillighetsplan for fylket. Fylket var derfor ute etter innspill på omtrent samme områder som Namsos kommune, og vi valgte derfor å samarbeide om dette.
Opplegget på videregående skole var tredelt, og ble innledet med en faglig presentasjon fra fylket. Deretter kjørte vi en individuell økt med metoden «splotting», for å få frem hva ungdommene har rundt seg som er positivt for dem, samt hva som skal til for at de skal få det bedre. Til slutt ble elevene delt i grupper. Med utgangspunkt i flere av de samme spørsmålene som vi stilte under prosessen med «splotting», svarte elevene gruppevis på en digital spørreundersøkelse. For nærmere beskrivelse, se egne rapporter.
Dialogmøte med frivilligheten
I april 2023 ble det arrangert et åpent møte for lag og foreninger i Namsos kommune. Møtet hadde flere punkter på agendaen, blant annet en orientering fra kommunen og etablering av et frivilligråd i Namsos kommune. Underveis i møtet var det lagt inn en bolk med kafèdialog, med 8 ulike bord med tema, som møteledelsen ville ha innspill på. Et av bordene hadde innspill til kommunale planer som tema. Møtet ble gjennomført i Namsos kulturhus/folkebiblioteket.
Det var stort engasjement og begeistring knyttet til at kommunen ville lytte til frivilligheten. Oppmøtet var godt, og praten gikk aktivt rundt bordet. Rundt 50 lag og foreninger møtte opp, og 22 av dem valgte å komme med skriftlige innspill til kommunens planer. Innspillene er presentert i en egen rapport.
Undervisningsopplegg for alle 7. klassingene i Namsos kommune
Det mest omfattende tiltaket som involverte barn og unge, var et samarbeidsopplegg mellom kommunen og Ungt Entreprenørskap Trøndelag (UE). Kommunen benyttet seg av UEs metoder og ressurser for gjennomføring. UE bistod med opplæring og veiledning av lærere, igangsetting på de ulike skolene, og involvering av elevene. Elevene benyttet seg av SMART-metoden, hvor elevene selv avdekket behov, utviklet ideer og fant løsninger, gjennom tverrfaglig arbeid over flere dager. Metoden er forankret i overordnet del av læreplanverket og dekker flere kompetansemål i norsk, samfunnsfag, naturfag samt kunst- og håndverk.
Selve opplegget gikk ut på å gi samtlige 7. klassinger i kommunen et tidsavgrenset oppdrag (3-4 dager). Alle 7.klassingene deltok (kommunal og privat grunnskole), dette utgjorde ca. 190 elever.
Elevene lette etter lokale utfordringer, jobbet i grupper og fant løsninger som passer for Namsos og for heimplassen sin. Underveis måtte de gjøre undersøkelser, søke kunnskap og tenke kreativt og innovativt. Oppdraget ble presentert av kommunen, og resultatene ble presentert for en jury, som bestod av representanter fra kommunen og fra Ungt Entreprenørskap.
Produktene og forslagene fra elevene ble presentert i form av fysiske modeller og figurer, Minecraft-presentasjoner, Power point-presentasjoner, eller ved hjelp av plakater. I tillegg ble elevene bedt om å svare gruppevis på noen spørsmål. Modellene og plakatene stod utstilt flere steder i kommunen i mars-april, etter at selve presentasjonen var gjennomført. Fra denne prosessen foreligger det en rapport, samt en oversikt over elevenes svar på spørsmålene som ble stilt.
Flyktninger og innvandreres medvirkning til kommunale planer
For å få innspill fra flyktninger og innvandrere, ble det gjennomført et eget opplegg ved Opplæringssenteret. Arbeidet foregikk i begynnelsen av mars. Utfordring/oppdrag ble delt ut til lærerne på Namsos opplæringssenter, og det ble jobbet med opplegget i norsktimene. Det ble delvis brukt språkassistenter. Innspillene ble sendt oss på papirark i ettertid.
