Sammenfatning av rapport v/Namsos kommune, med beskrivelse, hovedfunn og innspill 

Hensikten med oppdraget var å legge til rette for at barn i 3-6 år skal medvirke til utvikling av sitt eget nærmiljø og kommunen som helhet, og å bidra med barns stemme som en del av kunnskapsgrunnlaget for kommunens planarbeid. DMMH hadde allerede avtalt å gjøre feltarbeid i barnehager i Namsos som en del av et større forskningsarbeid i fylkeskommunen.

Namsos kommune ønsket dermed at DMMH kunne skrive en rapport som var særegen for resultater fra samtaler med barna i Namsos kommune. Den endelige rapporten er derfor basert på det barn i alderen 3-6 år i Namsos har sagt at de liker å gjøre og hvor de liker å være i Namsos og er et innspill til kommunens arbeid med arealplan, kulturplan og oppvekstplan 

Rapporten løfter fram barns stemme som et ledd i en medvirkningsprosess i Namsos kommunes arbeid med arealplan, kulturplan og oppvekstplan. Rapporten har et fokus på kultur i Namsos og med barns stemme menes her hva barn liker å gjøre og hvor de liker å være i Namsos. Kultur omfatter både kunst, idrett, friluftsliv og kulturarv. Rapporten er skrevet basert på bidragsforskning gjennomført av Dronning Mauds Minne Høyskole (DMMH) på oppdrag fra Namsos kommune i tidsrommet fra januar til april 2023. 

To forskere har besøkt flere barnehager i Namsos og gjennomført multimodale samtaler med barn i alderen 3-6 år med mål om at barn i denne aldersgruppen skal medvirke til utviklingen av sitt nærmiljø og kommunen som helhet. Metode er valgt på bakgrunn av et medvirkningsperspektiv og betydningen av en utvidet språklighet i hvordan barn kommuniserer og uttrykker seg. Multimodale gruppesamtaler innebærer verbale samtaler og fortellinger, samtidig som vi tegner.

Samtalene ble gjennomført i barnehagen med en barnehagelærer til stede. Etter de multimodale samtalene hadde vi en påfølgende samtale med barnehagelæreren om kulturtilbudet i kommunen. Forskningsmaterialet består av barnetegninger, nedskrevne sitater, notater fra samtalene og ført forskerlogg. Noen av disse tegningene og sitater fra barn vil presenteres i rapporten både for å illustrere, skape en nærhet til og for å yte barnestemmen rettferdighet. 

Resultater fra dette forskningsarbeidet er ment å bidra til å styrke kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget i arbeid med kommunens arealplan, kulturplan og oppvekstplan. 

Sammendrag  

Samtalene med barn i alderen 3-6 år i Namsos om hva barn liker å gjøre og hvor de liker å være, viser et mangfold både av subjektive meninger og meninger som på ulike måter preger den enkelte barnehage, nærmiljøer og tettsteder i Namsos kommune. Fra samtalene med barna og påfølgende samtaler med barnehagelærere, er det likevel noen temaer som går igjen og som uttrykkes både i barnas tegninger, fortellinger og samtaler. Disse temaene omhandler 1) Relasjoner og sosiale aktiviteter, 2) Lek og bevegelse ute, 3) Lek og bevegelse inne og 4) Fantasifullt, estetisk og sanselig blikk på verden.  

Tilknyttet relasjoner og sosiale aktiviteter, uttrykker barna at sosiale relasjoner som familie, slekt og venner og kjæledyr, er viktige for å ha det bra. Barna uttrykker glede over å gjøre ting sammen, være sammen og skape felles opplevelser. Sosiale møteplasser som inviterer til lek, kreativitet og bevegelse er et ønske fra barna.  

Tilknyttet lek og bevegelse ute, uttrykker barna et ønske for å ha gode og varierte muligheter for lek, bevegelse og kroppslig utfoldelse i uterommet, både i bykjernen, i tettstrøk og i naturen. Mangfoldige lekeparker og lekeplasser med varierte aktiviteter og apparater som stimulerer til utfordring og mestring er et ønske fra barna.  

Tilknyttet lek og bevegelse inne, uttrykker barna et ønske om å være på kulturelle arenaer der det er rike muligheter for lek, kreativitet, kroppslig utfoldelse og bevegelse. Bibliotek som kulturell arena er et gjennomgående tema, særlig med vekt på varierte kreative og bevegelsesfremmede aktiviteter og tilbud. Det samme er ønsket om et badeanlegg med vannsklier som stimulerer til lek, fart og moro.  

