Unge voksne på Statland, ved Nina Bendiksen

17. august.

Hva er din/deres mening om forslag til ny skolestruktur? Gi gjerne en begrunnelse av svaret ditt

Statland ungdomsskole

Vi er en gruppe unge voksne som har flyttet tilbake til Statland. Vi ønsker å jobbe for og med Namsos kommune med bolysttiltak for grenda, og mange av oss er allerede i full sving med dette. Men la noe være klart: Det er enkelte ting som bør være på plass, og det er enkelte ting som må være på plass for at unge som oss i etableringsfasen skal bosette seg å slå rot. Av det som bør være tilgjengelig finner vi bl.a. tilgang til jobb og butikk. Mens noe vi mener at må være tilgjengelig, er nettopp et fullstendig barnehage- og grunnskoletilbud. Vi er så heldige at vi har en toppers matbutikk i bygda, og pendling til jobb er evt. et valg vi som voksne tok på vegne av oss selv da vi flyttet hit. Men la oss få slippe å legge reisetiden til våre barn inn i kabalen når vi skal peke oss ut et sted å slå rot og stifte familie. Dersom mor, far og barn alle må pendle i hver sin retning til skole og jobb, er ikke dette plassen å bo.

Det har i de siste åra vært god tilbakeflytting til Statland. Flere av oss som i dag har funnet vegen heim, har over flere år vært med på skoledebatten om Statland skole, fra tida vi lå under Namdalseid kommune og videre inn i nye Namsos kommune. Vi kjemper videre for skolen vår da den er helt essensiell for at unge voksne skal bo her, få unger og bidra til å drive bygda videre i åra framover. Flere i vår aldersgruppe sitter på gjerdet med tanke på tilbakeflytting til Statland, og har gjort det i flere år på grunn av usikkerheten rundt videre drift av skolen i bygda vår. Alle er enige om at sikring av videre drift av skolen er avgjørende for å bosette seg i området som sokner til Statland skolekrets.

I Skolebruksplan 2021-2036 er det i kapittel 4 skrevet om seks fokusområder. Område 6 nærmiljø-, bygdefaktorer og folkehelse er et særlig punkt vi vil dra fram som gjelder grendeskolen i utkantstrøkene. Det stilles mange åpne spørsmål omkring hva som kan skje om grendeskolen legges ned – og flere av disse vil vi si sier seg selv. Bygda blir mindre attraktiv for tilflytting ved at det ikke er skole – og det er vanskeligere å rekruttere folk til arbeidslivet om det ikke er tilbud for ungene i familien.

Videre skrives det om viktigheten av folkehelse. Inn i denne tanken vil også lang reiseveg være vesentlig – i punkt 4.6.3 nevnes det særlig reiseveg fra Statland til Namdalseid skole. En reisetid som vil overgå 120 minutter hver dag. Vi som er voksne har, som nevnt, jobber ulike steder; og må ofte påregne reisetid til jobb. Dette er selvvalgt fordi vi ønsker å bo på Statland. Det er en helt annen påkjenning å kjøre bil direkte fra hjemsted til jobb for en voksen enn barn og ungdom som må komme seg til bussen, og sitte på denne i lang tid hver dag. Skolebussen må stoppe mange ganger, kjøre inn stikkveger, være ute i god tid før skolestart, og veg- og føreforhold i utkantene gjør at store kjøretøy må holde lavere hastighet enn personbiltrafikken.

Undertegnedes situasjon vil se slik ut dersom hele eller deler av Statland skole legges ned: Far pendler til Namsos, mor pendler til Lauvsnes og barn pendler til Namdalseid. Og vi må bare finne oss i å så en sterk tvil i om Statland da er plassen å bo. Spør du enten oss eller andre i vår alderskrets fra Statland, vil nok ingen gi en garanti for at vi da vil flytte til et annet sted innen Namsos kommune sine kommunegrenser.

Vi som i dag kaller oss «tilbakeflyttere» til Statland flyttet på hybel da vi skulle begynne på videregående i Namsos. Det gjør ungdommene også i dag. Namsos-Statland blir bare ca. 2 mil lengre enn avstanden Namdalseid-Statland. Og la oss si det slik: Det er faktisk en grunn til at vi da flytter på hybel til fordel for å pendle til og fra skole hver dag, til tross for vår sterke tilknytting til Statland. For noen er det kanskje i starten av videregående alder noe tidlig å flytte hjemmefra, men de aller, aller fleste gangene ender man opp med at belastningen med pendling og alt det medfører for ungdommene, fører til at hybellivet blir et faktum. Hvordan mener så politikerne nå at det skal være greit å belaste13-16 åringer med ca. den samme pendleavstanden? Den som vi velger bort enda i en alder av 16-19 år?