Både deltakere som har bodd her i flere år, og deltakere som er nylig ankommet, deltok i opplegget. Innspillene fra denne gruppen kom fra fem ulike klasser ved opplæringssenteret, til sammen omtrent 100 elever. Det var totalt 320 elever som gikk på opplæringssenteret våren 2023. Aldersspennet på respondentene var fra 16 år og opp til pensjonsalder. For nærmere beskrivelse, se egen rapport.
Dialogmetodikk i utvalgte barnehager, i samarbeid med TFK og DMMH
I samarbeid med Trøndelag fylkeskommune (TFK), fikk Dronning Mauds Minnes Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) i januar 2023 et oppdrag av Namsos kommune. Hensikten med oppdraget var å legge til rette for at barn i alderen 3-6 år skulle få medvirke til utvikling av sitt eget nærmiljø og av kommunen som helhet, og å bidra med barns stemme som en del av kunnskapsgrunnlaget for kommunens planarbeid.
To forskere fra DMMH besøkte 12 barnehager i Namsos, og gjennomførte 13 multimodale samtaler med til sammen 55 barn i alderen 3-6 år. Fra dette arbeidet foreligger det både en omfattende, fullstendig rapport fra DMMH, samt en sammenfatning av rapporten med hovedfunn/innspill fra barnehagebarna som deltok i opplegget. Disse innspillene er relevante for alle de tre kommunale planene.
Spørreundersøkelser for skoleelever, studenter og ansatte
Skoleelever, 1.–10. trinn
Det har blitt gjennomført digitale spørreundersøkelser i Forms for skoleelever, studenter og ansatte i medvirkningsperioden. Microsoft Forms er en ny del av Office 365, hvor man kan opprette undersøkelser, bruke innebygd analyse til å evaluere svar, med mer. Spørsmålene vi stilte varierte noe ut fra målgruppe, men gikk i all hovedsak ut på å spørre hva elevene trenger for å trives, av blant annet møteplasser og aktiviteter, hva som er bra med hjemstedet, skolen, byen eller kommunen deres, og hva de trenger for å ha det bra der de bor. Et viktig spørsmål vi ønsket svar på, er: Hva kan gjøres for å få unge voksne til å flytte til, og bosette seg i, Namsos kommune?
Skoleelever i grunnskolen (alle kommunale skolene samt den ene private) ble invitert til å delta: godt over 50%, totalt 1750 elever, deltok.
Studenter
Studentene som besvarte spørreundersøkelsen, rangerte jobbmuligheter som viktigst for at de skal vurdere å bosette seg i Namsos, fulgt av et bredt utvalg av fritidsaktiviteter på andre plass. Selv om de var noe dårlig svarprosent på denne undersøkelsen, med svar fra 58 av 460 studenter (13%), mener vi at svarene gir en pekepinn om hva studentene i Namsos mener skal til for at de skal vurdere å bosette seg her etter endt utdanning. For nærmere beskrivelse, se egen rapport.
Ansatte
For å sikre best mulig innblikk også fra flest mulig ansatte, ble det også sendt ut en kort spørreundersøkelse til ansatte innenfor aktuelle områder for planarbeid. Totalt 234 svarte på spørsmålene. Av disse var 196 ansatt i oppvekst og opplæring, 26 stykker i helse, 6 fra helse og velferd og 6 fra samfunnssikkerhet og teknisk drift. Svarene fra de ansatte samsvarer i stor grad med svarene fra de andre medvirkningsprosessene. Bedre samarbeid mellom tjenestene, trygge og gode barnehager, skoler og fritidsarenaer, lavterskeltilbud, flere arenaer og større mangfold i tilbud var punkter som gikk igjen. Utnyttelse og fornyelse av arealer, arealplanlegging som ivaretar både samfunnsøkonomiske, miljømessige og sosiale hensyn ble også nevnt. Gjenbruk, tilbud tilgjengelig for alle, uavhengig av både alder og andre forutsetninger gikk også igjen i svarene.
