1.1 Formålet med planen

Barnevernsreformen trådte i kraft 01.01.2022. Det overordnede målet for reformen er å vri ressursbruk fra kostbare og spesialiserte tiltak i fosterhjem og institusjon, til forebygging og tidlig innsats. Det er tydelig presisert at kommunen har ansvaret for disse tiltakene, og det krever involvering av hele kommunen for å lykkes med arbeidet. Selv om barnevernsreformen først og fremst regulerer barnevernet, er det enighet om at målene best oppnås gjennom endringer i hele oppvekstsektoren. Derfor omtaler videnne reformen som oppvekstreformen.

Reformens intensjon er å styrke kommunenes forebyggende innsats. Dette innebærer at flere barn og unge skal få rett hjelp til rett tid og at tilbudet til barn, unge og deres familier i større grad skal tilpasses lokale forhold. Kommunen utfordres til å benytte kunnskapsbaserte metoder i oppbyggingen av et lokalt tiltaksapparat som er godt tilpasset behovene til dem det gjelder. Barnet skal være i sentrum, og man skal bygge tjenestene rundt barnets behov.

Denne planen legger føringer for kommunens forebyggende innsats i årene fremover. Det kreves kontinuitet og langsiktig arbeid for å oppnå resultater av det forebyggende arbeidet. Alle som jobber med barn, unge og familier spiller en viktig rolle i det forebyggende arbeidet. Dette gjelder alt fra blant annet barnehage og skole til kulturskole, ungdomskontakter og frivillige lag og foreninger. Den helhetlige innsatsen og samhandling aktørene imellom medvirker til å skape trygge oppvekstmiljø for barn og unge. Dette bidrar til å hindre utenforskap, psykiske plager, rus, kriminalitet og andre utfordringer.

1.2 Forankring og medvirkning

I juni 2023 vedtok kommunestyret en overordnet temaplan; “Plan for et helhetlig oppvekstmiljø Namsos kommune 2023-2028”. I denne planen er det definert seks tematiske satsningsområder som gjelder for alle barn og unge i kommunen. Områdene skal gi retning for alle nivåer i organisasjonen og spiller en sentral rolle også i forebyggende plan. Satsningsområdene er overlappende og påvirker alle oppvekstarenaer til barn og unge: Hjem, barnehage, skole, fritid og oppvekstmiljøet generelt.
 

I forarbeidet til Plan for et helhetlig oppvekstmiljø ble det våren 2023 gjennomført omfattende medvirkningsprosesser i form av spørreundersøkelser og workshops for barn og unge i barnehage, grunnskole og videregående skole og studenter ved Nord universitet. I tillegg ble det avholdt åtte folkemøter rundt i hele kommunen. Nærmere
beskrivelse av medvirkningsprosessene er beskrevet i temaplanen og i rapporter på kommunens planportal.

I arbeidet med forebyggende plan er det også tatt utgangspunkt i nullpunktsanalysen fra 2020. Dette var en spørreundersøkelse som ble gjennomført blant ansatte for å kartlegge hva slags kunnskap, kompetanse og rutiner som fantes i kommunen, med relevans for arbeidet med systematisk identifikasjon og oppfølging av utsatte barn.

I tillegg til det brede kunnskapsgrunnlaget som allerede foreligger er det gjennomført ytterligere medvirkningsprosesser til denne handlingsplanen. Ungdomsrådet har medvirket gjennom workshop med temaet “Hva er god forebygging”, og utvalg for folk har gitt innspill til oppbygging, rammer og innhold i planen. Husstyret på ungdomshuset Lagre’ har medvirket gjennom diskusjoner rundt forebygging generelt og gitt innspill til hvordan kommunen kan jobbe godt med forebygging av rus og kriminalitet. Ansatte har medvirket gjennom en bred kartlegging av eksisterende forebyggende tiltak og innsatser hos enheter som jobber med barn, unge og deres familier i Namsos
kommune. Innspill fra de ulike medvirkningsprosessene er nærmere beskrevet i kunnskapsgrunnlaget i kapittel 3.

Her leser du mer om planer og medvirkning:
Plan for et helhetlig oppvekstmiljø Namsos kommune 2023 - 2028
Beskrivelse av medvirkningsprosessene i arbeidet med plan for helhetlig oppvekstmiljø 

1.3 Planens oppbygging og innhold

Det finnes kjente risikofaktorer for omsorgssvikt og utvikling av atferdsvansker. Det finnes også beskyttelsesfaktorer som bidrar til å dempe risikoen. Gjennom tiltakene i denne planen tar kommunen sikte på å redusere risikofaktorene og øke forekomsten av beskyttelsesfaktorer på tre ulike nivå av forebygging:

1. Universell forebygging – innsats rettet mot hele befolkningsgrupper, for eksempel alle barn og unge, uten at en har identifisert individer eller grupper med forhøyet risiko.
2. Selektiv forebygging – tiltak rettet mot grupper med kjent og/eller forhøyet risiko for å utvikle problemer.
3. Indisert forebygging – tiltak rettet mot individer med høy risiko eller klare tegn på problemer.
    

For å lykkes med et helhetlig forebyggende arbeid for barn og unge er vi avhengig av virkningsfulle tiltak på alle tre nivåer. I denne planen er det definert fire mål som med tilhørende tiltak vil medføre en samordning av tjenester og en dreining mot mer forebyggende arbeid og tidlig innsats. Planen bygger på kunnskapsbaserte metoder og
tiltak. På denne måten er forebyggende plan en viktig del av arbeidet med å innfri kravene i oppvekstreformen.

Planen inneholder både konkrete tiltak og retningsgivende tiltak som krever videre arbeid og utvikling. Planens handlingsdel med mål og tiltak presenteres i kapittel 2. Begrepsavklaringer og kunnskapsgrunnlaget for planen er beskrevet i kapittel 3.