Kari Amalie Vatne

17. august.

Innspill til forslag om ny skolestruktur i Namsos kommune

Sender kopi av kommentar jeg skrev til NA før sommeren.

For 1,5 år siden flyttet jeg og min familie på 4 fra Oslo til Namsos. Grunnene til dette var mange, blant annet nærhet til familie og et roligere tempo i hverdagen. En av hovedgrunnene var at vår eldste datter nærmet seg skolealder, og vårt ønske for henne var at hun skulle få gå på en liten, oversiktlig skole og med en trygg skolevei hun etterhvert kan gå alene på. Vi endte opp på Gullholmstranda og Vestbyen skole er da vår nærskole. Dette er også skolen som skal åpne dørene for barna fra Vika og Sørenget hvis ny skolestruktur blir vedtatt.

Vi skal selvfølgelig ønske disse barna mer enn velkommen hvis dette blir en realitet, de er jo helt uskyldige og blir nærmest kastet opp i lufta som en ball - for så og se hvor de lander.

Men hva med barna på Lund, på Salsnes, i Botnan og så videre. Hvilken hverdag er det vi ønsker for de?

I barnekonvensjonens artikkel 3 lyder følgende:

Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

La oss smake litt på det. Synes vi det er til barnets beste å pendle timesvis hver dag? Et kjapt søk på Google Maps viser at det tar 49 minutter med bil fra Lund til Namsos. Og det er non stop rett frem. Legg til stopp for å slippe barn på og av, og du vil komme på godt over én time. Så skal det være tid til lekser, fritidsaktiviteter og lek med venner. Barna vil være utslitte allerede ved middagsbordet.

Selv har jeg førstehånds erfaring med pendling til og fra skole. Jeg er oppvokst på Salsnes og pendlet til Jøa på ungdomsskole. Ikke bare var det utrolig slitsomt, men du mistet også noe annet viktig. Kontakten med venner og det å ha skolen i nærmiljøet, som den sosiale arena det er, forsvant helt.

I tillegg er det urolig trist at kommunen vil sette en strek over de fine bygdene vi har i Namsos kommune. Jeg synes det er er hån og jeg kan ikke tro hvordan de ikke ser verdien i lokalsamfunn og lokalskoler.

Jeg kan telle på én hånd de barnefamiliene jeg kjenner som vil flytte til en plass uten et reelt skoletilbud.

For hva om det var oss? Hva om det var min familie som nå måtte snu hele hverdagen på hodet, og min datter som måtte pendle flere timer for å komme seg til og fra skolen?

Det hadde ikke gått lang tid før vi hadde sett oss om etter en ny plass å bo.

Begrunnelsen for dette forslaget begrunnes med nedgang i folketall og at det er for lite tilflytting. Så hvordan vekke bolyst og hvordan få fler til å velge Namsos kommune som sitt fremtidige hjem?

Et sted å begynne er å se på hva som finnes av tilbud for barn og unge og deres familier. Og med Nexans-tomta har kommunen en unik mulighet til å vise seg som en inkluderende og innovativ kommune!

Mange forslag er kommet opp, og et flerbrukshus som er i aktivitet hele uka, er sårt tiltrengt! Et møtested hvor både barn og foreldre kan møtes, på tvers av bydel, kultur og interesser. Mona Guldvik Halvorsen hadde et forslag om skate-hall, det er et stort savn i byen! Hva med en bystrand og flytende badstu? En stor lekeplass hvor barn kan utfolde seg! Dette vil skape liv i sentrum, og dette vil være med på å få flere som meg til å ønske seg hit. Vi er mange fra Namdalen som har flyttet ut og stiftet familie, men som ønsker oss tilbake for å komme nærmere familien. Men det tok flere år før vi tok steget, for som by er ikke Namsos særlig imponerende.

Vi må ha et tilbud til alle, og vi må se fremover slik at sjokket ikke blir så stort for de som kommer flyttende.

Samtidig må vi ta vare på kjerneverdier som; trygge skoler med kort skoleveg, små skoler der alle blir sett og inkludert, lokalsamfunn og alltid barns beste i fokus!

Mvh

Kari Amalie Vatne