Samarbeid
Det har foregått mye samarbeid og samhandling på tvers underveis i dette arbeidet. For det første har det vært tett samarbeid og samhandling mellom virksomhetsområdene som skal utarbeide planer. Den gruppen som samhandlet mest i perioden, bestod av samfunnsplanlegger, utviklingskoordinator, virksomhetsleder barnehage, rådgiver kultur og inkludering, en arealplanlegger og en representant fra landbruk. I tillegg har ansatte fra plan, bygg og areal bidratt med blant annet trykking av bord-duker og store kart til folkemøtene. Under gjennomføring av folkemøtene var alle tre planarbeid representert. Totalt har 14 kommunalt ansatte vært til stede fordelt på åtte folkemøter. Til sammen har de ansatte som har vært involvert, brukt cirka 250 timer på gjennomføring av folkemøtene.
Den tverrfaglige samhandlingen mellom virksomhetsområdene har bestått av:
- Planlegging og koordinering av arbeidet med medvirkning, tidsramme, hvilke temaer vi ønsket innspill til, spørsmål vi ønsket svar på, målgrupper for de ulike oppleggene, valg av metoder, med mer.
- Samarbeid om gjennomføring av medvirkningsprosesser.
- Jevnlige møter for å evaluere og forbedre de ulike tiltakene
- Samarbeid om å digitalisere innspill som har kommet inn på papir (bord-duker, kart og spørreskjema)
- Samarbeid om oppsummering og presentasjon av resultater
Internt på hvert virksomhetsområde er det gjennomført arbeidsgruppemøter knyttet til å få gjennomført de planlagte medvirkningsprosessene, å vurdere mottatte innspill, og å se dette i sammenheng med mål og innsatsområder i planene.
Namsos kommune har også samarbeidet med eksterne aktører for å få gjennomført medvirkningsopplegget. For bistand til planlegging og gjennomføring av folkemøtene, leide vi inn Astrid Skogseth fra Hilmarfestivalen AS og Kultlab, som møte- og prosessleder. Dette samarbeidet fungerte veldig bra. Alle involverte parter, innbyggerne inkludert, har gitt uttrykk for at møtene har vært gode og vellykkede.
For gjennomføring av opplegget med 7. klassingene samarbeidet vi med Ungt Entreprenørskap Trøndelag (UE). UE har lang erfaring med kreative prosesser med barn og unge, og stilte med et mannskap på totalt fem personer til planlegging og gjennomføring av opplegget. UE har også bidratt til å sammenfatte de innspill som kom inn, i form av regneark og innsamling av resultater og bilder.
Vi innledet også et samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, som i samme periode innhentet innspill til regional plan for kultur for barn og unge og regional plan for frivillighet. For gjennomføring av medvirkning med de minste barna (barnehagebarn), samarbeidet vi med Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH). Egne rapporter er publisert fra begge disse oppleggene.
Evaluering av medvirkningsopplegg
Vi har erfart at det var nyttig og givende, å samkjøre opplegg for medvirkning. Både internt i organisasjonen, og når vi har møtt innbyggerne, har vi fått tilbakemeldinger på at det var spennende, smart og effektivt å slå oss sammen. Alternativet, som vi ønsket å unngå, var at de tre avdelingene gjennomførte hver sine opplegg, i møte med mange av de samme målgruppene.
Vi har blitt bedre kjent med hverandres fagområder, og vi har fått mange innspill som alle tre planer kan bruke i det videre arbeidet. Ved utarbeidelse av samtlige planer vil en kunne finne igjen innspill fra medvirkningsprosessene.
Ambisjonsnivået var høyt, og det var mye vi skulle gjøre på kort tid. Det ble satt av en ekstra ressurs (60 %) i en tidsavgrenset periode, som skulle bistå koordinator (samfunnsplanlegger) i forkant, underveis og i etterkant av den mest intense perioden medvirkningen foregikk, som var fra januar til og med mai 2023. Uten denne ressursen, hadde det ikke vært mulig å gjennomføre alt vi hadde som mål å gjennomføre.
Vi fikk gjennomført nesten alle tiltak vi hadde mål om å gjennomføre. På grunn av økonomiske og tidsmessige årsaker, fikk vi ikke til å gjennomføre bruk av dataspillet Minecraft i planleggingen, som en del av opplegget med skolebarn. Dette kan imidlertid prøves ved en senere anledning. Det er en metode som er godt egnet i fysisk planlegging, gjerne av mindre områder.
