Høringsuttalelse til høringsforslag til ny skolestruktur i Namsos kommune

Viser til forslag om ny skolestruktur i Namsos kommune publisert 30. mai 2022 på Namsos kommunens nettsider.

Denne høringsuttalelsen er utarbeidet etter et åpent møte for foreldre ved Namsos barneskole i regi av FAU, samt innspill fra foreldre som har kommet i høringsperioden, som en reaksjon på kommunedirektørens forslag om å legge ned 3 skoler i kommunen og 3 ungdomsskoletilbud, samt prosessen frem mot offentliggjøring av høringsforslaget.

Høringsuttalelsen inneholder seks vesentlige punkter som foreldre ved Namsos barneskole mener ikke har svart til forventningene i en plan for ny skolestruktur.

Prosess:

Det første punktet vi ønsker å ta tak i er selve prosessen frem mot offentliggjøring av høringsforslaget. Kommunestyret ga kommunedirektøren anledning til å gå videre med en vurdering av innholdet «Skolebruksplan 2021-2037» utarbeidet av Norconsult og komme med forslag til fremtidig skolestruktur og det ble satt ned en arbeidsgruppe, hvor foreldrene skulle representeres ved leder i kommunalt foreldreutvalg (KFU).

Leder i KFU ble valgt i desember 2021 og fikk etter dette mulighet til å delta på møter i utvalget, et halvt år etter oppstart av gruppen. Av referatene kommer det frem at det har vært til dels stort frafall ved møtene i arbeidsgruppen og at foreldrerepresentanten har vært til stede ved færre enn halvparten av møtene. Vi synes det er underlig at leder i arbeidsgruppen ikke ser ut til å ha lagt til rette for at foreldrerepresentanten deltok på møtene, siden vi ikke kan se at det var oppnevnt f.eks. vara. Hvordan har foreldrenes perspektiv blitt ivaretatt?

Vi kan heller ikke se at elevens stemme har kommet frem i gruppa. I første referat står det spesifikt at arbeidsgruppen skal bestå av «Elevrepresentant/elevinvolvering». Vi kan ikke se av referatene at elevene har hatt representasjon i gruppen og mener dette er en klar svakhet i arbeidet som er gjort. Ved å inkludere f.eks. representanter fra ungdomsrådet ville man i mye større grad kunne sikre at elevenes stemme kom tydelig inn i arbeidsgruppen og i det resulterende forslaget til ny skolestruktur. At høringsforslaget er lagt frem for ungdomsrådet vil ikke gi den samme muligheten til medvirkning som deltakelse i arbeidsgruppen ville gjort.

Det er positivt at arbeidsgruppen har referatført sine møter og at disse er tilgjengelig på kommunens nettsider. Det er likevel beklagelig at i flere av referatene er det til dels mangelfull føring av deltakere, med funksjon. For kommunens befolkning generelt er det svært vanskelig å forstå hvem de ulike representantene er basert på kun fornavn. I løpet av perioden har det og skjedd endringer i rollene til representantene i gruppa uten at det er tydeliggjort i referatene, herunder at en av gruppemedlemmene har blitt ansatt som rektor ved Høknes barneskole i prosessen. Det ville vært mer ryddig om rolleavklaringer var tydeliggjort i referatene. Åpenhet skaper tillit.

Det ble sendt ut en spørreundersøkelse i forbindelse med ny skolestruktur til foreldre og ansatte ved alle kommunens skoler. Det er beklagelig at kritikken av denne undersøkelsen ikke har kommet tydelig frem. For det første var det stor usikkerhet knyttet til hva denne undersøkelsen faktisk dreide seg om for foreldrene. Forutsetningen for at dette skulle benyttes til å foreslå ny skolestruktur burde kommet mye tydeligere frem. Videre var det tekniske utfordringer med å få logget inn på løsningen, og allerede her mistet man flere potensielle respondenter. Kvaliteten på selve undersøkelsen var svak. Det var blant annet byttet om på gradering, noe som arbeidsgruppen selv påpekte i en av sine møter, uten at dette ble fulgt opp. Konsekvensene av at foreldre kan ha misforstått og svart feil på flere spørsmål burde vært tatt tak i. En annen svakhet ved undersøkelsen var selve
spørsmålsformuleringen og undersøkelsen hadde svært dårlig statistisk verdi. Resultatene fra undersøkelsen mener vi derfor at ikke kan benyttes, og det vil da etter vårt syn mangle foreldrenes perspektiv inn i den foreslåtte skolestrukturen. Vi stiller også spørsmålstegn ved hvorfor resultatene fra undersøkelsen ikke er offentliggjort. Det er heller ikke gitt en begrunnelse for hvorfor resultatene ikke er tilgjengeliggjort, og det var svært dårlig oppslutning på undersøkelsen.

