Tematikker i tegninger og samtaler med barna

Skli og bade Bading og sklier forekommer svært ofte sammen både i tegningene til barna og i loggene fra samtalene. Her figurerer høye stiger som fører opp til fantastiske sklier som etter sving og loop ofte ender i et basseng fylt med vann. I samtalene er det tydelig at barna liker å bade. I kaldt eller varmt vann, inne eller ute. Dette er et av temaene som vekker barnas engasjement. Stemningen som oppstår når vi snakker om disse tingene er som oftest høy og gledefylt.

Tegning: Vannsklie med diskolys og basseng.

Aktiviteter ute

Aktiviteter ute er noe som går igjen i ulike variasjoner. Når barna forteller om lekeparker og lignende, nevnes hopping på trampoline, sklier, zipline, huske, klatrestativ, tårn og lekebåter. Aktiviteter i naturen går også igjen, som å klatre i trær, på tur i skogen, gå til lavvo, bålplass og tenne bål. En forteller at hun elsker å gå i oppoverbakke. Mange av barna liker å gå på ski og ake. Flere av de forteller at de liker å fiske, gjerne fra båt, og kan navnet på mange fiskesorter. Noen har vært med på jakt og/ eller har familiemedlemmer som jakter.

Danse

Dans er en av tematikkene som er fremtredende i materialet. Hvis temaet ikke dukker opp av seg selv i samtalen og vi spør om de liker å danse, kommer responsen med glade tilrop. Dans har derfor fått en egen overskrift. Dans er nært forbundet med musikk også i dette materialet, og en av barna har tegnet lydbølgene som går gjennom luften og setter i gang bevegelsen. De forteller at et av stedene de kan danse er på biblioteket.

Tegning: Meg som danser.

Frydefulle saker og fantasi

Frydefulle saker og fantasi er en tematikk som inneholder spennende saker og ting som fremkaller positive følelser av fryd, og følelser som er mer skrekkblandet og spenningsorientert. Her er det monster, troll, spøkelser, diamanter, krystaller, skatter, is og godteri og et par tilfeller av rydderakett.

Kjøretøy og maskiner

Maskiner og kjøretøy er tema i flere av samtalene og synlig i mange av tegningene. Her finnes traktor, gravemaskin, båt, bil og snøskuter. Maskiner og kjøretøy er mer fremtredende i guttenes tegninger enn i jentenes. Som oftest er kjøretøyet eller maskinen knyttet til en relasjon, som morfar sin traktor, pappa sin traktor, båten til onkel etc.

Dyr og naturfenomen

Regnbue og sol går igjen så ofte i tegningene at vi lurer på om det er noe barn først og fremst liker å tegne, eller om det faktisk er noe de har en sterk bevissthet om og som de liker. Regnbue tegnes i ulike variasjoner, som vist under. Torden og uvær er også sortert innunder dette tema. Dyr i ulike varianter som katt, hest og hund og er med i samtalen, men også synlig i flere av tegningene sammen med mer utrolige dyr som nesedyr og dinosaurer.

Relasjoner og gjøre noe sammen

Flere av barna refererer til aktiviteter som er knyttet til samvær med familie og en eller flere slektninger. Foreldre og søsken blir ofte tegnet. Andre slektninger blir snakket om som mormor, morfar, onkel eller tante etc. Når barna forteller om slektninger så handler det gjerne om aktiviteter de gjør sammen, som båttur, hyttetur, kjøre traktor, sykkel og fiske. Familie tegnes og knyttes noen ganger til aktiviteter, som å være i huset sitt, dra på hytta og se på dyr, leke sammen søsken.

Bibliotek, lek og fortelling

Biblioteket er et sted som er fremtredende i materialet. Når barna forteller om biblioteket nevner de lekerom, at de kan lage ting der, konstruksjonslek av ulik art, tegne, bygge Lego, “tull og tøys” og lese bøker. De nevner også show på biblioteket.

