Hvorfor har ikke Namsos Petanqueklubb blitt tildelt Kulturmidler de siste årene? Har fått negative svar på alle søknader.

Hei der Takk for info, men jeg er litt forundret over at samlebegrepet "Musikk" ikke er med som eget punkt i opplistingen over hva kulturbegrepet inneholder. Ser at "Musikk" kan plasseres i flere av begrepene, men for meg er musikk så viktig at det absolutt burde være med i lista. Ved å stå der blir den meget omfattende fritidsbeskjeftigelsen framhevet som viktig. Tenk på alle i Namsos som er opptatt med mange ulike genre band, skolekorps, voksenkorps, brassband, symfoniorkester, storband og en hel rekke kor. Bare for å nevne noe.

Namsos kommune har utarbeidet en temaplan med god bredde, og den tydelige koblingen til FNs bærekraftmål er positiv. At hovedmålet har søkelys på at innbyggerne skal kunne oppleve, men også selv skape og delta aktivt i et inkluderende og mangfoldig kulturliv er bra da vi vet at å mestre og delta i aktivitet sammen med andre er positivt for den psykiske og fysiske helsen. Planen omhandler tiltak for å sikre at alle uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn skal ha like muligheter og benevner også utfordringen med transport for å kunne delta. Vi vil trekke frem medvirkningsprosessen som svært positiv med god variasjon i metoder og sikring av involvering av barn og unge, innvandrere og flyktninger og innbyggere i by og grend.

Viktig med gratis/rimelige aktiviteter for både barn, ungdom og voksne. Viktig med formelle og uformelle møteplasser - universelt utformet og tilgjengelig for alle. Styrke tilbudet med fritidskontakter, og gjøre det godt kjent. Styrke frivilligsentralene! Styrke kavlitetsreformen LEVE HELE LIVET.

Viktig med formelle og uformelle møteplasser - universelt utformet og tilgjengelig for alle. Videreføre frtidskonto, friplasser i kulturskolen og gratisaktiviteter i regi av folkebibliotetk og frivilligsentralene. Styrke samarbeidet mellom kommunen og frivilligheten. Styrke kulturmidlene. Gode øvingslokaler for alle kulturutøvere, og lagerrom for utstyr. Register med oversikt over utstyr som lag i hele kommunen kan leie ved arrangement. F.eks tribuner, lyd/lysutstyr mm. Styrke kultur inn i folkehelsearbeidet.

Om kulturplanen: Positivt at det utarbeides og at kommunen vedtar en plan som omfatter kulturlivet og frivilligheten i kommunen vår. Planen har en hovedmålsetting om deltakelse i og opplevelse av kultur for alle som bor i kommunen. Det er viktig og ikke minst er det viktig for oss i det frivillige kulturlivet at det tilrettelegges for at lokale amatører kan ha mulighet for å få vise seg fram på hjemmebane. En plan er et dokument med mange ord og positive beskrivelser, men det er i handling at det viser seg hva vi faktisk foretar oss.

Om innholdet: Namsos musikkorps, NMK tar ikke mål av seg til å ha en helhetlig oppfatning av et omfattende planverk. Derfor vil våre kommentarer omhandle tema som er mest relevante for oss.

Øvingslokaler.
Vi ønsker bedre øvingslokaler og gjerne i Kulturhuset. Korpset har nå tilbud om øvingslokaler i storsalen i Namsos Samfunnshus, etter å ha hatt Kulturhuset som øvingslokale over mange år. Vi opplever at lokalene i Samfunnshuset ikke er tilfredsstillende og det skyldes flere forhold.

• Tilgjengeligheten i samfunnshuset er utilfredsstillende
• Lokalene er uhensiktsmessige med flytting av alt av utstyr ved alle spilleoppdrag
• Akustikk er dårligere enn hva som er tilfelle i Kulturhuset og i salen som er bygd for konserter.

NMK registrerer planer om nye kulturarenaer, men oppfatter at det vil ta noen år før det kan evt være realisert. Vi mener derfor at korpset ikke kan leve med provisorier i Samfunnshuset så lenge.

