3.1 Nasjonale utfordringer

Helse og omsorgstjenester som fagområde styres etter et mangfold av føringer, lovkrav og rammebetingelser. Vi jobber kontinuerlig i tråd med disse. Regjeringen legger også vekt på at vi skal bidra aktivt i arbeidet med å oppnå FN’s bærekraftsmål (Note 10).

Kvalitetsreformen for eldre, Leve hele livet, er et eksempel på et område hvor kommunen må jobbe godt og tverrsektorielt.
Innsatsområdene det jobbes med er:

• Et aldersvennlig Norge
• Aktivitet og felleskap
• Mat og måltider
• Helsehjelp
• Sammenheng i tjenestene

De fleste eldre i Norge lever gode liv, de former sin egen hverdag, er aktive og deltar i sosiale fellesskap. De får gode helse- og omsorgstjenester når det trengs og bidrar med sine ressurser i jobb, for familie og venner eller i nærmiljøet. Alle eldre bør fortsette å ha disse gode hverdagene, også når helsa etter hvert kan svikte og det offentlige må trå til med et omsorgstilbud (Note 11). Reformen Leve hele livet er førende for flere områder i planen. Tjenestene må bli mer sammenhengende og forutsigbare.

Nasjonal helse- og sykehusplan (Note 12) er regjeringens strategi for realisering av pasientens 
helsetjeneste. Det skal gjøres på en bærekraftig måte og har fire prioriterte pasientgrupper i helsefelleskapene:

Å realisere pasientens helsetjeneste krever mye av mange, og ansvaret for å nå målene i Nasjonal helse- og sykehusplan deles av flere. Helse og Velferd i Namsos kommune vil gjøre aktive valg for å støtte opp under denne satsingen, både gjennom et forsterket retningsvalg og gjennom ulike tiltak. Kommunens fokus på «Hva er viktig for deg?» og «Brukers sentrum» bygger på mange av regjeringens satsinger innen begrepet pasientens helsetjeneste (se mer i punkt 3.3 om en omsorg i endring – et forsterket retningsvalg).

Utfordringene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er mange, og av ulik karakter. Dette ble påpekt allerede i stortingsmelding 26 om Fremtidens primærhelse (2014-2015) (Note 13). Følgende punkter som da ble fremhevet er fortsatt like aktuelle:

• Ingen beslutninger om meg som pasient, skal tas uten meg. Brukermedvirkning på alle nivå.
• Pårørende og frivillige skal få en større og tydeligere rolle.
• Tjenester skal være tilgjengelige, trygge, helhetlige og koordinerte.
• God ledelse og tilgjengelig kompetanse.

Kompetanseløft 2025 (Note 14) lanserer flere tiltak på hvordan vi på best mulig måte skal legge til rette for god rekruttering til helse og omsorgssektoren og for at de ansatte har muligheter til kompetanseheving og faglig utvikling. Dette er et svært viktig arbeid fremover og skal bidra til et felles løft for fremtiden.
Kommunen er gjennom helse- og omsorgstjenesteloven pålagt å drive systematisk kvalitetsforbedring og arbeide systematisk med pasient- og brukersikkerhet (Note 15). Det innebærer planlegging, iverksetting, evaluering og systematisk forbedringsarbeid på mange områder. Dette førende også for Namsos Helse og Velferd sitt kontinuerlige forbedringsarbeid

Noter det refereres til:

10) FNs bærekraftmål

11) Meld. St. 15 (2017-2018) (regjeringen.no)

12) Meld. St. 7 (2019-2027) (regjeringen.no)

13) Meld. St. 26 (2014-2015) (regjeringen.no)

14) Kompetanseløft 2025-2 (regjeringen.no)

15) Forskrift om ledelse og  og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten - Lovdata

3.2 Bakgrunn og utfordringer i Namsos

Namsos kommune ble en ny kommune fra 01.01.20. Fra og være 3 kommuner med ulik praksis og kultur, jobber vi i helse og velferd oss nå stadig nærmere hverandre, med et felles mål og en felles plan for å møte det fremtidige utfordringsbildet.

Brukere av helse og omsorgstjenestene i Namsos skal oppleve kontinuitet og trygghet i en tjeneste av god kvalitet som er tilpasset deres behov.

Kommunen gjennomførte i 2020 et arbeid som resulterte i en felles mulighetsstudie for flere områder i kommunen. Dette inngår som et viktig grunnlag for videre arbeid med temaplaner og handlingsprogram med økonomiplan 2022-2025. Mulighetsstudien er vedtatt i Namsos kommunestyre 17.06.2021. Gjennom dette vedtaket er det innen Helse og velferd planlagt og igangsatt en del kortsiktige og langsiktige tiltak.

Helse og velferd følger kommunedirektørens strategiske prinsipp i drift og organisering av kommunale tjenester i Namsos kommune:

• Fokus på ledelse, samhandling og helhet for endringsdyktighet og utviklingsledelse.
• Organisasjon, arbeidsprosesser og infrastruktur utvikles for effektiv kommunal tjenesteyting og bærekraftig økonomi.
• Digitalisering og teknologibruk som bidrag i målrettet tjenesteutvikling.
• Samskaping som virkemiddel for ressursutløsning og utvikling.

Både innenfor temaplanens planperiode og i årene etter dette vil vi stå ovenfor en rekke lokale utfordringer. Morgendagens brukere av helse- og omsorgstjenester er i endring og dette vil påvirke organiseringen av tjenestene våre. Demografisk utvikling og begrenset tilgang på kvalifisert kompetanse er også faktorer som utfordrer oss i større og større grad. I årene fremover vil mye handle om hvordan vi sammen skal finne og skape nye løsninger for å møte utfordringene. Vårt felles mål hele veien vil være å kunne tilby innbyggerne tjenester med god kvalitet, som også er ressurseffektive.

