Høringsuttalelse om Skolestruktur i Namsos kommune fra Namsos SV

Uttalelsen tar utgangspunkt i Namsos kommune sitt høringsnotat og den bakenforliggende Norconsultrapporten, og de utfordringene og forslagene disse beskriver for å håndtere kommunens elevtallsnedgang og reduserte inntekter. Namsos SV ser på Høringsdokument og Skolebruksplanen som en oppstart av en debatt for å få klarhet om innholdet i honnørord og forstå de faktiske forhold, og SV har derfor valgt å levere en uttalelse for å få fram ulike spørsmål og komme med innspill.

Innledningsvis vil Namsos SV få understreke at skolestruktur er et av de mer sentrale spørsmålene for trivsel og bolyst blant folk og for framtidig utvikling av kommunen. For store deler av befolkningen vil de antakelig berøres mer av endringer i skolestruktur enn hva de gjorde av kommunesammenslåingen. De fleste av oss har et hjerte som banker for vår skole og vår bygd, og synspunkter på skolestruktur vil være preget av det. Samtidig har vi som politikere et ansvar for å se helheten. SV ser at vi i dag har en skolestruktur hvor mange av skoler har store behov for opprusting, og at kommunens evne til å ruste opp disse og ha akseptable driftsbudsjetter, kan kreve endringer i struktur.

SV sin visjon for framtidige skolebygg er at de skal være opprustet, ha fleksible utformede klasserom og grupperom, ha areal til allrom/kantine og ha gode uteareal. De skal gi lærere og elever gode og kreative arbeidsvilkår både inne og ute. De skal motivere til og legge til rette for faglig og sosial læring - og fysisk aktivitet i hele kommunen. Skolebyggene skal være miljøvennlige og energifleksible, og de skal ivareta skolens rolle som samfunnsaktør og møteplass for innbyggerne både i byen og i bygdene.

Prosessen

Her vil SV først understreke at dette er tidkrevende og at kommunestyret antakelig burde ha satt av egne midler til dette. Så vil SV få påpeke at Utvalg for Folk burde vært tettere på prosessen og eksempelvis fått løpende orienteringer fra arbeidsgruppen som har jobbet med framtidig skolestruktur. At referater fra gruppens arbeid ble lagt ut på kommunens hjemmesider, er et bra tiltak, men det kunne med fordel ha vært gjort bedre kjent.

Referatene til arbeidsgruppen gir grunnlag for å spørre hvor mye representantene til elever og foreldre har deltatt i prosessen, siden de ifølge referatene ser ut til å ha deltatt på møtene i liten grad. Barns rett til medvirkning kan det derfor stilles spørsmål ved. Det er flott av barns beste drøftes i notatet, men konklusjonen av hva det skal bety for det videre arbeidet er det vanskelig å få tak i.

Referatene gir også grunnlag for å spørre om hva som er begrunnelsen for å endre kriteriene som strukturendring ved den enkelte skole vurderes opp mot. De som står i Norconsultrapporten, er annerledes enn de som står i høringsnotatet.

Tettere samspill og løpende informasjon til Utvalg for Folk ville ha gitt et større kunnskapsgrunnlag blant politikerne og muligheter for å komme med innspill. Skal kommunen lykkes med å la innbyggere og politikere være sambyggere, krever dette prosesser som gjør det mulig.

SV har etterspurt når Utvalget skal besøk skoler, og vi er undrende til at Utvalget ikke har besøkt kommunens skoler denne våren når skolestruktur står på dagsorden. Det ville gitt kunnskaper, muligheter for samspill og dialog med skolefolk, foresatte og elever og tid til å la opplysninger modnes. Det ville også ha gitt mulighet til å komme med innspill om høringstidspunkt på et tidligere tidspunkt.

Fakta og analyser

I dokumentene savnes det noen fakta, men det savnes først og fremst analyser av konsekvenser og argumenter for strukturendringene. Det gjelder spesielt en tydeliggjøring av 0-alternativet, konsekvenser av kommunens boligbyggeprogram, tydeligere pedagogiske vurderinger inkludert barns beste, skoleskyss, uteareal og trafikale forhold, samt fullverdige tekniske undersøkelser av skolenes bygningsmasse og en tidsplan for både renovering og flytting av elever og ansatte.

