Oppsummering

Å løfte fram barns stemme og å se Namsos ut fra et “barneperspektiv” åpner for andre refleksjoner enn om man ser fra et “voksenperspektiv. Barn måler verden med kroppen og finner veier til bevegelse og lek om det er tilrettelagt for det eller ikke. Barn kan oppleve seg invitert til å løpe, i møte med en lang korridor eller en åpen slette eller til å klatre i møte med 38 et gelender eller et tre. Bevegelse, fantasering og lek er barnets kroppslige svar på det å være og ha det godt i verden.

Ut fra samtalene ser vi at det å gjøre noe sammen med andre og folk barna kjenner er viktig. Å skape muligheter for gode samvær både ute og inne spiller på lag med forskningsmaterialet. I samtalene og i fortellinger når de tegner, gir barna uttrykk for glede over det som allerede er, men de deler også en fantasifull forventning om hva som kunne ha vært. Forslagene de kommer med spenner fra det konkrete og enkle, til det absurde, grandiose og utrolige. Som svar på spørsmål om hva barna ønsket seg for Namsos kommune, svarte en jente på tre år “Et strykejern, for å stryke skjorter og klær.” En annen svarer “Jeg vil se regnbuen hver dag!” Med utgangspunkt i barnas stemmer foreslår vi å styrke allerede eksisterende tilbud som svømmehall (Oasen) og arbeidet som skjer på biblioteket.

Vi foreslår at en slik satsning får konsekvenser for utforming av bygg og fysiske tilbud så vel som en styrkning av kompetanse og ressurser på personalsiden. Videre foreslår vi at det bygges og legges til rette for områder hvor barn og familier kan treffes, som lekeplasser, gapahuk og friområder som inviterer til bevegelse, lek, fortellinger og samvær. Dette inkluderer praktisk utforming med bålplass, benker og stier, men også fantasifulle element som overrasker og setter fantasien i sving.

Festplassen i hjertet av Namsos by oppleves i liten grad til å invitere til barns kroppslige utfoldelse og deltagelse, og det uttrykkes et behov for å utbedre denne mulige sosiale møteplassen og lekarena basert på barns perspektiv.

Vi anbefaler at arkitekter, ingeniører, landskapsarkitekter og kunstnere presenteres for en slik barnlig tenkning tidlig i prosessen, slik at de får mulighet til å la seg prege av disse perspektivene i arbeidet som en del av det helhetlige bilde.

Les hele rapporten - litteraturhenvisninger finner du på siste side. (PDF, 2 MB)