Skolebruksplanen nevner også i punkt 4.6.2 viktigheten av skolene som nærmiljøanlegg og identitetsbyggere. Statland skole og områdene rundt brukes ikke kun i skoleundervisning. Tilknyttet dette er det fritidsaktiviteter og aktivitet knyttet til frivillig arbeid av ungdommer og voksne som vil gi både dem selv og barn og unge gode aktivitetstilbud. Statland har gjennom alle år vært driftet gjennom dugnad og frivillig arbeid utført av lokale innbyggere. Vi ønsker å ha med barn og unge i våre planer om videreutvikling av bygda, at de er med både i videreføring av det som er, nyskaping og gjennomføring. Dette er noe vi selv har erfart som unge på Statland, og kan si er mye av grunnen for at vi i dag har valgt å satse på bygda og bosette oss her. Det må etableres tilhørighet om man vil se tilbakeflytting av ungdommer! Her er ungdomsskolealderen helt essensiell, da man for alvor kan hive seg med i aktiviteter/arrangering som gir større resultater. Om vi ser på hvem som de siste årene har flyttet heim til bygda, kommer det frem at det er nettopp oss som fra tidlig alder fikk ta del i et aktivt bygdesamfunn på Statland som nå har funnet vegen tilbake. Til dette spør vi oss om ungdommene i heletatt vil ha noe tid, kapasitet og energi til overs etter en lang reiseveg og skoledag på Namdalseid skole. Fritidstilbudene til barn og unge etter skoletid er nært knyttet til skoleområdet på Statland, og vil ungdommene i så fall da måtte dra helt til Namdalseid og tilbake igjen etter skolen for å få lignende tilbud? Det ville vært helt bak mål. Vi snakker da om 3-4 timer kun i reisetid på én dag. Vi frykter at det å flytte ungdomsskolen fra bygda vil føre til at en også flytter ungdommenes base for aktivitet vekk fra nærmiljøet.

Vi føler oss trygge på at Statland skole vil kunne tilby et godt faglig og sosialt miljø for barna og ungdommene våre, slik som den driftes i dag med et godt barnehage- barneskole- og ungdomsskoletilbud. Det ligger i høringsforslaget ingen dokumentasjon eller argumentasjon til grunne som sier noe om dårligere læringsmiljø eller sosialt miljø på Statland enn på andre skoler i kommunen. Dette understrekes jo også av ungdommene selv som går på skolen i dag. Så hva er da egentlig grunnen til at ungdomstrinnet ved Statland skal flyttes til Namdalseid? For å spare penger? Ikke i følge høringsdokumentet. Skarve 290.000 kr. skal kunne spares, og da er slett ikke hele regnestykket ferdig lagt. Som alle oss kjent kjøper Flatanger kommune ungdomsskoleplasser på Statland til en sum som nuller ut, og faktisk overgår summen som er beskrevet «innspart» ved å flytte u-trinnet. Dette er penger kommunen ikke vil se noe til dersom u-trinnet ved Statland flyttes til Namdalseid. Så vi spør igjen: Hva er egentlig grunnen til at ungdomstrinnet ved Statland skal flyttes til Namdalseid??

Vi ser på denne saken om grunnskolen i framtida som kommunens vilje til å styrke bygdene, gi et godt skoletilbud til HELE Namsos kommune sin befolkning og Namsos kommunes arbeid med å skape bolyst og trivsel i hele kommunen. Hvorfor ikke ta vare på det som allerede fungerer så bra? Hvorfor ikke snu på flisa å velge å se nytten av, og dra nytte av de ressursene som finnes i utkantene? Det er jo nettopp Namsos arbeiderparti sin lovnad om at Namsos kommune skal satse bevisst på en god distriktskommune og at hele kommunen skal tas i bruk. Opp mot skolestruktursaken er det for oss krystallklart at kommunen ikke ser de enorme konsekvensene av grendeskolens død hvis de går for alternativet hvor Statland ungdomsskole legges brakk. Skolen er limet i bygda, og barna og ungdommene er framtidas håp for å fortsatt ha fastboende i distriktet. Vi ber om at det å få barn på Statland i Namsos kommune ikke blir grunnen til at vi må flytte ut fra kommunen.

Vårt budskap er klinkende klart: Som unge voksne i etableringsfasen er dette med et fullstendig barnehage- og grunnskoletilbud det som kan velte lasset for tilflytting/tilbakeflytting til et sted. Barnehage, barneskole og ungdomsskole er helt nødvendig for at vi tørr og satse på Statland og Namsos kommune, og bosette oss videre her.

Skrevet av Nina Bendiksen og Håkon Haga Kaldahl med støtte fra unge voksne på Nord-Statland.

Publisert 18.08.2022 13:57
Sist endret 04.09.2023 15:00