8.1 Utslipp

Det er nasjonale mål om elektrifisering av samfunnet for å redusere klimagassutslipp, særlig innen transport og industri. I Namsos kommune har vi ikke sett en stor økning i utslippene fra energiforsyning, selv om det elektriske forbruket har økt noe. Dette kan tyde på at elektrifisering skjer som erstatning for fossile energikilder, noe som er positivt for klimaet. 

Samtidig har netto strømforbruket i kommunen vært relativt stabilt, mens antallet registrerte elbiler blant innbyggerne i kommunen har økt. Dette kan tyde på at elektrifisering av transportsektoren skjer uten at det gir stort ekstra press Side 21 på strømnettet. Spesielt kan økningen i strømforbruk i husholdningene henge sammen med flere elbiler og ladbare hybrider.

I Nasjonal transportplan for 2022-2033 er følgende mål beskrevet:

• I 2025 skal alle nye personbiler, lette varebiler og nye bybusser være nullutslippskjøretøy. 
• I 2030 skal alle nye tyngre varebiler, 75 prosent av nye langdistanse busser og 50 prosent av nye lastebiler være nullutslippskjøretøy. 

Transportøkonomisk institutt (Note 2) understreker i sin rapport at elektrifisering, enten gjennom batteri, hydrogen eller ladbare hybrider, er avgjørende for å nå disse målene. 

Note 2 Transportøkonomisk institutt sin rapport om potensialet for nullutslippskjøretøy, 1744/2019 

8.1.1 Personbiler 

I 2024 var det registrert 8 309 personbiler i Namsos kommune. Rundt 72 prosent av disse var bensin- eller dieselbiler, mens cirka 17 prosent var elbiler. Resten var ulike typer hybridbiler. Andelen el- og hybridbiler har økt betydelig: I 2020 utgjorde de bare 10 prosent av bilene, mens andelen i 2024 har steget til nesten 30 prosent. Dette viser at det fortsatt er stort potensial for å øke antallet nullutslippskjøretøy i kommunen. 

Utslippene fra de fleste kilder har økt fra 2009 til 2023, men utslipp fra personbiler har gått ned siden 2019. Dette sammenfaller med at antallet elbiler har økt kraftig, fra 195 i 2019 til 1 431 i 2024, og andelen bensin- og dieselbiler har falt med over 10 prosent. Dette tyder på en klar sammenheng mellom redusert utslipp fra personbiler og økt bruk av elbil. 

Samtidig er det viktig å merke seg at Namsos har et stort geografisk areal, med spredt bosetting og næringsliv. Derfor vil det fortsatt være behov for biltrafikk for å opprettholde aktivitet og bosetting i hele kommunen. 

8.1.2 Tjeneste transport 

Når tjenestebiler skal byttes ut, har Namsos kommune bestemt at det i hovedsak skal investeres i elbiler. Samtidig må det tas hensyn til beredskap, tilgjengelighet og kjørelengde – spesielt fordi kommunen har stort areal og spredt bosetting. Derfor kan det i enkelte tilfeller være nødvendig å velge andre alternativer. Om dette skal være fossil- eller hybridbiler, må vurderes i hver enkelt situasjon og baseres på teknologisk utvikling og behovet for å sikre god tjenestekvalitet. 

I 2020 fikk Namsos kommune støtte fra Klimasats til prosjektet «Elsykler i tjeneste», der vi skulle bruke elsykler i kommunal drift som erstatning for bilbruk i tjeneste. I mai 2021 ble det kjøpt inn 20 elsykler, som ble prøvd ut ved 18 ulike arbeidssteder. Ifølge en rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) har elsykler størst klimaeffekt når de erstatter bilreiser – spesielt for biler med høye utslipp. Rapporten peker også på at elsykler kan ha indirekte klimaeffekter, blant annet ved å inspirere flere til å prøve og kjøpe elsykkel. Etter prosjektet har kommunen opplevd økt etterspørsel etter elsykler på tjenestestedene. Hvert år kommer det nye forespørsler om tilgang på flere elsykler. 

8.2 Kollektivt og offentlig tilgjengelig tilbud

I 2024 er det kun registrert sju busser i Namsos kommune, og alle er dieseldrevne. Dette er en betydelig nedgang fra tidligere år – i 2016 var det 50 registrerte busser, og 25 i 2019. Det er viktig å merke seg at mange av bussene som trafikkerer i Namsos ikke nødvendigvis er registrert i kommunen, så tallene gir ikke hele bildet av bussdriften. 