Bord til perling på biblioteket. Tegning II: Lego

Fornøyelser (som koster penger)

Mye av samtalen dreier seg om det som finnes i nærmiljøet, men det dukker også opp aktiviteter som barna har positive erfaringer med, men som koster penger og som det krever at en reiser til. Da vi fortalte at vi kom fra Trondheim, var det mange barn som lyste opp og sa at der hadde de vært og besøkt en tante, en mormor, men helst fortalte de at de hadde vært på Pirbadet. Steinkjer var også et sted de dro til for fornøyelser, og Namsskogan dyrepark. Andre fornøyelser som ble nevnt var Leos lekeland, Rush trampolinepark, Pirbadet, Lykkeland, Hunderfossen og Kristiansand dyrepark og Kaptein sabeltann og dyrene. Barna forteller med stort engasjement, og det er tydelig at det er stas å kunne dra til disse stedene.

Digital lek og spill

Det digitale er ikke veldig fremtredende, men likevel synlig i materialet. Det digitale knyttes til en aktivitet som gjøres hjemme, og barna nevner det å se på TV og ramser opp ulike barneprogram som Paw patrol og Labyrint med Daidalos. De liker også å spille i-Pad og nevner spill som blant annet Super Mario.

Sitter i trehytta mi, spiser kake, spiller på ipad, bader og ser TV.

 

Fire overordnede kategorier og forslag til innspill

Fire overordnede kategorier og forslag til innspill På bakgrunn av disse tematikkene har vi organisert materialet i fire overordnede kategorier som er:

1) Relasjoner og sosiale aktiviteter

2) Lek og bevegelse i uterommet

3) Lek og bevegelse inne

4) Fantasifulltestetiske og sanselige blikk på verden.

Ut fra disse kategoriene har vi formulert innspill til planarbeidet i kommunen.

I. Relasjoner og sosiale aktiviteter

Hvordan dette kommer til uttrykk i materialet Familie, slekt og venner er framtredende i barnas svar om hva de liker og hvor de liker å være. Å være sammen, gjøre ting sammen, bli sett og at noen har tid til å være sammen er viktig. Som han som sa at han liker å reparere ting sammen med morfar, eller hun som liker å besøke tanten. Eller hun som sa at hun liker å være inne i huset sitt og se på stormen utenfor.

Forslag til innspill

Basert på barnas tegninger og fortellinger er et innspill å legge til rette for aktiviteter som familien kan gjøre sammen. Flere barnehagelærere i ulike barnehager løftet fram behovet for å ha sosiale møteplasser, som lekeplass, bålplass, lavvo, gapahuk der familier kan møtes være sammen og barna kan leke. Disse plassene kan være utformet med tanke på samvær og rom til at barna kan bevege seg og leke fritt. Å skape muligheter for å gjøre meningsfulle aktiviteter sammen med famille, slekt og venner og skape felles opplevelser, er med å styrke opplevelsen av tilhørighet.

II. Lek og bevegelse i uterommet

Hvordan dette kommer til uttrykk i materialet

Lek og bevegelse i uterommet er orientert om kroppslig utfoldelse og varierte aktiviteter, utfordringer og sanselige opplevelser. Å bevege seg, være kroppslig, oppleve mestring og glede ved å bevege seg gjerne raskt i ulike retninger, opp, ned, rundt, fram og tilbake, er bevegelser som barn uttrykker stor glede av å gjøre.

Eksempler her sklier og rutsje fort nedover, gjerne i vann med et stort splæsj. Allsidige lekeparker med mange aktiviteter er viktig for en allsidig kroppslig utfoldelse og der barna kan utfordres til å mestre og bli kjent med egne muligheter og grenser. I naturen finnes naturlige lekeplasser som stier, bekker, trær, greiner og variert underlag som stimulerer til lek og bevegelse.

Vi vil løfte fram det frie, fartsfylte og energiske i barnas tegninger og fortellinger i en lyst til å engasjeres i møte med sine omgivelser. Lek og bevegelse i uterommet henter også elementer fra fornøyelser der det sanselige, mangfoldige, spennende og skumle er elementer som svarer til lek og fantasi.