Eksempler på lokale utfordringer er:

• Vi får et økende antall eldre med kroniske og sammensatte behov, og et økende antall innbyggere med demenssykdommer. Mange vil bo hjemme til tross for funksjonssvikt på mange områder og med et stort behov for helsehjelp, de skal få mulighet til behandling og veiledning til å leve hele livet der de er.
• Vi skal sørge for at de som oppholder seg i hele kommunen tilbys nødvendige helse og omsorgstjenester. Det øker behovet for koordinering og videreutvikling av et vidt spekter av tjenester. 
• Vi får en knapphet på ressurser i form av ansatte med relevant fagkompetanse, pårørenderessurser og tilgang på frivillig innsats. Stor andel av deltid og et høyt sykefravær, samt store avstander i kommunen vår kan utfordre en fleksibel bruk av kompetanse og  personalressurser.
• Fastlegeordningen nasjonalt er under press, noe som også påvirker legetjenesten lokalt. Legetjenesten i Namsos har de siste årene hatt en stor kostnadsvekst, og mye tyder på at dette vil fortsette i årene som kommer. For Namsos handler dette spesielt om driftsmodeller for fastlegeordningen og drift av legevakt.
• En del bygg og lokasjoner er ikke tilrettelagt for fremtidens behov. En mer gjennomgående analyse ble gjort i Mulighetsstudie med flere kortsiktige og langsiktige tiltak.
• Vi må se på en optimalisert bruk av kommunens samlede institusjonsplasser. Kapasiteten på korttidsplasser må gi oss tilstrekkelig mulighet til å tilby rehabilitering, habilitering, forebyggende og helsefremmende tiltak og forsterket oppfølging.
• Psykiske lidelser er en av de store helseutfordringene våre, der rusomsorgen også er en del av bildet. Kommunen blir gitt et stadig større ansvar for behandling og oppfølging da  spesialisthelsetjenesten har en dreining fra døgnplasser til mer ambulant og poliklinisk behandling. 
• Vi har et økende antall yngre brukere i hjemmetjenestene. 
• Samhandlingsreformen utfordrer de kommunale helse og omsorgstjenestene med en øktende oppgaveforskyvning.

Vi skal sammen skape muligheter for fremtiden. Helse og velferd ser det er krevende å skape rom for utvikling og innovasjon parallelt med en normaldrift av tjenestene, men vi må jobbe smartere og holde endringstempoet oppe (Note 16). Samskaping løftes fram som et viktige grep for å skape framtidas lokalsamfunn og tjenestetilbud i reformen Leve hele livet (Note 17).

Namsos kommune har på bakgrunn av utfordringer og faktagrunnlag sett at det er viktig med en egen temaplan som skal bidra til utvikling av en helhetlig demensomsorg. Demenssykdom er en stor utfordring  både for de som rammes av selve sykdommen, deres pårørende og for samfunnet generelt. I årene fremover  vil stadig flere innbyggere utvikle demenssykdom. Temaplan for helhetlig demensomsorg bygger på nasjonal  Demensplan 2025 med tiltak innen fire innsatsområder (Note 18):

• Innsatsområde 1 - Medbestemmelse og  deltakelse
• Innsatsområde 2 - Forebygging og folkehelse
• Innsatsområde 3 - Gode og sammenhengende tjenester
• Innsatsområde 4 - Planlegging, kompetanse og kunnskapsutvikling

Noter det refereres til:

16) Er det mulig å løse velferdsligningen? - KS. (Innhold finnes ikke. Opprinnelig lenke: https://www.ks.no/om-ks/hva-gjor-vi/arendalsuka-2021/er-det-mulig-a-lose-velferdsligningen/)

17) Meld. St. 15 (2017-2018) - Regjeringen

3.3 En omsorg i endring - et forsterket retningsvalg

Morgendagens brukere av helse- og omsorgstjenester er i endring, og dette vil påvirke organisering av tjenestene våre fremover og vil stille krav til både organisering, kapasitet, kompetanse og prioritering.   

For å møte de behov og forventninger innbyggerne i Namsos har til fremtidens helse og omsorgstjenester må vi forsterke og tydeliggjøre det retningsvalget organiseringen av tjenestene bygger på:

• Implementere "Brukers sentrum" som felles verdigrunnlag
• Optimal utnyttelse av kompetanse og ressurser
• Tilgang på likeverdige tjenester uavhengig av bosted 

Retningsvalget innebærer en tett  amhandling med bruker og pårørende. Ansatte skal se muligheter for å møte brukers ressurser og behov i en helhetlig sammenheng. Gjennom grundig kartlegging skal tildeling av tjenester tildeles så langt ned i omsorgstrappen som forsvarlig. Overganger skal være grundig utredet og planlegges i et godt samarbeid på tvers av tjenestene slik at bruker og pårørende opplever forutsigbarhet og ivaretakelse. 

Styrking av tjenestetilbud langt ned i omsorgstrappen kan bidra til at bruker mestrer å «Leve hele livet» i eget hjem så lenge som mulig. Målet med en omsorgstrapp er å symbolisere at tjenesteomfanget stiger i omfang og kompleksitet og er mer ressurskrevende jo lenger opp i trappa man beveger seg. En bruker kan bevege seg både opp og ned i omsorgstrappen, tjenestene må til enhver tid tilpasses brukers mestring og behov. 

Tidlig innsats langt ned i omsorgstrappen (og helst før) kan forebygge eller utsette tjenestebehov høyere opp i trappen. 

Dette retningsvalget er avgjørende for å levere ressurseffektive tjenester av god kvalitet.