Spørreundersøkelsen til elevene bar dessverre ikke preg av å være kvalitetssikret. Det kom blant annet frem fra flere lærere at elevene opplevde spørsmålene som vanskelige å ta stilling til, og vanskelig formulert og ikke aldersadekvate. Under er sitat hentet fra undersøkelsen:

«Dette synes jeg var vanskelig og vet ikke helt forståelig spørsmål»
«Jeg på 12 år mener at de oppgavene her er rare jeg skjønner ingen TING!!!!!!!!»
«Jeg er en jente på 12 år og ikke forstår noe så jeg synes ikke det er greit at
elevene skal svare på dette.[..]»

Heller ikke resultatene fra denne undersøkelsen har blitt tilgjengeliggjort, og det kommer ikke frem noe sted om elevenes svar har blitt tatt hensyn til i planen for ny skolestruktur. Barnets perspektiv kunne vært ivaretatt med en spørreundersøkelse dersom spørsmålsformuleringen hadde vært tilpasset målgruppen og at resultatene ble en del av den nye planen for skolestruktur.

Det er svært beklagelig at høringsperioden ble lagt i skolens sommerferie. Selv med utvidet høringsfrist, var høringsperioden i realiteten på 2 uker i juni for flere av høringsinstansene. I dette tidsrommet er det skifte av verv blant foreldreutvalg, og elevrådene er ferdig med sine møter for skoleåret. Dette har medført ekstra belastning på høringspartene som har hatt utfordringer med å treffes og vurdere forslaget til ny skolestruktur. Planen er viktig for Namsos fremtid og har store konsekvenser for de den berører, det er derfor svært uheldig at kommunen ikke tar seg tid til en skikkelig høringsrunde. Det faktum at planen legges ut på høring i ferien gjør at mange opplever at det ikke er noen vits å sende inn høringsuttalelse fordi høringsfristen, med påfølgende etterarbeidsperiode, er så kort at høringssvarene umulig kan bli tilstrekkelig vurdert. Dette bygger ikke tillit til kommuneadministrasjonen.

I samme periode som høringen har pågått har også kommunalsjef for oppvekst og opplæring sagt opp sin stilling og avviklet ferie. Dette har i praksis betydd at det ikke har vært kontaktpunkter for høringsforslaget i kommunen store deler av høringsperioden. Videre er det bekymringsverdig at det er samme personer i kommunen som har ledet denne prosessen som skal lede nedleggelsesprosessen. Og dersom en eventuell nedleggelsesprosess gjennomføres på samme måte som denne prosessen, vil det medføre stor uro og usikkerhet blant alle berørte parter. Tilliten til oppvekstsektoren i Namsos kommune har blitt redusert som følge av denne prosessen og mangel på åpenhet og forutsigbarhet skaper unødig bekymring blant ansatte, foreldre og elever ved skolene i kommunen.

Det er allerede flere ansatte ved Namsos barneskole som har søkt seg andre jobber i kommunen/utenfor kommunen som et direkte resultat av denne prosessen. Blant disse ansatte er flere nøkkelpersoner som rektor og avdelingsleder, men også viktige pedagogiske ressurser. En av begrunnelsene for at prosessen nå skal gå fort i høst er for å minke belastningen på oss som er berørt, men det å haste prosessen videre, oppleves som like belastende fordi man blir usikker på om man i det hele tatt blir hørt i prosessen.