Forslag til innspill

I byrommet nevnes festplassen som den eneste lekeplassen, i tillegg til skoler og barnehager. Festplassen omtales av barnehagelærere som liten, lite stimulerende til variert lek og aktivitet, lite utfordrende og der foreldre må passe på barna og barna kan ikke bevege seg helt fritt. Et innspill er å lage en lekeplass som stimulerer til mer variert aktivitet og utfordringer, på et større område der barna kan bevege seg fritt og der foreldre ikke trenger å være redde for trafikk osv. Denne parken kan gjerne kombineres med grønt område med muligheter for å være et sosialt møtested med benker og bord.

Et annet innspill er et behov for lekeplasser i tettsteder utenfor Namsos sentrum. Noen lekeplasser omtales i samtaler med barnehagelærere som falleferdige og er avhengig av velforening og dugnadsinnsats. Andre steder savnes naturlekeplasser med gapahuk og bålplass. Slike lekeplasser anses også som sosialt bærekraftig og omtales som viktige sosiale møtesteder for barn og familier kan møtes.

III. Lek og bevegelse inne

Hvordan dette kommer til uttrykk i materialet

Det å leke er en sterk drift hos barna vi har snakket med. Barnehagen er en arena hvor dette kan utfolde seg og de voksne vi snakker med etterlyser flere voksne slik at de kan tilrettelegge og utvikle gode lekemiljø for barna. Mange barn trekker frem hva de liker å leke med hjemme som for eksempel bygge Lego, perling, tegne og bygge hytte av puter. Et tema som det knytter seg mange og positive fortellinger til, er tur til biblioteket. Biblioteket er referert til som et sted de kan leke, danse og låne bøker (kjøpe bøker som mange av barna sier).

Her tilbyr de kreativt verksted og de har ifølge barna en leke-kiosk der (biblioteket i Namsos) som er populær. Når vi spør barna hva de liker å gjøre på biblioteket, er det leke og danse som nevnes oftest. Det å dra ut av hjemmet eller barnehagen og komme til et annet sted med andre leker er tydelig noe barna setter stor pris på.

Dette er også en arena som barnehagelærerne vi snakker med trekker frem. Biblioteket er et sted å dra med familien eller også sammen med barnehagen. Biblioteket er en etablert arena i lokalsamfunnet som tilbyr et mangfold av kulturelle tjenester, som er synlig i samtale med barna og med barnehagelæreren.

Meg som bader.

Bading er en tematikk som barna er svært opptatt av og som må sies å være fremtredende i materialet. Bading knyttes til lek og bevegelse i uterommet, men med kort og kald sommer er det viktig å se på mulighetene for bading innendørs også. I den perioden vi snakket med barna var Oasen delvis stengt, og de hadde begrenset tilgang på opplevelser i bad. Noen av barna har vært i Pirbadet i Trondheim, eller refererer til andre bade opplevelser i forbindelse med ferie. Det skal også sies at badekar, egne boblebad og mindre hagebasseng var nevnt med entusiasme.

Bading er sanselig, og imøtekommer behovet for både bevegelse og trangen til å “splæsje”. Som et av barna sa, “Jeg elsker kliss klass”.

Forslag til innspill

Biblioteket er et sted som allerede blir brukt, både i Namsos, men også de lokale bibliotekene på Jøa og Namdalseid.

På bakgrunn av det vi hører, foreslår vi å styrke det arbeidet som biblioteket gjør. Dette er ifølge materialet et tilbud som favner bredt og som treffer både grupper fra barnehage og familier.

Biblioteket er et kulturtilbud som må karakteriseres som lavterskel tilbud, det er gratis og har et fokus på alle aldersgrupper, noe som gjør det til en arena det er lett å knytte seg til også for barna. For å imøtekomme ønsket om flere ansatte i barnehagen, samt utfordringer enkelte barnehager særlig i distriktene har med transport og det å bruke kollektivtrafikk, foreslår vi at bibliotekene får tilskudd til å tilby en som drar ut i barnehagene og følger opp bokhylla i barnehagen, eller gir innspill til lekemiljøet i barnehage eller skole. Dette kunne være en ordning hvor en så å si “lånte” en bibliotekar, en forteller en trubadur, en lekende voksen. En slik stilling kunne være besatt av en kulturarbeider, en leken barnehagelærer etc. Dette ville også kunne spille på lag med utfordringer som finnes i barnehagesektoren. De gir uttrykk for at de har mange ideer, men ikke nok folk i barnehagen til å gjøre dem.

