Sørsamisk historie

Byen Namsos og Namsos kommune/ Nåavmesjenjaelmien tjïelte har navnet sitt fra den store elva Nåavmesje/ Namsen som munner ut i byen og fjordsystemet sentralt i kommunen. Kommunen omfatter tre reinbeitedistrikter og har tallrike samiske kulturminner.

Det gamle samiske navnet på elva Namsen, Laakese, forteller om en lang samisk historie i området. Laakese er et ord lånt inn i samisk fra norrønt, tilbake til vikingetida.  Kommunen og områdene rundt Namsos er et av Trøndelags største vinterbeiteområder for rein. Fra Klompen ser du ut over reinbeitedistriktene Åarjel-Njaarke sijte (Vestre Namdal reinbeitedistrikt), Tjåhkere sijte (Østre Namdal reinbeitedistrikt) og Fovsen Njaarke sijte (Fosen reinbeitedistrikt).

I hele kommunen finnes det mange samiske kulturminner, og flere ligger like ved byen. Noen kulturminner er merka og knytta til turløyper i byområdet eller i kommunen. Namdalsmuseet her i Namsos har som del av utstillinga si samiske gjenstander og to samiske bygninger, ei gamme og et stabbur, fra en samisk boplass i Lænnamarka, like nord for byen.

Kart som viser sørsamiske kulturminner i Namsos - Klikk for stort bilde

Byen Namsos har helt siden den ble grunnlagt i 1845 vært et viktig senter for handel og samferdsel. Byen var et naturlig valg for sameskole og samepolitiske møter. Den første sameskolen for Sør-Norge ble starta opp i Havika i Namsos i 1910 av norske misjonsselskaper. Skolen var privat, men fikk også offentlig støtte og var en internatskole,. Skolen hadde ubetydelig samisk innhold og sjelden samiske ansatte. Havika-skolen er en del av historien om fornorsking av samer, men skapte samtidig forståelse, vennskap og samhold mellom de ulike sørsamiske distriktene. Internatskolen var i drift fram til 1951, og hadde bare samiske elever. Mange av elevene ble konfirmert i Namsos. Derfor har mange en tilknytning til byen gjennom sin egen eller slektningers skolegang.

Beliggenheten og samferdsel var grunner til at sameskolen ble lagt til Namsos. Av samme årsak ble også Namsos et samepolitisk møtested. Flere politiske møter ble lagt til Namsos i tiåret før det første landsmøtet i Trondheim i 1917. Derfor var byen et viktig sted i tidlig samisk politisk historie. Kjente politikere som Daniel Mortenson, Elsa Laula Renberg, Martin Jonassen, John Eliassen Boere, Sanna Jonassen og Anton Jonassen var mange ganger i Namsos, og noen av dem bodde i dagens kommune. Flere av dem hadde barn på skolen i Havika.

Du finner denne informasjonen også på en informasjonstavle på byfjellet Klompen, i tillegg er det ei informasjonstavle hos Namdalsmuseet. Der kan du se nærmere på utstillingene og høre mer om samisk historie i området.   

Publisert 03.08.2023 12:29
Sist endret 05.06.2024 15:11