Arrangement.
Vi ønsker bedre tilrettelegging fra kommunen når lokale kulturaktører har konserter / arrangement. NMK vil i likhet med andre lokale aktører presentere og tilby opplevelser til byens innbyggere, og det skjer på ulike måter og ved ulike steder. Konserter, forestillinger og arrangement hvor vi også inviterer publikum til å komme og betale for dette. I Kulturhuset er det tilrettelagt for scene og også muligheter for bruk av lys og lyd for å presentere forestillingen i konsertsalen.
NMK mener at økonomiske kostnader ved arrangement i konsertsalen i dag er for høye:
• Avgift for at billettsalg foregår over kommunens plattform
• Utgifter til kompetanse som kjører lyd
• Utgifter til kompetanse for å ordne lyssetting
Vi mener derfor at det må etableres en økonomisk støtteordning som kan redusere noe på kostnader for lokale aktører ved arrangement. Lokale aktører er de som i planen beskrives som den «kulturelle grunnmuren», og dagens ordning innebærer at lokale kulturutøvere har økonomisk utlegg for å få presentere det vi holder på med.

Møteplasser / sosiale arenaer tilrettelegges
Vi foreslår at kommunen tilrettelegger for møteplasser, som er tilgjengelige på dagtid for musikere som ønsker å spille ensemble eller i mindre grupper.
Vi viser til at mange aktive i senior-alder er involvert i flere kulturaktiviteter omtalt i planen under kapittel om Kultur for frivillighet. For å møte en aldrende befolkning vil vi argumentere for at det er behov for å tilrettelegge for møteplasser og sosiale treffsteder på dagtid.
• Slike arenaer kan medvirke til gode folkehelseopplevelser gjennom deltakelse og aktiviteter.
• Fra et ståsted i korpsbevegelsen kan slike aktiviteter være ensemble og mindre grupper av instrumenter / musikere
• Tilrettelegging vil innebære bla. at det er tilpassede lokaler, inventar og utstyr som stoler og notestativ o.l. er tilgjengelig som et minimum.

Planverket viser til FN sine bærekraftsmål, og blant annet mål nr. 3, viser til god helse og livskvalitet og sammenhengen til kulturaktiviteter. Slik tilrettelegging kan nettopp medvirke til at seniorer kan opprettholde og holde vedlike interesser og hobbyer som styrker mestring og folkehelse i befolkningen.

Hei, jeg bor på Skage, men er mye i Namsos. Å liker å "bruke byen", i alt Namsos har å by på. Jeg, å familien min, (vi har også mange gjester) som liker å benytte oss av det dere har av fritidsaktiviteter, kulturelle aktiviteter og omliggende områder. Vi er veldig fornøyde.

Men det vi ønsker oss i Namsos er mere tilbud for barn. Vi ønsker oss flere lekeparker, lekeanlegg, skateramper, sykkel-parker o.l.

Å vi voksne ønsker trapp opp til Klompen.

Å kanskje flere benker ved kulturhuset-parken + at området ved tre-statuene og bassenget i sammen park kunne blitt overhalt å gjort litt finere. Kanskje fått dit noen skulpturer som er morsomme for mindre barn. Som kanskje kan klatres på... å være litt skumle eller kule.... Der barn er med å lage forslag til nye skulpturer, som deretter settes ut i skulptur-parken/kulturhus-parken. Det hadde vært morsomt for både store og små. Og bedre belysning der på kveld og natt. Det var våre ønsker. Lykke til med prosjektet!

1 Innledning

Namsos Frivilligråd ser det svært positivt at kommunen har utarbeidet forslag til Kulturplan. Planen omfatter hele det utvidede kulturbegrepet som inkluderer frivilligheten med lag og foreninger. Kommunens kulturliv ville uten de frivillige lag og foreninger vært smalt, fattig og hatt liten aktivitet.  Det er derfor viktig at mål og strategier for kommunens arbeid for kulturområdet i planperioden presiseres og følges opp til styrking av aktivitet og engasjement i befolkningen. «Meningsfylt aktivitet sammen med andre» er kanskje det viktigste folkehelsetiltaket både for den enkelte og for befolkningen.

 2 Hovedmål

«I Namsos kommune skal alle ha mulighet til å oppleve, skape og delta i et inkluderende og mangfoldig kulturliv»

Dette er en formulering Namsos Frivilligråd slutter opp om. Formuleringen forplikter til å ha en kulturforståelse som skal tilrettelegge for aktiviteter der stengsler som avstand, alder, etnisitet, livssyn og interesser blir redusert. Dette perspektivet tar vi med videre i vår drøfting her. Vi vil her bare presisere at dersom dette skal kunne virkeliggjøres er det helt sentralt at kommunen har nær og brei oversikt over alle aktiviteter.