IV. Fantasifullt, estetisk og sanselig blikk på verden

Hvordan dette kommer til uttrykk i materialet

Barnas perspektiv som kommer til uttrykk i tegningene og i utsagnene er sanselige og kroppslige. Forslagene er realistiske og noe forutsigbare, det dreier seg om rutsjebane, basseng og klatrestativ, men forslagene har gjerne en fantastisk og fantasifull vri. Skliene de 36 foreslår at bygges er overdimensjonert de «skal gå helt til havets bunn» og ha disko inni seg «så vi kan danse inni sklia». En annen foreslår regnbuesklie. Klatrestativene går helt til verdensrommet, det må være mange og i hundre etasjer malt i «alle farger» Beskrivelsene utdypes med kroppslige uttrykk, Jeg har en trampoline som går høøøøyt til himmelen fortelles mens barnet strekker seg med kroppen mot taket. I lekeparken jeg var i, har de en sklie som går sånn, viser med armen hvordan sklia går rett ned. «Da får jeg luft i magen».

Barna er opptatt av glitrende diamanter, krystaller, vakre regnbuer og stjerner. De forteller om skumle troll og monster. Disse vakre og skumle tingene er formidlet med stor innlevelse og vi fornemmer sansen for eventyr, spenning og følelse av fryd. Dette kommer også til uttrykk blant annet gjennom utsagn som «jeg elsker å sitte inne i huset mitt når det stormer utenfor». «Æ like ikke å fisk, æ e redd for krabba, at dem skal bite meg i tåa». Det skal være musikk, regnbue, godtebutikk og is-kiosk. Barna har omsorg for de voksne, og flere foreslår at det skal være en «kaffebutikk» hvor voksne kan kjøpe seg kaffe.

I samtalen kommer det frem at det er noen arenaer hvor barna opplever seg tydelig invitert, som eksempelvis biblioteket. Det er steder hvor de får lov til å ta plass og utfolde seg, steder som appellerer til fantasi og utforskning.

Forslag til innspill

Ut fra innspillene til barna vil vi foreslå at planlegging av utvikling og utforming av bygg og områder har en barnlig estetikk med som en del av bildet. Det vil si at det planlegges for små innbyggere med bevegelsestrang som trekkes mot fantasi og spennende og vakre detaljer.

Det vil ikke si at vi foreslår at det ensidig bygges på barnas premisser og ut fra barnas estetikk, men at det får utgjøre en del av vurderingen. Gjennom å utforme et lavt gelender i høyden til de minste barna, eller en sklie i fine fargersom del av en større trapp, kan de yngste barna oppleve seg invitert og inkludert. Om «diamanter» eller noe annet spennende dukker opp i en vegg, eller i bakken på en gangsti stimuleres fantasien til både barn og voksne. Vi anbefaler å utfordre arkitekter, landskapsarkitekter og kunstnere til i større grad å arbeide med slike uttrykk som en del av et helhetlig bilde.

Et forslag til å imøtekomme en praktisk utfordring med et barnlig perspektiv informert av de fire kategoriene, er knyttet til transport. Mange av barnehagene bruker kommunens busstilbud for å komme seg til og fra aktiviteter. Med økt fokus på sikkerhet opplever noen som reiser med de yngste barna at dette er krevende. “Det er det som stopper oss, det er vanskelig å komme seg av gårde på grunn av sikkerhet.” En måte å løse en slik utfordringen i tråd med barnas perspektiv, kan være å utforme en egen barnehageminibuss som barnehagen kan booke et visst antall ganger. Bussen kan ha fine farger og bilputer, eller seter spesielt for barnehagebarn. Flere av barna er svært interessert i biler, traktorer, busser og kjøretøy, så en prat med bussjåføren kan være en interessant ting i seg selv. Slik kan selve bussturen utgjøre et tilbud som har verdi ut over å være transport. Bussjåføren kan bidra med en liten fortelling, sang, eller informasjon om trafikkregler. Det kan være busstopp med vaffel eller frukt