For å sikre mobilitet for både innbyggere og næringsliv må klimavennlige transportformer spille sammen. Gange, sykling og kollektivtransport bør prioriteres, mens nullutslippskjøretøy vil være nødvendig der disse alternativene ikke strekker til. Mange i Namsos bor spredt og utenfor sentrale områder, noe som gjør bil til den mest praktiske løsningen, men også en utfordring for å redusere klimautslipp. 

Mellom 2015 og 2024 ble det registrert 115 trafikkulykker i kommunen. Over 60 prosent av de skadde var bilførere eller passasjerer, mens fotgjengere og syklister utgjorde under 20 prosent, spesielt i de mer alvorlige ulykkene. I dag har Namsos kommune 25 km tilrettelagte sykkelveier, en økning fra 18 km i 2018. Det er 105 km med kommunale veier som har belysning. 

Det er viktig å satse på tiltak som gjør det enklere og tryggere å gå og sykle. Flere innbyggere mener at fremkommeligheten for gående og syklende bør prioriteres over biltrafikk. Det finnes et stort utviklingspotensial, og kommunen bør jobbe målrettet med både fysiske tiltak og kartlegging av behov. 

I 2022 ble det startet opp et Klimasats-prosjektet «Tilrettelegging for gående og syklende». Prosjektet gjennomførte en kartlegging av bevegelsesmønster, identifisere utfordringer og forbedringsområder, samt gjennomgikk eksisterende reguleringsplaner for urealiserte gang- og sykkelveier. Målet er å få et godt kunnskapsgrunnlag som brukes i arealplanlegging, andre relevante temaplaner og områder fremover.

8.3 Pendling

I 2024 pendlet 1 415 personer ut av Namsos kommune, mens 1 545 personer pendlet inn. Det betyr at kommunen hadde en netto innpendling på 94 personer. Dette er en nedgang fra 2020, da netto innpendling var 252 personer. Antallet som pendler inn har holdt seg stabilt, mens flere pendler ut av kommunen. 

Sysselsettingsbidraget i Namsos er over 1, noe som betyr at kommunen har flere arbeidsplasser enn sysselsatte innbyggere. Namsos bidrar derfor positivt til sysselsettingen i regionen. 

De fleste som pendler inn til Namsos kommer fra Overhalla og Steinkjer. Over 600 personer kommer fra Overhalla, og rundt 180 fra Steinkjer. Samtidig pendler nesten 300 personer fra Namsos til Overhalla, og nærmere 200 til Trondheim. 

Hvordan folk reiser til og fra arbeid, for eksempel om de kjører bil, samkjører, tar buss eller bruker andre transportmidler, vet vi lite om. Dette er et tema som kan være nyttig å undersøke i en framtidig plan, men per i dag finnes det ikke godt nok datagrunnlag for å gjøre en vurdering. 

Våren 2025 ble Namsos kommune med i AtB sitt samkjøringsprosjekt «samkjør Trøndelag». Samkjøring Trøndelag er et toårig prøveprosjekt fra AtB i Levanger, Verdal, Frosta, Steinkjer, Namsos, Overhalla, Nærøysund, Snåsa, Inderøy og Røros. Samkjøring betyr å dele bilreisen med andre som skal samme vei. I stedet for at hver person kjører sin egen bil, kan flere reise sammen og dele på transportkostnadene.

8.4 Mål og delmål

Redusere klimagassutslipp og transportbehov ved hjelp av bærekraftig arealplanlegging, bedre klimavennlig infrastruktur og transportløsninger, og ved å legge til rette for miljøvennlige reisemåter, både i samfunnet og i kommunens egen drift. 

Delmål: 

• Fase ut fossile tjenestebiler og sikre at minst 80 prosent av kommunens tjenestebiler er nullutslippskjøretøy innen 2030. 
• Namsos kommune skal legge til rette og fremme bærekraftige reisemønster og redusere transportbehovet og redusere klimagassutslippene fra transportsektoren. 
• Namsos kommune skal vurdere konkrete infrastrukturprosjekter for gående og syklister.
• Namsos kommune skal vurdere og styrke kollektivtilbudet der det er behov og hensiktsmessig.