Foreldrene ved Namsos barneskole er svært bekymret over endringene i ansattegruppen, og ser at vi mister viktig kompetanse på skolen, ene og alene fordi ansatte frykter for fremtiden sin. Vi er videre bekymret for at de ansatte som er igjen vil oppleve belastningen av nedleggelses-spøkelset og at vi dermed vil streve med økt sykefravær fremover.

Kunnskapsgrunnlaget:

Det ene bygget til Namsos barneskole er vurdert til å trenge omfattende renovering ifølge Norconsults rapport. Likevel beskrives bygningsmassen som godt vedlikeholdt med gode tekniske installasjoner, varmeanlegg og ventilasjonsanlegg. For oss som kjenner bygget, mener vi bygget fungerer godt i dag, og kan ikke se at det er nødvendig å rive bygget. Vanlig vedlikehold må påberegnes, men når bygget settes opp mot TEK17 blir det urimelig. Vi mener man bør tillate seg å gå på kompromiss med TEK17 for eksisterende skolebygg, noe som også teknisk forskrift åpner for. Spør seg heller hva som skal til for at bygget skal fungere best mulig, kanskje er det relativt små inngrep og vedlikehold som skal til.

I rapporten fra Norconsult er det estimert et vedlikeholdsetterslep på 533 millioner for alle skolene. Likevel er det i konsept 0 – beholde dagens skolestruktur – stipulert en investeringskostnad på 636 millioner, altså 100 millioner dyrere. FAU ved Namsos barneskole forstår ikke hvordan konsept 0 blir 100 millioner dyrere enn estimert vedlikeholdsetterslep. Dette betyr i realiteten at sammenlikning av konseptene baseres på feil forutsetninger.

I Namsos barneskoles skolekrets tilsier prognosene for boligbygging at det skal bygges inntil 470 nye boliger i skolekretsen, flest i hele byen. En del av disse vil nok være leiligheter som har en målgruppe uten barn i skolealder. Vi ser likevel at en vesentlig andel enslige/fraskilte med barn velger leilighet i vår skolekrets. Det er svært besynderlig at rapporten fra Norconsult påstår at skolekretsen får en eldre befolkning, og som resultat en befolkning uten barn i skolealder. Dette stemmer dårlig med den pågående utskiftningen og fremtidige  utskiftningen vi ser i vår skolekrets. Det bor fortsatt en betydelig andel godt voksne i vår skolekrets, i eldre eneboliger. De siste årene har vi opplevd at disse oftere og oftere velger å selge boligen sin for å flytte til en mer lettstelt leilighet. Dette medfører tilgang på eldre eneboliger, hvor kjøpergruppen uten unntak viser seg å være småbarnsfamilier. I dag er det 39% barnefamilier på Bjørum, det er ingen grunn til å tro at denne andelen vil gå ned. Variasjoner i demografi er normalt og vi observerer at det går mot utskifting også i andre deler av byen, som f.eks. Gullvika.

I verden i dag står vi stadig overfor nye kriser som medfører flyktningstrømmer. I Namsos kommune er det flere kommunale boliger i vår skolekrets og Vestbyens. Det kommer 52 nye deltakere på Norskopplæring til høsten, disse har med seg barn på flyttelasset. Ofte mange barn. Disse barna sokner til Namsos B og Vestbyen. Dette er barn som ofte har opplevd traumer og vil ha en fordel av å gå på mindre skoler hvor personalet har tid til å møte deres behov. Disse elevene er ikke tatt med i prognosene til Norconsult, og er en svakhet til skolebruksplanen.