Vi har hatt omfattende medvirkning fra barn og unge fra 3-årsalderen til og med elever i videregående skole, vi har gjennomført åpne folkemøter for alle, på spredte lokasjoner rundt omkring i kommunen, vi har involvert ungdomsråd, eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse. Vi har hatt temamøter med særinteresser, eksempelvis reindrifts-utøvere, og vi har involvert flyktninger og innvandrere. Planportalen vår var åpen for digitale innspill i flere måneder. Alt i alt har vi forsøkt å involvere bredt, innenfor de rammer vi hadde til rådighet.
Oppslutningen rundt de tiltak vi har gjennomført, har variert. Studentundersøkelsen hadde en svarprosent på 13 % og enkelte skoleklasser deltok ikke i like stor grad som andre ved gjennomføring av FORMS-undersøkelsen. Årsaken til dette er vi usikker på, men vi antar at det kan skyldes noe korte frister på grunn av den korte perioden vi tok imot innspill, kombinert med stort tidspress i enkelte enheter.
For å sikre en tilstrekkelig interessant prosess er det viktig for mange at politikerne er synlige og tar eierskap, også underveis i medvirkningsprosessene (fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets veileder om medvirkning i planlegging, 2008)[SB4] . Imidlertid er det en vanskelig balansegang å involvere politikere i selve oppleggene, og samtidig klare å sikre habilitet og upartisk saksbehandling i etterkant, når planer skal behandles politisk. Det ble derfor tidlig avgjort at politikere i Namsos ikke skulle bli involvert i selve prosessene, men oppfordres til å komme med innspill på linje med alle andre, blant annet gjennom planportalen. Flere lokalpolitikere stilte også opp på folkemøtene rundt omkring i kommunen, da disse ble avholdt.
Alt i alt er vi meget fornøyd med medvirkningsprosessen vi har gjennomført våren 2023. Vi hadde knapt med tid, og mye vi skulle gjøre på kort tid. Vi rakk det meste, og fikk inn svært mange gode innspill til bruk i planlegginga i kommunen. Vi fikk prøvd ut mange ulike metoder for medvirkning, og vi lyktes med god samhandling mellom virksomhetsområdene som skulle utarbeide planer. Det totale antallet mottatte innspill er på rundt regnet 3500, og vi anslår at omtrent 25–30 prosent av kommunens innbyggere har bidratt med innspill til planene, i en eller annen form.
Kommunal- og moderniseringsdepartementets veileder om medvirkning i planlegging
Mottatte innspill
Omfanget av mottatte innspill er, som følge av metodene vi har brukt, formidabelt. Engasjementet i befolkningen har vært stort i vintermånedene, hvor det har vært kjørt ulike innspillsrunder, og kommunen sitter nå på flere tusen innspill som sorteres, vurderes og behandles videre. Det har vært jobbet med å lage gode systemer for registrering av mottatte innspill, med blant annet muligheter for sortering av innspill ut fra ulike kriterier, i regneark.
Alle mottatte innspill er håndtert og gruppert, og skal gjøres lett tilgjengelig for planleggere og beslutningstakere i kommunen. Rapportene fra de ulike innspillsrundene skal offentliggjøres, og publiseres på kommunens hjemmeside. I hver rapport er de viktigste funnene og innspillene samlet i egne oppsummeringer. Funn og innspill vil bli tatt med videre i arbeidet med de tre planene, og ansatte og publikum vil kunne finne igjen innspill i planene, når de legges ut på høring og når de skal behandles politisk.
Alle innspill, og rapportene, vil være tilgjengelig for administrasjon og offentligheten i tiden framover, og vil blant annet utgjøre en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av kommunens planstrategi. Ved utarbeidelse av nye planer, og som grunnlag for vurderinger i større saker, vil innspillene fra innbyggerne kunne være et nyttig bidrag i lang tid framover.
Kilder: