KVALITET vs ØKONOMI ?

Som innbygger og mor, tante, sambygding, og med ønske om en god skole hvor man har mulighet til å se den enkelte og ivareta alles behov, ønsker jeg også å gi mitt innspill i debatten rundt skolestruktur.

Jeg har forståelse for at det er nødvendig å se på endringer for å sikre en bærekraftig kommuneøkonomi med rom for nødvendige investeringer, men gjennom presentasjonen, også via media, får man følelsen av at målet om sunn kommuneøkonomi trumfer kvaliteten i skolene hvis sentralisering av elevmassen på større enheter er det som ser ut til å være kommunens generelle løsning.

Man kan lett gå i fella og starte en kamp kun for egen bygdeskole, men jeg synes alle elever i kommunen fortjener et godt psykososialt læringsmiljø, som er oversiktlig med trygge relasjoner mellom elever, og til de voksne i skolehverdagen. For at lærer, assistent og fagarbeider skal ha mulighet til å se og ta vare på alles behov og tilrettelegge for dem, bør også størrelsen på elevgruppen være deretter. Dette gjelder selvsagt ikke bare i klasserommet, men i friminutt, og også i SFO, hvor mulighetene på store enheter for å ivareta den enkelte kan være utfordrende.

Når det gjelder bygdeskolene, og mindre byskoler er det helt klart at de er et sentrum for aktiviteten i nærområdet, og at spesielt på bygda er det en fare for at samhørighet, aktiviteter ,tilknytning til nærmiljøet og stoltheten over hjemplassen får en solid knekk hvis skolen forsvinner som arena og vilkår for å skape nye små sambygdinger... Inge Ryan reiste i sammenslåingsfasen rundt i hver krok i nykommunen, og ba oss om forslag til faktorer kommunen kunne tilrettelegge for, og gi økt stimuli og bolyst. Nedleggelse av nærskolen var jaggu ikke et av forslagene!

Namsos kommune setter som mål å ha kompetanse og kvalitet i alle tjenester. Det er flott! Men da må det også prioriteres i sammenheng med eventuelle endringer i skolestruktur. Det jobber mange gode og kompetente voksne i Namsosskolene. De ønsker vi å beholde! Og de må få rammer og betingelser som gjør at de blir, og føler at de har mulighet til å gjøre en god jobb!

Hva mener elevene selv om dette? De største har fått mulighet til å bli hørt via egen undersøkelse, og elevrådene er invitert til å delta med innspill. De må leses og lyttes til! Medvirkning er ikke til for dekorasjon i politiske dokumenter! Barnekonvensjonens art. 12 sier barns synspunkter skal tillegges “behørig vekt” i saker som angår dem, og Opplæringsloven §1-1 lovfester elevenes rett til medvirkning.

Endeløs skolevei på buss, faren for å drukne i stor gruppe, kvaliteten på relasjonen til den voksne, som skal ta vare på alles behov i klasserommet, mye av dette kan med negative forutsetninger føre til at du faller utenfor...

Det er et uttalt nasjonalt mål å jobbe for å forhindre skolevegring og utenforskap.

Barns beste er uttalt å skal være en grunnholdning i arbeidet med skolestruktur, ifølge høringsdokumentet. Bra ! Barns beste trumfer uansett økonomi, og dette må politikerne ta til etterretning både for den enkelte elev og for elevmassen som helhet!

Monica Asp Lyng