Videre er det ifølge rapporten ingen kapasitetsutfordringer ved skolene i dag, og ingen delingsproblematikk. Dette stemmer dårlig med realiteten og vi kan ikke forstå at ikke Norconsult har fått innsyn i de utfordringene som Høknes barneskole i dag har med, at de har for få rom og for små klasserom på flere trinn. Det kommer og fram fra Høknes barneskole FAU at de allerede er bekymret for klassestørrelsene på skolen og at dette ble meddelt virksomhetslederen for grunnskole i fjor. Ifølge Norconsult er det ikke forventet en nedgang i elevtall ved Høknes barneskole, heller en svak økning. En flytting av elever ved Namsos barneskole til Høknes barneskole vil medføre store klasser som bekymrer både foreldre ved Namsos barneskole og Høknes barneskole. Videre i Norconsults
rapport er det oppgitt at det er plass til 4 klasser på 3 trinn, men hvordan er dette tenkt videre? Er det kun 3 trinn som blir så store at det er nødvendig med 4 klasser. Delingstall oppgitt i rapporten er 26 elever, noe som ikke står i stil med den lovpålagte lærernormen som tilsier at det skal være maks 15 elever per lærer på 1. -4. klassetrinn og maks 20 elever per lærer på 5. – 7. trinn. Det blir en pedagogisk utfordring å ha klasser som er svært mye større enn 15 elever på småtrinnet og 20 eleverpå mellomtrinnet og Høknes barneskole har rett og slett ikke nok klasserom til å ta imot elever fra Namsos barneskole.

Høknes barneskole har og et uteareal som etter veiledende arealnorm er for lite for dagens elevtall. Med en økning i elevtall, som foreslått i rapporten, blir uteområdet over 6 mål for lite. Dette momentet er ikke tatt inn i rapporten fra Norconsult. Dette kan selvfølgelig løses ved at ulike klassetrinn har friminutt på ulike tidspunkt, noe som medfører økt behov for voksenressurser til tilsyn, som vil koste penger. Under korona fikk store skoler lenger sør i fylket utfordringer med å gjennomføre utetid for alle trinn. Så presset var allerede uteområdet på størrelse, at flere av de eldste klassetrinnene ikke fikk avvikle friminutt utendørs under korona. Dette kan Namsos kommune lære av, og ruste seg for fremtiden, ved å ha tilstrekkelig uteareal på alle sine grunnskoler.

Den foreslåtte skolestrukturen i høringsdokumentet er i realiteten et 5. forslag, basert på de 4 omtalte i skolebruksplanen. Hvordan er da forslaget til ny skolestruktur kvalitetssikret opp mot innholdet i skolebruksplanen?

Barns beste:

Barneombudet har tidligere uttalt seg om saker som gjelder nedleggelse av skoler. Barneombudet presiserer at i henhold til Barnekonvensjonen artikkel 3 skal kommunen i alle saker som berører barn, ta hensyn til hva som er barnets beste. Barnekonvensjonen artikkel 12 sier videre at barna skal høres i saker som omhandler dem. FAU ved Namsos barneskole opplever at barnets beste har fått ikke har fått plass i forslaget til ny skolestruktur. Barnets beste er ikke trukket frem som argument for noen av endringene som foreslås. I høringsdokumentet har man definert at barns beste er avhengig av «kompetente fagmiljø, gode og tilpassede elevmiljø og tilstrekkelig ressurser for å ivareta enkeltbarn, faglig utvikling og sosialpedagogikk». Utover dette er ikke barns beste beskrevet. I elevundersøkelsen som ble gjennomført på 5.-7. trinn svarer elevene at «det som kjennetegner en god skole» er:

• Snille/gode lærere
• Venner/vennskap
• Uteområde/lekeapparater/noe å gjøre i friminuttene

Disse punktene er det som er viktigst for elevene i Namsos kommune. Dette kommer ikke frem noe sted i høringsdokumentet og ser ikke ut til å være forankret på noe vis i den foreslåtte endringen av skolestruktur. Betyr dette at barnas mening ikke er tillagt vekt? Har elevene hatt en reell medvirkning?

Det er flott å se at også barna våre ser verdien i et godt læringsmiljø, og resultatene stemmer godt med funnen til skoleforskerne Hatti og Nordal, som viser at relasjonen mellom lærer og elev er avgjørende for godt læringsutbytte. FAU ved Namsos barneskole mener at gode relasjoner mellom lærer/ansatte-elev og mellom elever er vesentlig enklere å etablere i små grupper fremfor større grupper. Vi vet allerede at Namsos har utfordring med mobbing i grunnskolen. Og ifølge Mobbeombudet i Trøndelag ligger Namsos dårlig an sammenliknet med andre kommuner i fylket. Det er betydelig enklere å jobbe proaktivt ved mindre skoler enn ved større skoler. Det er Høknes ungdomsskole og Sørenget gode eksempler på. Begge disse skolene, scorer godt på elevundersøkelser og har gode elevmiljøer.