3 FNs bærekraftsmål

Namsos Frivilligråd synes det er flott at planen forankres i FN sine bærekraftsmål. Her vil vi kommentere at de største utfordringene vi ser er at kommunen må søke å kompensere økonomiske stengsler der dette oppleves. Særlig gjelder dette for aktiviteter for barn og unge. Her kan det være ulike tiltak som er nødvendig – alt fra billige og gratis leie av lokaler til direkte støtte til lag/forening, direkte støtte til enkeltmedlemmer og tilrettelegging/krav til lag/forening.

4 Innsatsområder

I planens gjennomgang av innsatsområder vil vi i denne uttalelsen konsentrere oss om de områdene vi mener er viktigst i forhold til frivillige lag og foreninger.

Her vil vi presisere at «inkludering og mangfold» er svært sentralt. Dette gjelder både i forhold til Namsos kommune sin holdning og støtte til lag og foreninger og det gjelder i de krav kommunen stiller til lag og foreninger. Namsos Frivilligråd vil i sitt arbeide vektlegge «inkludering og mangfold»

Namsos Frivilligråd er glad for at det i planen legges vekt på «tilgjengelighet og deltakelse». Tilgjengelighet omfatter både fysiske, sosiale/livsfase og sosioøkonomiske forhold.

Når det gjelder fysiske hindre ser vi fortsatt at det er gjenstår et tilretteleggingsarbeid i universell utforming både i bygg og anlegg.

Når det gjelder sosiale/livsfase – forhold vil vi understreke de utfordringene samfunnsdeltakelse og aktivitet enkelte kan ha ut fra manglende digitale kunnskaper/ferdigheter. Her er det svært viktig at Namsos kommune samarbeider med alle gode krefter slik at en kan nå flest mulig med bistand og kursing.

De sosioøkonomiske forhold, og en voksende andel familier i fattigdom og vedvarende lavinntekt (satt til 12,1 % i oppvekstplanen), er i dag en stor faktor som hindrer deltakelse for barn og unge. Namsos Frivilligråd vil understreke viktigheten av at ordninger med fritidskonto, friplasser og gratisaktiviteter opprettholdes. Det er viktig at Namsos kommune tar på seg ledertrøya i arbeidet med å lede og tilrettelegge dette arbeidet.

Planen beskriver «Frivilligheten som Inkluderingsarena». Dette er både riktig og viktig. Utfordringene synes å være organisering, informasjon om tilbud ut til definerte målgrupper og arena/rom.

Namsos Frivilligråd vil understreke betydningen av de punktene som listes opp i planen i dette arbeidet:

• Viktig å legge bedre til rette for inkluderende møteplasser og lavterskeltilbud for alle i hele kommunen.
• Kostnader til deltakeravgift, transport og utstyr er barrierer for deltakelse for mange.
• Positivt med gratis kulturaktiviteter på biblioteket. Ønsker i tillegg ungdomsrettede tilbud.
• Lag og foreninger ønsker mer samarbeid med kommunen for å styrke integrering av innvandrere og flyktninger i kulturlivet.
• Behov for bedre kollektivtilbud i hele kommunen for enklere å kunne delta.

I Kap 4.2 Kultur for frivillighet, beskrives omfang, mangfold og betydning for kulturlivet

Namsos kommune. Vi har et mangfoldig utvalg av lag og foreninger som bidrar til mye aktivitet. Over 200 lag og foreninger skaper hver dag opplevelser, møteplasser, arrangementer og aktivitet i hele kommunen.

Det er sentralt i planen at kommunen skal bidra til å ivareta og utvikle aktivitet og omfang i frivilligheten.

Frivilligrådet vil understreke betydningen av kommunens rolle. Det er viktig at kommunen setter av og fordeler tilstrekkelige midler til lag og foreninger slik at aktiviteter kan videreutvikles. Vi er enige i at prioriterte grupper er barn og unge og aktiviteter som bidrar til økt inkludering. Videreutvikling av Frivilligsentraler er svært viktig.