0-alternativet

Presentasjonen av de økonomiske utfordringene og konsekvensene av dem for Namsos kommune er det krevende å forstå både i rapporten og i høringsnotatet. At det blir 313 færre elever i løpet av 13 år, er tydelig, og det er innlysende at budsjettet for grunnskolen av den grunn må reduseres. Det som er mindre klart, er hvordan det økonomiske 0-alternativet brukes i sammenligningene og hva som er innholdet i det. Ikke minst fordi elevtallsnedgangen i seg selv vil gi en økonomisk innsparing i form av et redusert rammetimetall. Ifølge Norconsultrapporten ser det ut til å skje en reduksjon av klasser på mellom 20 og 23 stykker, hvilket i seg selv vil gi en stor innsparing. Hva utgjør reduksjon av rammetimetall i økonomiske besparelser for kommunen? Og er det dette som utgjør kjernen i det økonomiske 0-alternativet?

Også de andre driftskostnadene ved dagens skoler som strøm, vaktmester m.m. bør synliggjøres på skolenivå for å vise de mulige besparelser ved å endre skolestrukturen. Endring av elevtall vil også føre til endring av administrasjonsressurser, hvilket er varslet i gjeldende økonomiplan. Dette vil gjelde for den enkelte skole og for etatsadministrasjonen. Til tross for at det står i økonomiplanen bør også dette synliggjøres både for den enkelte skole og for etatsadministrasjonen. Tydeligere tall på dette vil gi et bedre og mer fullstendige sammenligningsgrunnlag.

Boligbyggeprogram for Namsos kommune

I Norconsultrapporten vises det historiske og framskrevne tall for bygging av nye boliger i Namsos. Hvor mange boliger som bygges i en boligkrets, har vanligvis betydning for antall elever i kretsen. I Namsos ble 55% (årlig snitt 33,4) av nye boliger fra 2015 til 2019 bygd i Namsos barneskole som skolekrets. I de framskrevne tallene mot 2036 vil 49% av de nye boligene eller ca. 30 boliger i året bygges i denne skolekretsen. Det savnes derfor en vurdering av hvilke konsekvenser det vil få for antall elever i skolekretsen som i dag sogner til Namsos barneskole.

Pedagogiske og faglige vurderinger - inkludert lærernorm

Pedagogiske og skolefaglige vurderinger beskrives for skolene i varierende grad, og de handler mest om størrelse og slitasje på klasserom, utfordringer med kompetanse på små skoler, uheldige erfaringer ved baseorganisering og mangel på grupperom. Det er færre beskrivelser av hvordan elever og undervisning er organisert, hvilke behov og ønsker skolene har - og noen er også direkte feil beskrevet i Norconsultrapporten. Få skolefaglige vurderinger og feil svekker innsikt i og tillit til at pedagogiske vurderinger bli tillagt vekt når strukturen skal vurderes. Fra foreldrehold har det eksempelvis blitt etterspurt hva som vil bli bedre ved undervisningen ved å endre strukturen. Både for ungdomstrinn og barnetrinn bør samsvar mellom pedagogikk, struktur og bygningsmessig utforming tydeliggjøres bedre. Ikke minst der hvor det foreslås å flytte elever.

I tillegg er det vanskelig å se hva som er elevtall og lærernorm på klassenivå ved Vestbyen og Høknes barneskoler for inneværende år 22/23 og kommende skoleår 23/24 både med og uten elever fra Sørenget og Namsos barneskoler. Normtallet for elever i en klasse er 15 på småskoletrinnet og 20 på mellomtrinnet. Vil klassestørrelsene ligge over eller under dette?

Dette må derfor synliggjøres bedre, siden det får betydning både for når en eventuell overflytting kan skje, for hvor mange de framtidige klassene blir og for det totale elevtallet på disse skolene. Antall klasser og hvilke behov det gir for ombygninger og tilbygg ved Høknes og Vestbyen skoler vil ha avgjørende betydning for strukturvedtaket.

Det er også det uklart hvor de nye skolekretsene vil gå for flere skoler. Det gjelder for Vestbyen og Høknes barneskoler, og det gjelder den eksisterende skolekretsen for ungdomstrinnet ved Statland skole. Her sier det at det har vært opp til elevene å velge om de går på Namdalseid eller Statland skole. Hvis dette er riktig, så svekker det elevgrunnlaget til Statland.

Skoleskyss

I tillegg til økonomiske argumenter og framtidig klassestørrelse, framstår skoleskyss som en av de sentrale vurderingene i dokumentene. I hovedsak fordi det ser ut til at flere elever vil komme til å bruke mer tid på å kjøre buss og bli kjørt enn å gå og sykle. For folkehelsa kan det på den ene siden være en uheldig utvikling og gi lange dager, mens det på den andre siden kan være positivt sosialt å få flere medelever.

