Skolebruksplanens innledning
- De skolefaglige vurderingene i denne utredningen er utført av Norconsults avdeling skole og barnehage i Bergen ved Terje Gregersen og Dan Lysne.
- Norconsults avdeling Byggforvaltning og PA i Steinkjer har vurdert vedlikeholdsetterslep og bygningstekniske vurderinger – og har ikke deltatt i de skolefaglige vurderingene.
I Namsos kommune er det nå en skolestruktur som er utviklet over tid og med mange enheter spredt ut over et stort geografisk område, men også med en samling av skoler i sentrumsnære områder. Og selv om skolestrukturen i Namsos er utviklet over tid, er ikke vesentlige samfunnsendringer hensyntatt i dagens struktur.
Det er for eksempel åpenbart at vi har opplevd store endringer i både elevtall, økonomiske rammevilkår, pedagogikk, kommunikasjonsmidler og bosetting i de senere år uten at dette har bidratt til endring i skolestruktur eller driftsformer. Og den radikale strukturendringen som kom som en følge av kommunesammenslåingen mellom Namsos, Fosnes og Namdalseid kommune i 2020, har fram til nå ikke bidratt til en grunnleggende analyse av muligheter og begrensninger i skolestrukturen
I tillegg ble det tydelig i det forberedende budsjettarbeidet 2020, at Namsos kommune har et for høyt driftsnivå – og at man bredt bør ha en gjennomgang av drift og strukturer på alle tjenesteområder.
På bakgrunn av dette, samt et ønske om å kunne begynne å se på hva slags faktiske muligheter man burde kunne legge til grunn framover på skolestrukturområdet, ble det høsten 2020 besluttet at man skulle gjennomføre et utredningsarbeid og knytte til seg et kompetent konsulentmiljø etter en ordinær anbudskonkurranse.
- Det ble utferdiget et mandat og et mål på dette området beskrevet som et større vurderingsarbeid med fokus på tjenesteproduksjon, organisering og ressursbruk.
- Det ble beskrevet at arbeidet skulle ha et overordnet fokus, men at et bærende element skulle være skolestruktur.
Formålet
Formålet med arbeidet er å legge fram et godt grunnlag for politiske beslutninger på oppvekstområdet framover.
Bestillingen ble formulert som en kartlegging av skolesektoren, med framskriving av tjenestebehov og handlingsrom for å kunne tilpasse den nye kommunens tjenester til forventet behov.
Det er videre tydeliggjort at kommunen har en entydig ambisjon om å ruste seg for framtida, og særlig gjelder dette på skoleområdet.
Det ble innlednings beskrevet et tydelig ønske om en framtidsrettet skole med god kvalitet, der tilgjengelige ressurser blir utnyttet på en best mulig måte. I detaljeringen ble det lagt inn som forutsetning at mulighetsstudien skal bidra til å framskaffe et faglig grunnlag å diskutere vår framtidig skolestruktur på, særlig med fokus på antall skoler, organisering av ungdomstrinn, skolekretsgrenser og beliggenhet.
Arbeidet med en oppvekstplan er planlagt igangsatt i 2021 – og dette forutsetter at kvaliteter som fleksibilitet og bærekraftighet blir gitt fokus. Namsos kommune har som sine vedtatte hovedmål om å bli en kommune for større vekst – og utviklingskraft, samt man skal ha kvalitet og kompetanse i alle sine tjenester – og dette blir viktige overordnede føringer.
Noen utvalgte statlige føringer som er aktuelle for utredningen:
Rundskriv Udir-2-2012 om Behandlingen av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser
Rundskrivet informerer om hvilke saksbehandlingsregler som gjelder for eventuelle endringer av skolestrukturen i Namsos. Rundskrivet omtaler saksbehandlingsregler, høringsfrister og høringsinstanser.
Rundskrivet utdyper kommunestyrets handlefrihet til å ta valg om lokal skolestruktur slik:
«Hverken opplæringsloven eller annet regelverk har innholdsmessige regler for endring av skolestruktur, det vil si regler for når det er lovlig eller ulovlig å legge ned eller opprette en skole. Avgjørelser knyttet til skolestruktur ligger i kjerneområdet av den kommunale handlefriheten. En avgjørelse må bygge på et kommunestyrets økonomiske, politiske og samfunnsmessige prioriteringer.»
Nærskoleprinsippet (Opplæringsloven)
Nærskoleprinsippet er hjemlet i Opplæringsloven og gir elevene rett til skoleplass ved den skolen som ligger nærmest hjemmet eller ved den skolen i nærmiljøet de sokner til.
Det er nedsatt et lovutvalg som vurderer revisjon og endringer i opplæringsloven. Nærskoleprinsippet vil trolig være en del av lovgrunnlaget som drøftes av utvalget. Det kan derfor komme forslag til endringer i nærskoleprinsippet i løpet av 2021.
Opplæringslovens § 8-1 Skolen, 1. ledd
«Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i § 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje».
- Dersom nærskolen ikke har kapasitet, kan en elev bli henvist til en annen skole med ledig plass, fortrinnsvis innen delområdet.
- Vurderingen av nærskoleprinsippet kan gi utfordringer når skolene ligger tett fordi det blir vanskelig å fordele elever fra fulle skoler – til skoler med ledig elevkapasitet.
Opplæringslovens § 8-1 Skolen, 1. ledd
- Fagfornyelsen er grunngitt i at elevene skal lære mer og lære bedre.
- Målet er å ruste elevene best mulig for fremtiden.
- Flere fag blir mer praktiske og utforskende.
- De nye læreplanene skal gi elevene et bedre grunnlag for å reflektere, være kritiske, skapende, utforskende og kreative
Fagfornyelsen - Utdanningsdirektoratet
Grunnlaget for fagfornyelsen blir presentert i Stortingsmelding 28 (2015-2016), Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet, hvor mye av arbeidet fra de to offentlige utredningene fra Ludvigsen-utvalget, NOU 2014: Elevenes læring i fremtidens skole og NOU 2015: Fremtidens skole – fornyelse av fag og kompetanser, står sentralt.
Hovedtrekkene fra dette arbeidet knyttet til læring i skolen i fremtiden kan, svært forenklet, bli sagt å handle om:
Relevans og 21st Century skills
- Det elevene lærer skal være relevant.
- Samfunnet og arbeidslivet endrer seg med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer.
- Vi trenger barn og unge som reflekterer, er kritiske, utforskende og kreative.
Dette får betydning for hva og hvordan elevene skal lære.
Stortingsmelding 25 (2015-2016)
NOU 2014:7 - Elevenes læring i fremtidens skole — Et kunnskapsgrunnlag
NOU 2015:8 - Framtidens skole - fornyelse av fag og kompetanser
Dybdelæring
Elevene og lærlingene skal få mer tid til dybdelæring. Mange av læreplanene har vært for omfattende. For å legge gode rammer for dybdelæring, kan vi ikke bare fylle på med nytt innhold. Vi må gjøre tydelige prioriteringer. (Utdanningsdirektoratet 2018b)
Tverrfaglighet og sammenheng
Det skal bli bedre sammenheng i og mellom fagene, og de ulike delene av læreplanverket skal henge bedre sammen.
Kompetanse i fagene
Kompetanse er å kunne tilegne seg og benytte kunnskaper og evner til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning, med andre ord; kunnskap i seg selv er ikke nok. Elevene må kunne benytte kunnskapen i både kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning (Pkt. 2.2 Overordna del av læreplanverket).
Å lære å lære
Skolen skal bidra til at elevene reflekterer over sin egen læring, forstår sine egne læringsprosesser og tilegner seg kunnskap på selvstendig vis. Opplæringen skal fremme motivasjonen til elevene, holdninger og læringsstrategier, og legge grunnlaget for læring hele livet.
I 2012 vedtok Stortinget at undervisningspersonale som hovedregel skal ha relevant kompetanse i det faget han eller hun skal undervise i. Bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2014. I desember 2016 vedtok Stortinget en lovendring, som gir lærere utdannet før 1. januar 2014, eller som senere har bestått allmennlærerutdanningen, en tidsbegrenset dispensasjon fra kravene til relevant kompetanse for å undervise i det enkelte fag. Dispensasjonen gjelder frem til 1. august 2025.
Rundskriv - Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag Udir-3-2015
Barnetrinnet
For å undervise i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, engelsk og matematikk på barnetrinnet må den som skal undervise ha 30 studiepoeng som er relevante for det aktuelle fag, i tillegg til å oppfylle tilsettingskravene. Kravet om formell kompetanse for å undervise i engelsk er nytt fra 1. august 2015.
Kravene til kompetanse er de samme på alle årstrinn på barnetrinnet. Kompetansekravene gjelder også dersom opplæringen i disse fagene gis som spesialundervisning, med mindre kravet kan fravikes med hjemmel i opplæringsloven § 5-5 tredje ledd. I øvrige fag er det ikke krav om relevante studiepoeng for å undervise.
På barnetrinnet gjelder kravene for fast ansatte lærere som er utdannet etter 1. januar 2014, og som skal undervise i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, engelsk og/eller matematikk.
Ungdomstrinnet
For å undervise i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, engelsk og matematikk på ungdomstrinnet, må læreren ha 60 studiepoeng som er relevante for faget. For valgfagene, arbeidslivsfag og utdanningsvalg er det ikke et krav om relevante studiepoeng for å undervise i fagene. For andre fag enn de som er nevnt i de to foregående avsnittene, kreves 30 relevante studiepoeng for å undervise i det enkelte fag, i tillegg til tilsettingskravene.
På ungdomstrinnet gjelder kravene for fast ansatte lærere som er utdannet etter 1. januar 2014.
Les hele skolebruksplanen (PDF, 5 MB)