Med Frivilligplakaten presiserer Namsos kommune hvilke verdier og hvilken rolle kommunen skal ha i frivilligpolitikken. Dette er svært bra.

Videre i Kap 4 drøftes mangfoldet i kommunens kulturliv med de utfordringer, muligheter og tiltak en ser.

Frivilligrådet vil her kommentere noen forhold.

• Vi vil understreke mangelen på egnede lokaler og lokale med universell utforming som bidrar til redusert aktivitet og inkludering
• Vi vil understreke utfordringene knyttet til å nå fram til aktuelle målgrupper med informasjon og invitasjon om å delta i aktivitet eller være medlemmer.
• Vi vil understreke behovet for at kommunen ivaretar en rolle med tilrettelegging, koordinering og støtte. Det er behov for en «sekretær» for frivillig kultursektor.
• Vi vil understreke behovet for økonomisk støtte til aktivitet og prosjekter i samsvar med Frivilligplakaten.

I planen drøftes både situasjonen ved den uavklarte situasjonen ved Namsos Samfunnshus og situasjonen ved Fellesprosjektet.

Frivilligrådet vil presisere at Samfunnshusets fløy mot Festplassen de siste årene har vært svært gode lokaler for mange aktiviteter. Inntil andre lokaler eventuelt er tilgjengelige er det viktig at dette alternativet opprettholdes.

Frivilligrådet vil videre uttrykke bekymring for kostnadene knyttet til realisering av Fellesprosjektet. I planen pekes det på intensjonen og de mulighetene prosjektet skal realisere. Frivilligrådet er bekymret for de økonomiske konsekvensene prosjektet vil føre til for frivillig kultursektor ut fra 2 forhold. Kommunens økonomiske belastning vil kunne medføre redusert kommunal støtte til lag og foreninger - økt kamp om knappe midler for lag og foreninger.  Det andre momentet er at tilgang og leie av lokaler vil bli vanskelig både ut fra ledighet og ut fra kostnad.

Konklusjon:

Samspillet mellom kommune og frivilligheten er en viktig politisk debatt i dagens velferds-Norge. Stor aktivitet i lag og foreninger er viktig for folkehelsa. Frivilligheten bidrar med et mangfold av aktiviteter som bidrar til å styrke offentlige velferds- og omsorgstjenester for mange. Her vil vi understreke at lag, foreninger og frivillighet ikke kan erstatte kommunale ansvarsområder, men være viktig tillegg og suplement.

Namsos Frivilligråd mener «Kulturplan- Temaplan for kultur, idrett og frivillighet» -er et godt planverktøy som beskriver, definerer og har forslag til det som skal være kommunens frivillighetspolitikk innen kulturfeltet.

Vi synes det er bra at det i planen drøftes sentrale utfordringer som tilgang til lokaler og arenaer, informasjon (det å nå ut til målgruppe) og støttetiltak.

Det er behov for at kommunen opprettholder sitt engasjement når det gjelder støttefunksjoner og koordinering.

Namsos Frivilligråd er redd investeringer vil kunne redusere kommunens støttefunksjoner til frivilligheten og dermed bidra til redusert aktivitet.

Sammen skaper vi muligheter. Tilrettelegging av arenaer og møteplasser. Kultur, inkludering og felleskap. Hvem ønsker ikke å bo i en kommune med denne temaplan for kultur, idrett og frivillighet! Vi vil gjøre vårt for å leve opp til denne temaplanen.

Jeg sitter i styret i demensforeningen, men dette er kommentarer fra meg som privatperson da demensforeningen ikke har vært samlet i høringsperioden.

Helhetlig sett er kulturplanen god og synliggjør kommunenes mål og planer innenfor området på en god måte. Når det er sagt, er det også en del ting som savnes eller kanskje kunne vært løst på en annen måte.