Skolevegring er en økende utfordring på landsbasis, og man ser også en økning i Namsos. Skolevegring er tett knyttet opp mot det psykososiale miljøet til elevene. Gode psykososiale miljø er avhengig av ansatte med tilstrekkelig tid og ressurser til å bygge gode relasjoner innad og på tvers av grupper. Dette er også enklere ved mindre skoler enn ved større. Det er en økning i psykiske utfordringer hos barn og unge som bekymrer. Grunnlaget legges tidlig i oppveksten. Det lar seg vanskelig gjøre å måle læringsmiljø i kroner og øre, men forskningsprosjekt som «Tidlig trygg i Trondheim» viser at små grupper i barnehagen, legger det beste grunnlaget for en god start på
skolelivet med barn som har bedre relasjon til læreren sin i skolen, enn barn som har gått i store barnegrupper i barnehagen. Dette gjelder trolig også oppover i skolesystemet.

Hovedargumentene i høringsforslaget er behovet for innsparing på drift i skolesektoren. Det fokuseres kun på byggteknisk tilstand, og mangel på oppfyllelse av TEK17. Verken i skolebruksplaneneller i høringsforslaget er fordelene av endring av skolestruktur vurdert opp mot barns beste. Det er ikke beskrevet at «stordrift» vil gi andre fordeler enn innsparing i lønnskostnader, som i realiteten ikke er til elevens beste. Flere elever pr. ansatt og færre voksne i skolen er ikke til barns beste, heller stikk i strid. Elevundersøkelsen viser tydelig at nye bygg og flotte lokaler ikke er viktig for barnas egen opplevelse av å gå på en god skole, relasjonen til de voksne er.

Den manglende beskrivelsen av hvordan evt. endringer av klasser og flytting av elever skal skje i praksis fører til mye uro blant elever og foreldre. Det er ikke til barns beste å splitte opp klasser midt i skoleløpet og plassere disse elevene inn i allerede godt etablerte klassemiljø ved nye skoler. Elevene som flyttes vil kunne få utfordringer med å finne plassen sin i allerede etablerte dynamikker, og for sårbare elever vil dette kunne gjøre skolehverdagen uutholdelig. Det bør derfor være en forutsetning at eventuelle endringer av skolekretser blir gjeldende for nye skolekull, og at eksisterende kull får gå ferdig skolen i sin klasse.

FAU ved Namsos barneskole savner videre en vurdering av hvilke konsekvenser nedleggelse og sammenslåing av skoler har hatt i andre sammenlignbare kommuner opp mot læringsmiljø og psykisk helse blant elevene.

I dag har elevene ved Namsos barneskole kort skolevei, for mange en veldig trygg skolevei. Dersom skolen legges ned og elevene deles på Høknes og Vestbyen skole vil skoleveien ikke nødvendigvis bli for lang, men den vil medfører større utfordringer med trafikksikkerhet. Det er svært sannsynlig at endringene vil resultere i at flere elever kjøres til skolen. Det er allerede utfordringer med trafikksikkerheten ved Høknes barneskole, og økt biltrafikk rundt skolen vil være svært uheldig. Den planlagte storbarnehagen i samme område vil og bidra til økt biltrafikk i området. Er dette i det hele tatt vurdert? I et helseperspektiv vil det være negativt at endring av skolekretser medfører at færre elever går/sykler til skolen. Vi kan ikke se at dette momentet er vurdert i høringsdokumentet.

Manglende informasjon i høringsdokumentet:

Høringsdokumentet inneholder forslag til ny skolestruktur, inkludert teoretisk innsparingspotensial. I den formen dokumentet foreligger i dag er det en rekke ubesvarte spørsmål som fører til stor utrygghet, usikkerhet og uro blant både elever, ansatte og foreldre ved de berørte skolene/skoletilbudene.