En fylkeskommune i Norge har satt grensen for skyss på 30, 45 og 60 minutter avhengig av alder og vedtatt lokale regler for dette. Både for ungdomstrinnene på Statland og Bangsund, samt for elever på Sørenget skole, mangler det beskrivelser av hvor lang tid bussen til elevene vil bruke. Så her etterlyses det konkrete tidsbeskrivelser for den av elevene som får lengst vei etter de foreslåtte endringene. Det etterlyses også de ulike konsekvensene som skyss medfører for folkehelsa og hvordan de negative kan minskes.

Skolenes uteareal og trafikkforhold

Skolebruksplanen påpeker at utearealene er for små eller vil bli for små ved overflytting på flere av skolene i Namsos kommune. Utearealene har i hovedsak for dårlig kvalitet og eller oppfordrer i for liten grad elevene til aktivitet. Selv om elevenes brukerundersøkelse ikke er analysert, ser uteareal ut til å være et av fem områder som går igjen i hva elevene sier er viktig for skolens kvalitet.

Trafikkforholdene ved flere skoler er også uoversiktlige og eller farlige. Det gjelder parkering, varetransport og soner hvor foreldre kan sette av og hente elever. Både uteareal og trafikkforhold er viktige i skolehverdagen og i elevenes fritid. På hvilken måte vil uteareal og trafikkforhold ivaretas i den videre planleggingen?

Tekniske forhold ved bygg

Rapporten beskriver tydelig hvordan flere av skolene har et areal som kan huse atskillige flere enn dagens og framtidens elever og at det gir økte driftskostnader for kommunen, samt at det vil kreve atskillige midler å renovere all bygningsmasse. Norconsultrapporten tar imidlertid selv forbehold om at den ikke har gjort en fullverdig teknisk undersøkelse av kommunens skolebygg. Det burde antakelig kommunestyret ha merket seg da den la rapporten til grunn for det videre arbeidet.

Samtidig gir det grunn til å spørre om hvor sikre de økonomiske anslagene i rapporten er, når de skal brukes for å ta beslutninger om strukturen. Flere, har siden høringsnotatet ble lagt ut, påpekt mangler eller feil ved de tekniske vurderingene av ulike skoler i media. Det svekker dermed tilliten til å bruke de økonomiske anslagene som grunnlag for et strukturvedtak, siden nettopp skolenes behov for renovering og nybygg er tunge argumenter i valg av struktur. SV etterlyser derfor de manglende kalkyler på alternative kostnader ved opprustninger av eksisterende bygninger. Dette gjelder særlig for Sørenget skole, Namsos barneskole og Bangsund skole, siden disse tre skolene blir enten forslått nedlagt eller redusert med begrunnelse om at renovering/nybygg blir for kostbart og vil gi store økonomiske innsparinger. Flere av de andre skolebygninger i Namsos framstår imidlertid å være i minst like dårlig eller god tilstand. I hvilken grad har disse tallene blitt kvalitetssikret?

I forlengelse av det etterlyses også hvilke behov det er for ombygning/nybygg ved Vestbyen og Høknes barneskoler før de eventuelt kan ta imot elever og lærere fra Sørenget og Namsos barneskoler. I Norconsultrapporten står det at Høknes barneskole trenger ombygninger på 700 kvm, må rive dagens mellomtrinnsbygg og få et nybygg med et bruttoareal på 3949. Også for Vestbyen skole beskrives det bygningsmessige utfordringer. Både gymsalen og garderober/toaletter har for små arealer. Skolen mangler også et allrom eller amfi. Byggets baseorganisering gir også lite fleksibilitet hvis elevtallet på trinnet overstiger 56 per trinn. Samtidig setter vel lærernormen også noen begrensninger for elevtallet her. Hva vil flytting av elever krever av ombygning og nybygging ved disse to skolene?

Det etterlyses også vurderinger knyttet til mulig reduksjon av areal på eksempelvis Bangsund skole og kostnader ved det, eller mulig flytting av annen kommunal virksomhet til skoler med store areal.

Tidsplan for endringer

Før en eventuell flytting av elever fra en skole til annen må det utarbeides en plan som konkretiserer framtiden for ulike elevgrupper, for ansatte og på hvilket tidspunkt en eventuell flytting skal skje. Det er nødvendig for å sikre forutsigbarhet og minske usikkerhet og trygge elever og foresatte på når endringer skal skje, og det er nødvendig for å unngå å miste lærere og andre ansatte.