Tilknyttet fantasifullt, estetisk og sanselig blikk på verden, er dette mer en væren i verden, og et gjennomgående kjennetegn i det barn uttrykker at de liker å gjøre og hvor de liker å være. Barna uttrykker det fantasifulle, estetiske og sanselige i stor grad gjennom fortellinger, undring, figurer og farger, der eksempelvis regnbue er et uttrykk som ofte går igjen i barnas tegninger. En regnbue favner både det fargerike, det fantasifulle og inviterer til undring. Et annet eksempel er det skumle og farlige, som monstre og troll som kommer og tar oss. Slike fenomen skaper og skapes i barnas fortellinger, tegninger og samtaler.  

Forslag til innspill

Relasjoner og sosiale aktiviteter

Basert på barnas tegninger og fortellinger er et innspill å legge til rette for aktiviteter som familien kan gjøre sammen. Flere barnehagelærere i ulike barnehager løftet fram behovet for å ha sosiale møteplasser, som lekeplass, bålplass, lavvo, gapahuk der familier kan møtes være sammen og barna kan leke. Disse plassene kan være utformet med tanke på samvær og rom til at barna kan bevege seg og leke fritt. Å skape muligheter for å gjøre meningsfulle aktiviteter sammen med famille, slekt og venner og skape felles opplevelser, er med å styrke opplevelsen av tilhørighet. 

Lek og bevegelse i uterommet

I byrommet nevnes festplassen som den eneste lekeplassen, i tillegg til skoler og barnehager. Festplassen omtales av barnehagelærere som liten, lite stimulerende til variert lek og aktivitet, lite utfordrende og der foreldre må passe på barna og barna kan ikke bevege seg helt fritt. Et innspill er å lage en lekeplass som stimulerer til mer variert aktivitet og utfordringer, på et større område der barna kan bevege seg fritt og der foreldre ikke trenger å være redde for trafikk osv. Denne parken kan gjerne kombineres med grønt område med muligheter for å være et sosialt møtested med benker og bord. 33 Et annet innspill er et behov for lekeplasser i tettsteder utenfor Namsos sentrum. Noen lekeplasser omtales i samtaler med barnehagelærere som falleferdige og er avhengig av velforening og dugnadsinnsats. Andre steder savnes naturlekeplasser med gapahuk og bålplass. Slike lekeplasser anses også som sosialt bærekraftig og omtales som viktige sosiale møtesteder for barn og familier kan møtes. Det tredje innspillet knytter seg til innholdet i lekeplassene og betydningen av rike og varierte leke- og bevegelsesmuligheter for barn. Lekeplassene bør være utformet med tanke på barnas utfoldelses- og mestringsbehov og har ulike grader av utfordringer. 

Lek og bevegelse inne

Biblioteket er et sted som allerede blir brukt, både i Namsos, men også de lokale bibliotekene på Jøa og Namdalseid. På bakgrunn av det vi hører, foreslår vi å styrke det arbeidet som biblioteket gjør. Dette er ifølge materialet et tilbud som favner bredt og som treffer både grupper fra barnehage og familier. Biblioteket er et kulturtilbud som må karakteriseres som lavterskel tilbud, det er gratis og har et fokus på alle aldersgrupper, noe som gjør det til en arena det er lett å knytte seg til også for barna. For å imøtekomme ønsket om flere ansatte i barnehagen, samt utfordringer enkelte barnehager særlig i distriktene har med transport og det å bruke kollektivtrafikk, foreslår vi at bibliotekene får tilskudd til å tilby en som drar ut i barnehagene og følger opp bokhylla i barnehagen, eller gir innspill til lekemiljøet i barnehage eller skole. Dette kunne være en ordning hvor en så å si “lånte” en bibliotekar, en forteller en trubadur, en lekende voksen. En slik stilling kunne være besatt av en kulturarbeider, en leken barnehagelærer etc. Dette ville også kunne spille på lag med utfordringer som finnes i barnehagesektoren. De gir uttrykk for at de har mange ideer, men ikke nok folk i barnehagen til å gjøre dem. 