Det mangler blant annet informasjon om nye skolekretser. Det ville vært fordelaktig om dette ble visualisert med kart over eksisterende skolekretser og nye skolekretser. I dokumentet er det beskrevet at elever på Bjørum vil sokne til Høknes barneskole ved nedleggelse av Namsos barneskole og at elever i Vika vil sokne til Vestbyen. Hva med elevene som bor i Svenskbyen, Larsheimen, Daltrøa og sentrum?

Videre mangler det informasjon om tidsperspektiv på de foreslåtte endringene med prioriteringsrekkefølge. Det er helt sikkert mulig å argumentere for at dette ikke hører hjemme i forslaget til ny skolestruktur, men en oversikt over tenkt tidsplan for endringene ville vise at kommunen spiller med åpne kort og at både foreldre, barn og ansatte opplever mindre belastning ved at man faktisk vet når evt. endring trer i kraft. Mye av bekymringene som har kommet fra foreldre, og også elever og ansatte er nettopp NÅR skjer disse endringene? Betyr dette forslaget at
elevene flyttes allerede neste skoleår? Hva skjer med de ansatte, hvor har de arbeidsplassen sin fremover? Dette med manglende tidsperspektiv i planen medfører stor belastning på alle berørte parter og kunne med fordel vært beskrevet i høringsdokumentet for å skåne elever, ansatte og foreldre unødig bekymring. En prioriteringsrekkefølge i dette ville også vist hvordan kommunen ser for seg at selve endringene skal gjennomføres. Kanskje er det noen endringer som må skje med en gang, og andre som bør avventes.

I rapporten fra Norconsult er det godt beskrevet hvilke bygningsmasser som kan beholdes, renoveres, påbygges og saneres. Likevel er det tatt lite stilling til etterbruk. I høringsdokumentet foreslås det et 5. alternativ, som er en kombinasjon av flere av de foreslåtte alternativene til Norconsult. Dette er med på å skape forvirring, og gjør det vanskelig å vurdere alternativet som er lagt frem. Det har og blitt presentert i media at ny ungdomsskole ønskes samlokalisert med Olav Duun i sentrum, noe som ikke er beskrevet i rapporten fra Norconsult. Dette åpner for mange ubesvarte spørsmål rundt etterbruk av bygg som blir stående tomme og tomter hvor bygg saneres. Dette er med på å skape utrygghet og bekymring, og det ville vært redelig å inkludere noe om dette i høringsdokumentet, for å vise befolkningen at det foreligger tanker om hva man skal benytte de nå tomme skolebyggene og ledige tomtene til. Det er ikke et alternativ at byggene blir stående tomme og evt. benyttes som lager sånn som gamle Namdalseid skole, og dermed kun står og forfaller.

Det er viktig å påpeke at Namsos barneskole ikke kun fungerer som skolebygg. Både velforeninger, idrettslag, frivillig allidrettsgrupper og andre i nærområdet bruker skolebygget som møteplass. Flere bursdager og sosiale tilstelninger for barn og unge gjennomføres i bygget til Namsos barneskole. Bygget fungerer på mange måter som et grendehus for bydelen, på lik linje som Sørenget og andre grendeskoler/bydelsskoler. Det vil derfor ha stor betydning for området hva bygningsmassen blir benyttet til i fremtiden, og hvilke alternativer ulike grupperinger i bydelen da kan benytte seg av.

Uteområdet til Namsos barneskole er idrettsanlegg, lekeplass og sosial møteplass for mange barn og unge utenom skoletid. Ettermiddager, helger og i ferier er det til dels stor aktivitet i fotballbingen, akebakken og basketbanen. FAU ved Namsos barneskole har stått i bresjen for å få rustet opp uteområdet til skolen de siste årene og har nylig montert et helt nytt interaktivt lekeapparat, det eneste av sin sort i hele kommunen. FAU har laget en helhetlig plan for området, basert på ønsker fra elever og ansatte, som innebærer investeringer de neste årene, disse planen er tatt inn i kommunens utomhusplan og er tenkt søkt tippemidler om allerede i 2022. Uteområdet er et viktig
nærmiljøanlegg og både elever ved skolen, men også en stor andel barnehagebarn og studenter ved Nord universitet, samt ungdomsskoleelever i bydelen bruker området aktivt sommer som vinter. Nettopp fordi uteområdet fungerer som nærmiljøanlegg for så mange ulike aldersgrupper er det viktig at området består i sin helhet, spesielt med tanke på hvor lite tilbud det er til barn og unge utenom aktiviserte aktiviteter i Namsos kommune. Slike nærmiljøanlegg er svært viktig for barn og unges oppvekstsvilkår. Evt. etterbruk av området er derfor helt sentralt for oss som bor i dagens skolekrets for Namsos barneskole.