1. Jeg tror planen hadde blitt ryddigere om man hadde et eget overordnet dokument som beskriver kommunens frivillighetspolitikk/strategi. Det ville ha synliggjort politikken/strategien på en bedre måte, og vært mer tilgjengelig enn når det er inkludert i kulturplanen.
2. En definisjon av «frivillighet», «frivillige» og «frivillige organisasjoner» savnes. Begrepene frivillighet og lag /foreninger brukes delvis som synonyme begreper, delvis som forskjellige ting, for eksempel nederst side 12: «Gi mulighet for uorganiserte og organiserte aktiviteter for alle i samarbeid med frivillighet, lag og foreninger». Er lag og foreninger noe annet enn frivillighet?  Definisjonene bør stå i kap 5 sammen med andre definisjoner. Frivillighet Norge henviser til ILO`s definisjon som definerer frivillig arbeid som «ikke-obligatorisk arbeid, det vil si tiden en person bruker på å utføre en eller flere aktiviteter – enten gjennom en organisasjon, eller direkte overfor andre utenfor egen husholdning – uten å ta betalt». Videre står det: «Definisjonen vektlegger at frivillig arbeid innebærer at tjenesten eller aktiviteten blir foretatt uten at det utbetales lønn. I tillegg må aktiviteten være til fordel for samfunnet, miljøet eller til andre enn nære slektninger eller andre som kan regnes til egen husholdning». Slik jeg forstår det defineres frivillige som personer som gjør noe for andre, d.v.s.personer som driver en virksomhet til beste for andre, men jeg kan ta feil.
3. Undertittelen på kulturplanen er Temaplan for kultur, idrett og frivillighet. Dette klinger ikke godt. I innledningen listes opp ulike områder som planen omfatter. Her står det  kunst,…., frivillighet, idrett, friluftsliv og fritidsaktiviteter. Handler ikke idrett og delvis også kultur om frivillighet?, På s. 9 under strategier står det « Øke forståelsen av kulturens og idrettens betydning…..» som to forskjellige ting. Er ikke idrett en del av kulturen?
4. Hvor finner vi eksempler på det en kan kalle humanitære organisasjoner/lag/foreninger? Det er viktig at frivillige organisasjoner/lag/foreninger kjenner at de er en del av kulturplanen. Under Fellesskap og møteplasser er det listet opp medlemmer i ulike organisasjoner med unntak av idrett. Her nevnes ingen av de humanitære organisasjonene som for eksempel røde kors, saniteten, nasjonalforeningen for folkehelse eller interesseorganisasjoner for ulike lidelser. Dette er organisasjoner/foreninger som driver frivillig arbeid og har lokallag. Hvorfor nevnes ikke medlemmene i disse lag og foreninger? I første avsnitt s. 10 nevnes eksempler på aktiviteter som omfattes av frivilliges innsats. Her nevnes heller ingen eksempler på det en kan kalle humanitære organisasjoner.
5. Hovedmålet i kulturplanen er at « I Namsos kommune skal alle ha mulighet til å oppleve, skape og delta i et inkluderende og mangfoldig kulturliv». Vi vet at antall personer med demens vil øke dramatisk framover i tid, og at kommunen er forpliktet på å tilby aktivitetstilbud tilpasset den enkeltes behov. Mange vil ikke kunne nyttiggjøre seg digital informasjon, og vil heller ikke kunne delta på en del ordinære aktiviteter uten følge. Hvordan vil kommunen bidra til at personer med kognitiv svikt får tilbud om aktiviteter tilpasset sin tilstand?

Sametinget ønsker med dette å takke for muligheten for å komme med innspill til Namsos kommune temaplan for kultur, idrett og frivillighet. Sametinget har lest den foreslåtte teksten for planen med stor interesse og ønsker å bidra med følgende innspill;

For det første anerkjenner Sametinget at det samiske perspektivet er nevnt i planarbeidet, og at Namsos kommune tydelig anerkjenner den samiske tilhørigheten i kommunen i dette planarbeidet. Når det er sagt, så er også Sametinget tilfreds med at Namsos kommune innser denne planens begrensinger nå det gjelder å skissere den samiske kulturens tilstedeværelse og omfang i denne kommunale temaplanen. Sametinget vil derfor oppfordre kommunen til å ta nærme denne utfordringen med flere ressurser og i dialog med det samiske miljøet.

