5.1 Direkte utslipp

I Namsos kommune mener flere av innbyggerne at det er viktig for dem at kommune bidrar til å redusere klimagassutslippene i Norge. 

Menneskeskapte klimaendringer gir store utfordringer og vil bli mer alvorlige i årene som kommer. FNs klimapanel (IPCC) forsker på hvordan klimaet endrer seg, og publiserer jevnlig rapporter. Ifølge første del av sjette hovedrapport om klimaendringeri har menneskelig aktivitet allerede ført til en global oppvarming på omtrent 1,1°C sammenlignet med førindustrielt nivå. vis dagens utslipp fortsetter, vil temperaturen øke med 1,5 °C innen 20 år. 

Rapporten viser også at ekstremvær blir vanligere, og at klimaendringene rammer alle deler av verden. Av fem mulige framtidsscenarier er det bare i det mest ambisiøse scenariet at vi klarer å holde oppvarmingen under 2 °C. Dette krever raske utslippskutt allerede i dette tiåret, og at vi når netto null utslipp innen 2050ii . 

I Namsos kommune har klimagassutslippene innenfor Namsos kommune sine grenser gått ned med 5,3 prosent fra 2009 til 2023. Dette er en liten forbedring, men langt unna målet om 50 prosent reduksjon innen 2030 og at vi er netto null utslipp innen 2050.Tallene gjelder utslipp som skjer innenfor kommunens grenser. 

I 2023 slapp kommunen ut totalt 65 991 tonn CO₂-ekvivalenter. Det vil si summen av utslipp fra karbondioksid (CO₂), metan (CH₄) og lystgass (N₂O). Av dette utgjør CO₂ 51 prosent CH₄ 32 prosent og N₂O 17 prosent. 

Utslippene fordeler seg på sju sektorer: jordbruk, veitrafikk, sjøfart, annen mobil forbrenning, avfall og avløp, energiforsyning og oppvarming. De største kildene er jordbruk, veitrafikk, avfall og avløp, og annen mobil forbrenning. Jordbruk og veitrafikk alene står for omtrent 75 prosent av utslippene. 

Det meste av CO₂ kommer fra veitrafikk (ca. 60 prosent Metan og lystgass kommer nesten utelukkende fra jordbruk: 85 prosent av metanutslippene og 95 prosent av lystgassutslippene stammer derfra.

5.2 Klimafotavtrykk

Som nevnt tidligere handler tallene over kun om direkte utslipp, altså utslipp som skjer innenfor Namsos kommunes grenser. Derimot inkluderer kommunens klimafotavtrykk også indirekte utslipp. Dette er utslipp som oppstår ved produksjon og transport av varer og tjenester som brukes i kommunen, men som ofte skjer utenfor kommunegrensen. 

Hvis vi ser på Trøndelag som helhet, har en gjennomsnittlig innbygger et direkte utslipp på 6,4 tonn CO₂-ekvivalenter per år. Hvis vi ser på Namsos kommune i 2022 så ligger Namsos kommune under gjennomsnittet med utslipp på 4,8 tonn CO₂-ekvivalenter per år.

I arbeidet med denne temaplanen har vi ikke hatt tilgang til data om indirekte utslipp i Namsos kommune. For å få et mer komplett bilde av klimagassutslippene bør kommunen i årene framover jobbe for å skaffe bedre data også for de indirekte utslippene.

5.3 Avfall og avløp

Et høyt produksjons- og forbruksmønster, både i Norge og globalt, fører til økende klimagassutslipp og større avfallsmengder. FN advarer om at dagens overforbruk ikke er bærekraftig dersom vi skal nå klimamålene i Parisavtalen og innfri FNs bærekraftsmål. En omstilling til en mer sirkulær økonomi blir derfor stadig viktigere. I en slik økonomi forsøker man å holde materialer, produkter og ressurser i omløp så lenge som mulig – gjennom reparasjon, oppgradering og gjenbruk. Når produktene ikke lenger kan brukes, bør avfallet materialgjenvinnes og inngå som råstoff i ny produksjon. 

I Namsos kommune har mengden husholdningsavfall variert noe over tid. I 2024 ble det registrert 5 532 tonn husholdningsavfall, som er omtrent på samme nivå som i 2015. 2021 var året med høyest avfallsmengde, mens 2023 hadde den laveste. Til tross for nasjonale mål om økt materialgjenvinning, viser tallene fra 2024 at 53 prosent av husholdningsavfallet i Namsos gikk til forbrenning. Samtidig ble 26 prosent sendt til materialgjenvinning, 15 prosent brukt i biogassproduksjon, og 3 prosent gikk både til kompostering og til deponi. Disse andelene har endret seg lite siden 2015. 

Gjenvinningsgraden i kommunen var 85,9 prosent i 2023, noe som er litt høyere enn Trøndelagsgjennomsnittet på 85,2 prosent. Til sammenligning var gjenvinningsgraden i 2015 på 86,5 prosent, og kommunen hadde sitt høyeste nivå i 2019, før en svak nedgang i årene etter. 

Utslipp fra avfall og avløp utgjorde i 2023 totalt 2 522 tonn CO₂-ekvivalenter. Dette tilsvarer nesten fire prosent av det totale klimagassutslippet i kommunen. Av disse utslippene kom omtrent 90 prosent fra metan (CH₄) og 10 prosent fra lystgass (N₂O). 

5.4 Klimatilpasning

Klimasårbarhetsanalysen for Namsos kommune danner et viktig kunnskapsgrunnlag over Namsos kommune. Den beskriver hvilken risiko ulike klimahendelser vil kunne ha på liv og helse, ytre miljø og materielle verdier mot slutten av dette århundret. Analysen i seg selv lister ikke konkrete fremtidige mål og delmål, men identifiserer utfordringene som disse målene må adressere.

5.5 Mål og delmål

For å redusere Namsos kommunes klimagassutslipp skal prinsippene for sirkulær økonomi integreres i samfunns- og arealplanlegging. Dette gjelder også i kommunens roller som tjenesteleverandør, eier, driftsansvarlig og innkjøper. 

Delmål: 

• Klimagassutslipp fra kommunal drift skal reduseres med 90 prosent innen 2050. 
• Namsos kommune skal reduseres innkjøp av nytt inventar med 40 prosent innen 2030. 
• Innen 2030 skal 80 prosent av kommunens innkjøp komme fra miljøsertifiserte leverandører. 
• Namsos kommune skal legges bedre til rette for avfallshåndtering, slik at sorteringsgraden i hele kommunen kan øke.