Bolyst og bli-lyst

Høringsforslaget bærer preg av lite fremtidsoptimisme. Det er en realitet at befolkningsframskrivningen i Namsos kommune viser at kommunen må ta grep for å unngå for stor befolkningsnedgang. I stedet velger kommunen å foreslå skolenedleggelse. Skolenedleggelse er ikke et langsiktig grep for å legge til rett for bolyst. Bolyst er sterkt knyttet til barn og unges oppvekstsvilkår. Kommuner som lykkes med økt bosetting, har til felles at det legges til rette for næringsutvikling og samtidig tilbyr man gode forhold for barn og unge. En av de positive egenskapene til Namsos kommune har nettopp vært at kommunen har hatt mange mindre og mellomstore skoler nært der folk bor, både sentrumsnært og utenfor sentrum. Dette har medført at de aller fleste elever i Namsos kommune har til dels kort skolevei og går på en skole hvor man blir sett.

Namsos kommune må gjøre grep for å nå opp i konkurransen om folk. Et av disse grepene bør være satsning på skolesektoren. Det er en gjennomgående tendens til å tenke «stordrift» i skolesektorenrundt om i landet, når det skal spares penger i kommunen. Med økte utfordringer innen psykisk helse, vil det være økonomisk fordelaktig og heller bruke mer penger på skole. Mer ressurser inn i skoleverket vil bidra til mindre utfordringer når disse elevene blir eldre og dermed vil kommunenspare penger på sikt. Dette er selvfølgelig vanskelig å regne på, og helt sikkert årsaken til at mange kommuner velger å «spare seg til fant» her og nå, ved å kutte i budsjetter for sårbare grupper som barn og unge. Dersom kommunen legger til rette for gode oppvekstsvilkår for dagens unge i Namsos, er sannsynligheten større for at flere velger å bosette seg videre i Namsos, evt. flytte tilbake til byen etter endt studietid andre steder. Namsos kommune må spørre seg hvorfor folk skal bosette seg i Namsos, og ikke f.eks. i Overhalla eller andre sammenliknbare kommuner?

Rett over kommunegrensa, på Skage, bor det en betydelig andel barnefamilier, hvor mor, far eller begge jobber i Namsos. Likevel velger familiene Overhalla kommune og ikke Namsos. Hva kan årsaken være? Svaret er helt sikkert sammensatt, men det er ikke utenkelig at Overhallas økende satsning på barn og unge er en medvirkende faktor. Det er også trolig at tilgangen på billige tomter lokker folk over kommunegrensen. Det er mangel på boliger i Namsos, og lite tilgjengelige tomter til en fornuftig pris. Her kunne kommunen med fordel sett til Overhalla og latt seg inspirere. Det finnes områder i Namsos kommune som er attraktive for barnefamilier, som kommunen kunne utviklet og solgt. Disse områdene ligger blant annet i skolekretsen til Vestbyen skole. For å snu befolkningsnedgangen må man tørre og bruke penger. Det vil koste å gjøre seg attraktiv, men ved å investere i prosjekter som gir flere innbyggere, så vil det genereres mer inntekter til kommunen på sikt. Dette vil være svært viktig, siden Namsos kommune også vil utfordres av eldrebølgen.

Et annet moment som er viktig for bo- og bli-lyst er muligheten for jobb. Det skapes stadig nye arbeidsplasser i kommunen, men her kunne kommunen vært mer behjelpelig ved å se muligheter og ikke begrensninger når ny næringsvirksomhet ønsker å etablere seg. Flere av våre nabokommuner er gode på tilrettelegging for næringsliv, bare se på Flatanger og Nærøysund. Nabokommunene våre «headhunter» allerede næringsaktører fra Namsos, så her må det skje noe.