Alternative forslag

Utvikling, undervisning på tvers og møteplasser

Elevtallsprognosene for skolene viser at vi i Namsos kommune har skoler som på barnetrinnet tydelig faller innenfor definisjonen for «Nærmiljøskoler». Det betyr skoler med et elevtall som er mindre enn 100 i skoleåret 2035/36. Dette gjelder Sørenget (56), Bangsund (87), Namdalseid (94), Otterøy (66), Statland (15) og Jøa (34). Det bør derfor igangsettes et pedagogisk utviklingsarbeid for å styrke undervisnings- og undervisningsmetodikk basert på kunnskap fra Landslaget for Nærmiljøskolen. Dette vil kunne være med på å sikre skolenes kompetanse framover.

I tillegg bør modeller for digital undervisning på tvers av skolene vurderes å utrede, eksempelvis i språkfag og realfag på ungdomstrinnet. Det må sees opp mot hvor lite et ungdomstrinn kan være for å ivareta både faglige og sosiale krav. Det er ikke morsomt å være den eneste jenta eller gutten på trinnet. Kanskje innebærer det at kommunestyret sette en minimumsgrense på antall elever, eller hvis det blir aktuelt med flytting av elever, ha leksefri ettermiddager og leksetid på skolen, som et pedagogisk tiltak som gjør at lengden på arbeidsdagen blir akseptabel for busselever. Andre løsninger kan være å utvikle mer fleksible transportordninger for skoleskyss, eller det kan være å se på skolekretsene. Her må det tenkes videre og undersøke hva andre gjør og har gjort.

Klima- og miljøutfordringer og universelt utformede bygg

Et gjennomgående savn i vurderingene av skolestrukturen er analyser knyttet til samfunnets klima- og miljøutfordringer. Det savnes vurderinger om å renovere fremfor å rive og bygge nytt for store deler av eksisterende bygningsmasse, men også på økt brukt av skoleskyss. Rapporten påpeker mange forhold ved samtlige bygninger der det er behov for vedlikehold, oppussing, tiltak for universell utforming og klimaskall. Det er viktig at dette tas med i vurderingene og at tiltak settes inn i en opprustingsplan for å gi gode undervisningslokaler i tråd med universell utforming og miljø- og klima- tiltak. Å rive bygg vil ikke nødvendigvis sikre klimamessig bærekraft. Derfor etterspørres det hva et klimaregnskap vil vise for den foreslåtte strukturendringen? Hvilke konsekvenser vil økt bruk av skoleskyss ha for klimaet? Hva med etterbruk av bygningsmasse? Hva kreves for å få universelt utformede skolebygg og utearealer?

Framtidig boligbygging og barnehage i Vemundvik

I tillegg savner SV vurderinger om konsekvenser for særlig Vemundvik som et fortsatt og framtidig område for boligbygging, hvis skolen legges ned. Her tenker vi på Stortingets føringer for arealplaner og bærekraftig utvikling med bestemmelser om at ny boligbygging skal skje i en 5 kilometers radius fra butikk og eller skole. Vil en nedleggelse av Sørenget skole bety at det ikke kan planlegges ny boligbygging i dette området – og vil det få konsekvenser for barnehagen i bygda?

Oppsummering

Avslutningsvis vil Namsos SV få peke på at intensjonsavtalen for «Nye» Namsos gir føringer for framtidig skolestrukturen. Stedsavhengige tjenester som eksempelvis skole, skal ifølge denne opprettholdes i de opprinnelige kommunene. Mens fra Salsnes/Lund refereres det til møter med kommunedirektør/ordfører i forbindelse med kommunesammenslåingen hvor det ble understreket av Sørenget skole framover skulle være nærskole for området.

I den videre debatten om framtidig skolestruktur vil følgende kriterier stå sentralt for Namsos SV:

1. Namsos SV er tydelige på at medvirkning, oppvekstmiljø, tilhørighet og nærmiljø skal vektlegges ved endring av skolestruktur i Namsos.
2. Namsos SV er tydelige på at barns beste tilsier at reisetid for elever på barnetrinnet ikke må overstige 45 minutter hver veg.
3. Namsos SV er tydelige på at skoler i bygdene og byen må opprettholdes og utvikles for å gi gode nærmiljøskoler og bolyst.
4. Namsos SV er tydelige på at alle elever skal ha universelle og bærekraftige skolebygg og anlegg som legger til rette for god undervisning og opplæring både inne og ute.