I år har sannhets- og forsoningskommisjonen kommet med sin rapport, og i den rapporten har det kommet opp en del historiske fakta som også angår Namsos kommune. Blant annet har leder for samisk arkiv, Inga Marja Steinfjell, skrevet en kronikk for Morgenbladet som Sametinget kan anbefale: http://girji.info/ingermarjas.pdf?fbclid=IwAR32xr-RSH3i7RMzbw4NQ94kMsvqvcJ805- saDUdShosxFI_rUGg5v6n_pg

Det samiske, og i særskilt det sørsamiske miljøet har store forventinger til at den norske offentligheten tar sannhets- og forsonings kommisjonenes rapport på alvor og at bl.a. kommuner innleder dialog med det samiske miljøet, for på den måten å starte en forsoningsprosess blant annet med utgangspunkt i kultur, idrett og frivillighet som det her er snakk om. Dette er en ganske stor oppgave og det er mange måter å løse dette på, men Sametinget vil på det sterkeste oppfordre Namsos kommune til å se nærmere på hvordan dette kan løses og gjerne utover denne temaplanen som det her er snakk om.

Sametinget ønsker Namsos kommune lykke til med dette arbeidet.

Namsos kommune er i ferd med å utarbeide en kulturplan som kan komme til å bli et godt redskap de kommende årene. Trøndelag fylkeskommune finner det positivt at FNs bærekraftsmål legges til grunn for planen. Bærekraftsmålene kunne blitt synliggjort bedre i prioriteringsarbeidet, også der tiltak vil kunne utfordre klima, miljø og bærekraft.

Planen favner bredt og legger derfor til rette for å se på flere perspektiver i innbyggernes liv på tvers av tradisjonelle siloer. Planen er relativt komprimert med tanke på hvor bredt den favner, og lenker til datagrunnlag og eksterne ressurser er derfor et godt grep for å kunne gå mer inn i enkelttema. Det er også et godt grep at planen skal komplimenteres med mer definerte handlingsplaner, slik at man får et planhierarki. Høringsinnspillet er til en viss grad preget av at man dermed ikke har muligheten til å se helheten, da handlingsplanene ikke er utarbeidet og det ikke foreligger eksempler på hvordan slike skal utformes.

 Når planen favner så bredt savnes det noen prioriteringer. Planen har åtte innsatsområder. For hvert innsatsområde er det utarbeidet strategier eller delmål for hva kommunen skal gjøre og hva andre skal bidra med. Samlet oppsummeres mellom 30 og 40 strategier eller delmål for kommunen. Her burde det vært prioritert, som et minimum innenfor en kortere tidshorisont.

 Det pekes f.eks. under innsatsområde 4.4 Ung kultur på at 55 prosent av ungdomsskoleelevene i Namsos er med i en fritidsorganisasjon, noe som er betydelig lavere en del enn i landet som helhet, og at det i perioden 2017 til 2021 har vært en markant nedgang på 11 prosent. Planen fremhever dette som en utfordring. Hvorvidt dette er en problemstilling som er prioritert i tiden fremover er imidlertid vanskelig å se ut av planen.

 Prioriteringer kan da slik Trøndelag fylkeskommune ser det alternativt nedfelles i arbeidet med handlingsplaner, der handlingsplaner på prioriterte områder blir mer omfattende enn handlingsplaner for områder som ikke prioriteres i like stor grad. Eventuelt at handlingsplanene får slagside mot enkelte problemstillinger innenfor handlingsplanenes tematiske nedslagsfelt.

Det kan med fordel implementeres resultat-/styringsparameter i kulturplanen. Når det slås fast at kommunen skal være en god samarbeidspartner for det profesjonelle kunst- og kulturfeltet under innsatsområde 4.8 Profesjonell kunst og kultur, vil fastsatte parameter for å vurdere både måloppnåelse og for valg/styring av ressursallokering/tiltak være å anbefale. Om dette ikke inngår i kulturplanen kan det alternativt inngå i handlingsplanene.

 Kulturarv

Kulturarvsfeltet synes generelt å være lite fremtredende i planen, til tross for at kommunen har mange kulturminner/kulturmiljøer, profesjonelle kulturarvsinstitusjoner og et betydelig frivillig engasjement gjennom f.eks. historielag og venneforeninger/museumslag. Kompetansemiljøet i tilknytning til restaureringen/vedlikeholdet av Spillum Dampsag & Høvleri kan være en ressurs for kommunen på et bredere felt, men er ikke nevnt. Definerte ambisjoner utover en viktig satsning på det sørsamiske perspektivet er lite tydelig under planens innsatsområde 4.7 Kulturarv, f.eks. når det gjelder videre utvikling av Namdalsmuseet. Strategier som å samarbeide med relevante aktører for å styrke regionbyen Namsos med kulturarven som ressurs blir relativt diffuse i denne sammenheng. Dette kan sees i sammenheng med manglende resultat-/styringsparameter.