Det er et faktum at familier i Namsos barneskoles skolekrets er godt etablerte og ofte ressurssterke. En av hovedårsakene til at mange bosetter seg i bydelen er nettopp skolene. Det er allerede flere som vurderer å flytte ut av kommunen som respons på forslaget til ny skolestruktur, noe som bekrefter at dagens skolestruktur er viktig for bo- og bli-lyst. Klompen fotballklubb, skolekretsens fotballklubb, er et godt eksempel på et veldrevet, foreldredrevet og inkluderende idrettslag som vil få utfordringer dersom skolen legges ned. En stor prosentandel av elevene ved Namsos barneskole er med i klubben, og klubben har lykkes i å rekruttere og holde på både gutter og jenter, samt elever med minoritetsbakgrunn. Ved flytting av elever til Høknes barneskole og Vestbyen vil barn som har vært tilknyttet Klompen, med stor sannsynlighet havne enten hos GIL eller NIL og det vil bli 1. og 2. lag med de utfordringene det skaper. Tap av en fotballklubb får konsekvenser for de andre lagene i kommunen, og medfører behov for mer reisevirksomhet for å gjennomføre kamper enn det vi har i dag. Selv om Klompen fotballklubb holder til på Klompen, i nærområdet til elevene som flyttes ved en nedleggelse av skolen, vil disse elevene ønske å spille i samme klubb som sine medelever på de andre skolene. Dette er et eksempel på negative ringvirkninger av å legge ned Namsos barneskole.

FAU ved Namsos barneskole vil oppfordre kommunen til å tenke nytt, og heller se at dagens skolestruktur differensierer kommunen fra andre kommuner i konkurransen om bosetting. Gode, mellomstore skoler i nærmiljøet kan være et klart konkurransefortrinn, og bør prioriteres. Hva med å bli «best på skole» i regionen/fylket? Det kunne vært noe det.

Forslag til alternativ skolestruktur

Det er ikke vurdert endring i skolekretser for Spillum/Kammen. Dette er et moment som burde vært utredet. Elevtallet ved Høknes barneskole er helt på grensen til klasseromskapasiteten og pedagogressursen ved skolen. Hvorfor er det ikke vurdert å endre skolekretsene slik at elevene blir jevnere fordelt på skolene de neste årene? Eller hva med å bygge ny barneskole på Spillum? Det vil føre til at alle barn i Namsos kommune har en skole i sitt nabolag. Hva med ungdomsskolestrukturen? Hvilke fordeler, utenom å spare på lønnskostnader, vil en stor ungdomsskole gi elevene?

Alternativ innsparing

Namsos kommune har allerede et uakseptabelt høyt sykefravær i oppvekstsektoren. Sykefravær er dyrt, og de tenkte innsparingene på ny skolestruktur i form av lønn fordrer at sykefraværet ikke går opp. Hva har Namsos kommune gjort for å få ned sykefraværet i kommunen? Har man kartlagt hva som gjør at sykefraværet er så stort i oppvekstsektoren i Namsos? De tenkte innsparingene på drift i oppvekstsektoren kan med fordel hentes her.

Et svært viktig moment, som ikke er redegjort for, er hvor stor den faktiske innsparingen etter en slik sammenslåing av skoler har gitt i sammenliknbare kommuner. Hva sparte f.eks. Verdal kommune da de la ned en rekke skoler for en tid tilbake. Er det gjort evalueringer i andre kommuner som man kan vurdere før man går videre med en slik endring av barn og unges oppvekstsvilkår i Namsos?

Konklusjon:

En endring av skolekretser, er slik vi ser det, kun foreslått utfra et økonomisk perspektiv.

Barns beste kommer ikke frem som en føring i høringsforslaget.

Ringvirkningene og symboleffekten av skolenedleggelse ser ikke ut til å være vurdert.

Med vennlig hilsen
FAU Namsos barneskole
Foreldre ved Namsos barneskole