Fantasifullt, estetisk og sanselig blikk på verden

Ut fra innspillene til barna vil vi foreslå at planlegging av utvikling og utforming av bygg og områder har en barnlig estetikk med som en del av bildet. Det vil si at det planlegges for små innbyggere med bevegelsestrang som trekkes mot fantasi og spennende og vakre detaljer. Det vil ikke si at vi foreslår at det ensidig bygges på barnas premisser og ut fra barnas estetikk, men at det får utgjøre en del av vurderingen. Gjennom å utforme et lavt gelender i høyden til de minste barna, eller en sklie i fine fargersom del av en større trapp, kan de yngste barna oppleve seg invitert og inkludert. Om «diamanter» eller noe annet spennende dukker opp i en vegg, eller i bakken på en gangsti stimuleres fantasien til både barn og voksne. Vi anbefaler å utfordre arkitekter, landskapsarkitekter og kunstnere til i større grad å arbeide med slike uttrykk som en del av et helhetlig bilde. Et forslag til å imøtekomme en praktisk utfordring med et barnlig perspektiv informert av de fire kategoriene, er knyttet til transport. Mange av barnehagene bruker kommunens busstilbud for å komme seg til og fra aktiviteter.

Med økt fokus på sikkerhet opplever noen som reiser med de yngste barna at dette er krevende. “Det er det som stopper oss, det er vanskelig å komme seg av gårde på grunn av sikkerhet.”

En måte å løse en slik utfordringen i tråd med barnas perspektiv, kan være å utforme en egen barnehageminibuss som barnehagen kan booke et visst antall ganger. Bussen kan ha fine farger og bilputer, eller seter spesielt for barnehagebarn. Flere av barna er svært interessert i biler, traktorer, busser og kjøretøy, så en prat med bussjåføren kan være en interessant ting i seg selv. Slik kan selve bussturen utgjøre et tilbud som har verdi ut over å være transport. Bussjåføren kan bidra med en liten fortelling, sang, eller informasjon om trafikkregler. Det kan være busstopp med vaffel eller frukt.  

Oppsummering

Å løfte fram barns stemme og å se Namsos ut fra et “barneperspektiv” åpner for andre refleksjoner enn om man ser fra et “voksenperspektiv. Barn måler verden med kroppen og finner veier til bevegelse og lek om det er tilrettelagt for det eller ikke. Barn kan oppleve seg invitert til å løpe, i møte med en lang korridor eller en åpen slette eller til å klatre i møte med 38 et gelender eller et tre. Bevegelse, fantasering og lek er barnets kroppslige svar på det å være og ha det godt i verden.

Ut fra samtalene ser vi at det å gjøre noe sammen med andre og folk barna kjenner er viktig. Å skape muligheter for gode samvær både ute og inne spiller på lag med forskningsmaterialet. I samtalene og i fortellinger når de tegner, gir barna uttrykk for glede over det som allerede er, men de deler også en fantasifull forventning om hva som kunne ha vært. Forslagene de kommer med spenner fra det konkrete og enkle, til det absurde, grandiose og utrolige. Som svar på spørsmål om hva barna ønsket seg for Namsos kommune, svarte en jente på tre år “Et strykejern, for å stryke skjorter og klær.” En annen svarer “Jeg vil se regnbuen hver dag!”  

Med utgangspunkt i barnas stemmer foreslår vi å styrke allerede eksisterende tilbud som svømmehall (Oasen) og arbeidet som skjer på biblioteket.

Vi foreslår at en slik satsning får konsekvenser for utforming av bygg og fysiske tilbud så vel som en styrkning av kompetanse og ressurser på personalsiden.

Videre foreslår vi at det bygges og legges til rette for områder hvor barn og familier kan treffes, som lekeplasser, gapahuk og friområder som inviterer til bevegelse, lek, fortellinger og samvær. Dette inkluderer praktisk utforming med bålplass, benker og stier, men også fantasifulle element som overrasker og setter fantasien i sving. Festplassen i hjertet av Namsos by oppleves i liten grad til å invitere til barns kroppslige utfoldelse og deltagelse, og det uttrykkes et behov for å utbedre denne mulige sosiale møteplassen og lekarena basert på barns perspektiv.

Vi anbefaler at arkitekter, ingeniører, landskapsarkitekter og kunstnere presenteres for en slik barnlig tenkning tidlig i prosessen, slik at de får mulighet til å la seg prege av disse perspektivene i arbeidet som en del av det helhetlige bilde. 

Les hele rapporten - Barn i alderen 3-6 år om kulturlivet i Namsos