Innledningsvis i planen beskrives Namsos kommune som en del av det sørsamiske området og kommunen beskriver at ivaretagelse av det sørsamiske språket og kulturen er viktig for kommunens identitet, men vi finner ikke igjen perspektivet i selve planen. Det bør komme tydeligere frem.

 Idrett og fysisk aktivitet

Det er fortsatt store forventninger til medfinansiering av anleggsutbygging, og overskuddet fra Norsk Tipping holder ikke tritt med søknadssummene fra klubber og kommuner. Det er derfor svært viktig at anlegg blir bygget ut ifra realistisk behovsvurderinger.

 Fylkestinget vedtok i 2020 nye mål og retningslinjer for tildeling av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i Trøndelag. I de nye retningslinjene er det en tydeligere prioritering av barn og unge som viktigste målgruppe. Det er stilt krav til behovsvurderinger og planforankring, og at anleggene skal planlegges og driftes med mål om økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft.

Det må derfor henvises til disse nye retningslinjer, og de må også tas hensyn til i kommunens planarbeid. Vi kan ikke se at det er gjennomført grundige analyser på anleggstilgang, sett opp mot befolkningsutvikling og lokal aktivitetsprofil.

Alle anlegg som søker spillemidler må være omtalt i en kommunal plan som er utarbeidet etter prosesskravene i plan- og bygningsloven. I tillegg skal de største idrettsanleggene være prioritert i en plan vedtatt av idretten. (Store idrettsanlegg defineres som anlegg med en samlet kostnad på minimum 10 millioner kroner.) Både retningslinjer og sjekkliste kan lastes ned fra www.trondelagfylke.no/spillemidler

 Det kan være ressurs og bruksmessig gunstig at flere kommuner går sammen om å bygge og drifts idrettsanlegg det ellers ville være vanskelig å realisere innenfor én kommune. Interkommunale muligheter og planer må derfor omtales i en slik plan.

 Fylkeskommunen godkjenner altså ikke nye søknader fra spillemiddelordningen, uten at prosjektene er omtalt i en kommunal plan for perioden. Vi ber derfor om en oppdatert beskrivelse på hvordan dette er løst. Fylkeskommunene kan bistå med veiledning, og vi kan også deltar på prosjekt-/ folkemøter ved behov.

Friluftsliv

Det er nå igangsatt et nasjonalt prosjekt med formål å fremme kartfesting, planlegging, og opparbeiding av stier og løyper i kommunene. Det overordnede målet med prosjektet er å få flere ut på tur.

For å oppnå dette kreves tilgang til gode og attraktive stier og løyper og gjerne nært der folk bor.

Det er derfor et ønske at også Namsos skaffer seg en slik oversikt for å kunne være mer treffsikker i sine prioriteringer.

 En slik prosess vil altså kunne synliggjøre hvilke stier og løyper som skal bygges, oppgraderes eller evt. legges ned. Kommunene kan søke på inntil 75.000 kroner til dette arbeidet.

Det er nå 28 trønderske kommuner som har søkt og fått midler til et slikt arbeid.

Se www.trondelagfylke.no/ferdselsareprosjektet

 Frivillighet

Hvis frivilligheten skal bli en enda viktigere del av sivilsamfunnet, må kommunen i større grad sørge for at det er ressurser til å sette frivilligheten i et fungerende system. Det er viktig å poengtere at  frivillig arbeid skal være på frivillighetens premisser og skal ikke erstatte kommunale oppgaver, men et supplement. Ifølge Frivillighet Norge oppgir 55% av deltakere i en spørreundersøkelse at de ikke har blitt spurt, som den viktigste barrieren for at de ikke deltar i frivillig arbeid. Dette viser at det finnes et stort urealisert potensial for frivillighet.

 Bibliotek

Dette ser ut som en godt gjennomarbeidet og strukturert temaplan der bibliotekets rolle er tydeliggjort gjennom hele planen - som arena og møteplass for demokrati, kunnskap, kompetanse og inkludering og med tanke ulike alders- og brukergrupper.